Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

Correction to: Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

The original version of this article unfortunately contained a mistake

Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

Mer enteral ernæring til voksne intensivpasienter: En observasjonsstudie

Studiens bakgrunn: Ernæringsstøtte i form av enteral eller parenteral ernæring er viktig for å unngå underernæring hos intensivpasienten. Riktig ernæringsstøtte kan føre til redusert dødelighet, færre infeksjoner og forbedret helse-relatert livskvalitet. Retningslinjer for ernæring til intensivpasienten anbefaler enteral fremfor parenteral ernæring. En praksisregistrering av ernæringen til 20 intensivpasienter avdekket at ernæringspraksis ikke var i tråd med retningslinjene. En mulitifasettert intervensjon med flere tiltak ble utført for å endre praksis. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke om en intervensjon for å implementere retningslinjer for ernæring til intensivpasienten fører til tidligere oppstart av enteral fremfor parenteral ernæring og om kalori- og proteinbehovet blir bedre dekket med enteral ernæring. Metode: Studien er en prospektiv observasjons studie før og etter en intervensjon. Hovedresultat: Flere intensivpasienter fikk en tidlig oppstart av enteral ernæring etter intervensjonen. Færre pasienter fikk parenteral ernæring og den ble oftere startet etter dag fire i 2012-gruppen enn i 2011-gruppen. Intensivpasientene fikk mer enteral og mindre parenteral ernæring etter intervensjonen. Som følge av forbedret ernæringspraksis ble dermed en høyere gjennomsnittlig andel av kalori- og proteinbehovet dekket med enteral ernæring. Konklusjon: Denne intervensjonen bidro til endring av praksis og mer enteral og mindre parenteral ernæring til intensivpasientene

Mer enteral ernæring til voksne intensivpasienter: En observasjonsstudie

Studiens bakgrunn: Ernæringsstøtte i form av enteral eller parenteral ernæring er viktig for å unngå underernæring hos intensivpasienten. Riktig ernæringsstøtte kan føre til redusert dødelighet, færre infeksjoner og forbedret helse-relatert livskvalitet. Retningslinjer for ernæring til intensivpasienten anbefaler enteral fremfor parenteral ernæring. En praksisregistrering av ernæringen til 20 intensivpasienter avdekket at ernæringspraksis ikke var i tråd med retningslinjene. En mulitifasettert intervensjon med flere tiltak ble utført for å endre praksis. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke om en intervensjon for å implementere retningslinjer for ernæring til intensivpasienten fører til tidligere oppstart av enteral fremfor parenteral ernæring og om kalori- og proteinbehovet blir bedre dekket med enteral ernæring. Metode: Studien er en prospektiv observasjons studie før og etter en intervensjon. Hovedresultat: Flere intensivpasienter fikk en tidlig oppstart av enteral ernæring etter intervensjonen. Færre pasienter fikk parenteral ernæring og den ble oftere startet etter dag fire i 2012-gruppen enn i 2011-gruppen. Intensivpasientene fikk mer enteral og mindre parenteral ernæring etter intervensjonen. Som følge av forbedret ernæringspraksis ble dermed en høyere gjennomsnittlig andel av kalori- og proteinbehovet dekket med enteral ernæring. Konklusjon: Denne intervensjonen bidro til endring av praksis og mer enteral og mindre parenteral ernæring til intensivpasientene

Retningslinjer økte bruk av enteral ernæring til intensivpasienter

Bakgrunn: Ernæringsstøtte i form av enteral eller parenteral ernæring er viktig for å unngå underernæring hos intensivpasienten. Riktig ernæringsstøtte har vært assosiert med redusert dødelighet, færre infeksjoner og forbedret helserelatert livskvalitet. En registrering av ernæringspraksis har vist at denne ikke er i tråd med med retningslinjene. Det er behov for å finne måter som sikrer en ernæringspraksis som er basert på oppdaterte anbefalinger. Hensikt: Å undersøke om en intervensjon for å implementere retningslinjer for ernæring til intensivpasienten fører til tidligere oppstart av enteral fremfor parenteral ernæring, og om kalori- og proteinbehovet blir bedre dekket med enteral ernæring. Metode: Studien er en prospektiv observasjonsstudie før og etter en intervensjon. Resultat: Etter intervensjonen ble tidlig oppstart av enteral ernæring iverksatt hos flere intensivpasienter. Det var færre pasienter som fikk parenteral ernæring, og den ble oftere startet senere i pasientoppholdet etter intervensjonen. Som følge av at intensivpasientene fikk mer enteral og mindre parenteral ernæring etter intervensjonen, ble større andel av kalori- og proteinbehovet dekket med enteral ernæring. Konklusjon: Intervensjonen bidro til implementering av retningslinjer og en endring i praksis, som førte til at intensivpasientene fikk mer enteral og mindre parenteral ernæring

Retningslinjer økte bruk av enteral ernæring til intensivpasienter

Bakgrunn: Ernæringsstøtte i form av enteral eller parenteral ernæring er viktig for å unngå underernæring hos intensivpasienten. Riktig ernæringsstøtte har vært assosiert med redusert dødelighet, færre infeksjoner og forbedret helserelatert livskvalitet. En registrering av ernæringspraksis har vist at denne ikke er i tråd med med retningslinjene. Det er behov for å finne måter som sikrer en ernæringspraksis som er basert på oppdaterte anbefalinger. Hensikt: Å undersøke om en intervensjon for å implementere retningslinjer for ernæring til intensivpasienten fører til tidligere oppstart av enteral fremfor parenteral ernæring, og om kalori- og proteinbehovet blir bedre dekket med enteral ernæring. Metode: Studien er en prospektiv observasjonsstudie før og etter en intervensjon. Resultat: Etter intervensjonen ble tidlig oppstart av enteral ernæring iverksatt hos flere intensivpasienter. Det var færre pasienter som fikk parenteral ernæring, og den ble oftere startet senere i pasientoppholdet etter intervensjonen. Som følge av at intensivpasientene fikk mer enteral og mindre parenteral ernæring etter intervensjonen, ble større andel av kalori- og proteinbehovet dekket med enteral ernæring. Konklusjon: Intervensjonen bidro til implementering av retningslinjer og en endring i praksis, som førte til at intensivpasientene fikk mer enteral og mindre parenteral ernæring.Increased use of enteral nutrition for critical care patients after implementation of guidelines Background: Nutritional support with enteral or parenteral nutrition is important to avoid malnutrition in critically ill patients. Proper nutritional support to critically ill patients can lead to reduced mortality,fewer infections and improved health-related quality of life. A survey of the nutrition practices revealed that feeding practices were not in adherence with the guidelines. Objective: The purpose of this study is to examine whether an intervention to implement nutrition guidelines for critical care patients leads to earlier initiation of enteral nutrition instead of parenteral nutrition, and improved adequacy of calorie and protein requirements with enteral nutrition. Method: The study is a prospective observational study before and after an intervention. Result: More critical-care patients received an early initiation of enteral nutrition after the intervention. Fewer patients received parenteral nutrition which was more often initiated after day four following the intervention. Critical care patients received more enteral and less parenteral nutrition after the intervention. As a result of improved nutrition practices, a higher average percentage of calorie and protein requirements were met. Conclusion: The intervention led to implementation of guidelines and a change in practice that led to more enteral and less parenteral nutrition to critical-care patients. Key words: Critical care, nutrition, quantitative study, evidence based nursing, qualit

Use of social media for communicating about critical care topics: A Norwegian cross-sectional survey

Background Social media (SoMe) might be an alternative platform for communicating critical care topics to implement evidence‐based practice in the intensive care unit (ICU). This survey aims to describe ICU nurses’ and physicians’ use of SoMe in general, and their perception of using closed Facebook‐groups for receiving content on critical care topics. Methods A cross‐sectional, web‐based, anonymous survey was distributed to ICU physicians and nurses in four ICUs in autumn 2017 via an email‐campaign. Descriptive statistics with rates, percentages and median numeric rating scale (NRS) scores, interquartile ranges are presented. Results The response‐rate was 64% (253/ 394) including 210 nurses and 43 physicians. Overall, 93% had a SoMe‐profile, and 77% had a profile on more than one network site. Facebook was the most used social network site, with 87% having a profile. Totally, 68% were daily users, but more nurses used Facebook daily vs physicians (81% vs 60%, respectively, P = 0.006). Nurses were also more positive toward being members of closed Facebook‐groups aimed to exchange content on critical care topics (median NRS 9 (6‐10) vs 6 (3‐9), respectively, P = 0.014). Conclusion The majority of ICU nurses and physicians were active SoMe users, mainly for personal purposes, and Facebook was the most popular SoMe. Nurses used Facebook daily more frequent and were more positive toward content on critical care topics on Facebook than physicians. These findings might be relevant to customize future communication about critical care topics via SoMe

Multifaceted intervention including Facebook-groups to improve guideline-adherence in ICU: A quasi-experimental interrupted time series study

Background: The impact of social media, with its speed, reach and accessibility, in interventions aimed to improve adherence to guidelines such as assessment of Pain, Agitation/Sedation and Delirium (PAD) in intensive care is not described. Therefore, the primary objective of this quality improvement study was to evaluate the impact of a multifaceted intervention including audit and feedback of quality indicators (QI) via Facebook-groups, educational events and engagement of opinion leaders on adherence to PAD-guidelines in four ICUs. Methods: A quasi-experimental interrupted time series study with eight monthly data points in the two phases Before and Intervention was designed. Proportion of nursing shifts with documented PAD-assessment (PAD-QIs) were retrieved from the electronical medical chart from included adult ICU patient-stays in four participating ICUs. Difference between the two time periods was assessed using generalised mixed model for repeated measures with unstructured covariance matrix, and presented as Beta (B) with 95% confidence interval (CI). Results: Finally, 1049 ICU patient-stays were analysed; 534 in Before and 515 in Intervention. All three PAD-QIs significantly increased in Intervention by 31% (B = 30.7, 95%CI [25.7 to 35.8]), 26% (B = 25.8, 95%CI [19.4 to 32.2]) and 34% (B = 33.9, 95%CI [28.4 to 39.4]) in pain, agitation/sedation and delirium, respectively. Conclusion: A multifaceted intervention including use of Facebook-groups was associated with improved guideline-adherence in four ICUs, as measured with process PAD-QIs of PAD assessment. Further research on use of social media to improve guideline adherence is warranted, particularly as social distancing impacts clinical education and training and new approaches are needed