Langmyhr, Eyolf

Losnegard, Norvald

Madsen, D.

Norwegian Bokmål

NORA - Norwegian Open Research Archives

Oppdrettstorsk, kvalitet og anvendelse. II. Lagringsdyktighet i is

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

r* *as @m*" * p==, g3 e: g k '  l4 ,#f4*, d- *&@ ed " w 2  Nr. 12/86 OPPDRETTSTORSK, KVALITET OG ANVENDELSE 11. LAGRINGSDYKTICHET I IS NFFR - NR. V 709.001 LOJNEGARD, N., LANGMYHR, E. OG MADSEN, D. OPPDRETTSTORSK, KVALITET OG ANVENDELSE 11. LAGRINGSDYKTIGHET I IS NFFR - NR. V 709.001 LOSNEGARD, N., LANGMYHR, E. OG MADSEN, D. FISKERIDIREKTORATET AVDELING FOR KVALITETSKONTROLL SENTRALLABORATORIET BERGEN, DESEMBER 1986 INNHOLD side SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER Pravef isk Islagring av fisk Opparbeiding av prever Opparbeiding av ekstrakt Analysemetoder RESULTATER DRØFTING Kjemiske analyser Fysikalske analyser Sensoriske analyser Mikrobiologiske undersekelser LITTERATUR SAMMENDRAG Denne Rapport 11, av en serie på 3 rapporter, tar for seg fiskens kvalitetsutvikling under iclagring. Fra de ki~emiske, fysikalske, sensoriske og mikrobiologiske undersekelsene kan utledes følgende: - Trioksinnholdet er på alle stadier høyest hos villtorsk. Det er ellers små forskjeller mellom prøvevariantene når det gjelder de kjemiske kvalitetskriteriene TMA, DNA, tot. fl. N og hypoxantin. - pH stiger med lagringstiden hos samtlige prøver, men pH- nivåene er forskjellige. Villtorsk: pH 6,70-6,95, ikke- sultet oppdrettstorsk: 5,99-6,34, sultet oppdrettstorsk: 6, 08-6, 42. - Ikke-sultet oppdrettstorsk har et lavere torrymetertall enn de øvrige prøvene etter 13 degn i is. Dette skulle indikere en svakere kvalitet, men de kjemiske funn gir ikke grunnlag for en slik konklusjon. - Det er små forskjeller mellom sultet og ikke-sultet opp- drettstorsk når det gjelder de kjemiske og fysikalske para- metrene. - Det er funnet klare forskjeller mellom villtorsk og opp- drettstorsk når det gjelder lukt, smak, farge og konsistens. Oppdrettstorskens avvik fra det som oppfattes som normalt for torsk karakteriseres ved syrlig lukt og smak, kalkaktig, gråhvit farge og en tråere konsistens. Den tråere konsis- tensen har sammenheng med oppdrettstorskens lave pH. - Villtorskens totalkvalitet bedømmes å være bedre enn opp- drettstorskens den første halvpart av lagringstiden, men dette utjevner seg den siste del av lagringen. - Den mikrobiologiske tilstand under islagringen er likeverdig for samtlige prøvekategorier. - Både de kjerniske,sensoriske og mikrobiologiske resultatene indikerer at lagringsdyktigheten i is er jevngod for alle prøvevariantene. INNLEDNING Dette er Rapport I1 under prosjekt NFFR-Nr. V 709.001. Nærmere omtale av prosjektets bakgrunn og målsetting er gitt i Rapport I (Losnegard, Lanymyhs, Madsen, 1906). Rapport I beskriver kvalitetsutviklingen under islagring av ikke- sultet og sultet oppdrettstork i sammenlikning med villtorsk som referanse. Utviklingen felges ved hjelp av kjemiske, fysikalske, bakteriologiske og sensoriske analyser av prever uttatt etter henholdsvis 1, 3, 6, 9 og 13 døqns lagring i is. Undersekelsene er gjennomført med økonomisk stette fra Norges Fiskeriforskningsråd. MATERIALE OG METODER Prevef isk Opplysninger om prevefisk, fiskefor og preveuttak er nærmere angitt i Rapport I (Losnegard, Langmyhr, Madsen, 1986). Som nevnt ble fisken sløyd ved uttak, iset i kasser og transportert til Sentrallaboratoriet. Fisken ble fordelt på en islagringsserie og en fryselagringsserie. Islagring av fisk Kasser med iset fisk ble oppbevart på kjelerom ved 3 O C ,  og is ble etterfylt etter behov. Opparbeiding av prever Prøver til analyse ble uttatt etter henholdsvis 1, 3, 6, 9 og l3 døgns lagring i is. Til hvert analysepunkt ble uttatt 3 fisker. Preve til mikrobiologisk undersøkelse ble tatt ut før filetering av fisken. Deretter ble skåret ut en prøve på 50-100 g fra hver filet fra tykkfisk nærmest nakke til sensoriske undersokelse. Resten av filetene ble malt sammen og brukt til kjemiske og fysikalske analyser. Opparbeiding av ekstrakt Ekstrakt for bestemmelse av TMAO-N, flyktige aminer og hypoxantin ble fremstilt som angitt i Rapport I (Losnegard, Langmyhr, Madsen, 1986). Analysemetoder pH, totalt f lyktiq nitroqen (Tot. fl. N )  oq trimetylaminoksyd- nitroqen (TMAO-N1 er bestemt som angitt i Rapport I (Losnegard, Langmyhr, Madsen, 1 3 8 C ) .  Dimetylamin-N (DNA-N). I prever fra uttak 5.2. ble DMA bestemt kolorimetrisk. Zentrallaboratoriets metode nr. 22. (Central- laboratoriet, 1979). I prever fra de øvrige uttakene ble DNA bestemt ved Technicon Auto Analyzer. (Ruiter og Weseman, 1976). Hypoxantin: 20 ml ekstrakt er tilsatt 0,720 ml 30% KOH (til ca. pH 5) og fortynnet til 5 0  ml med vann. Hypoxantin er bestemt v e d  HPLC. Kolonne: RP-8, 25x4,6 mm. Partikkeldiameter: 10 um. Mobil fase: 85% 0,01M KHeP04, 8% MeOH og 7% HeO, 1,2 ml/min. Rom- temperatur. Torrymetertall ble målt ved hjelp av GR Torrymeter som angitt av Jason og Richard (1975). Hvert tall representerer gjennomsnittet av måleverdiene for J ~ndividuelle fisker. Trimetylamin-N (TMA-N) er bestemt ved Technicon AutoAnalyzer (Ruiter og Weseman, 1976). Totalt antall levende bakterier er bestemt ved utsæd på Plate count agar og inkubasjon ved 30°C i ca. 72 timer. Sentral- laboratoriets metode nr. 41. (Sentrallaboratoriet, 19791. Sensorisk analyse. Prøver av 50-100 g islagret fisk ble dampkokt i aluminiumsfolie i 15 minutter. Hver av de 6 dommerne fikk en prøve av hver variant. Prøvene var kodet. Dommerne ga poeng fra l til 9 for følgende 12 egenskaper samt for totalkvalitet: 1. Fersk fisk: luktinntrykket som karakteriserer fisken som fisk, men fersk. 2. Gammel fisk. Islagret: Lukt av anløpen fisk. Nedbrytings- produkter. Fryselagret: Lukt som forbindes med fryselagring. 3. Fremmed lukt er lukt som ikke regnes som typisk for torsk. Prøv å beskrive lukten. 4. Misfarge: Fargeavvik som skyldes behandling og/eller lagring. 5 .  Fersk fisk: Smaksinntrykket som karakteriserer fisken som fisk, men fersk. 5 .  Gammel fisk. Islagret: Smak av anløpen fisk. Fryselagring: Smak som forbindes med fryselagring. 7. Fremmed smak er smak som ikke regnes som typisk for torsk. Prøv å beskrive smaken. 8. Oppdeling: Graden av oppdeling når fisken manipuleres med tungen mot ganen. ' Fasthet: Biternotstand. Den kraften som trengs for B trykke sammen prøven ved bruk av jekslene ved ferste tygg. 10. Saftighet: Oppfatning av innholdet av væske under gjentatt tygging. 11. Tyggemotstand: Det totale tyggearbeid som trengs for å gjøre prøven klar til svelging. 12. Ettersmak: Vent gjerne litt før svar avgis. 13. Kvalitetspoeng: Bruk følgende karakterer: 3 - svært god n - meget god 7 - god Tap av ferskhet, men ingen avvikende lukt/smak G - mindre god 5 - svært lite god Største intensitet av avvikende lukt/smak som kan aksepteres ved konsum 4 - dårlig 3 - bedervet RESULTATER Tab. 1. Kjemiske og fysikalske analyser: Analyse- Degn i is: parameter Fisk 1 3 6 3 13 TMAO -N V 74 72 58 46 41 mg/100g O 44 53 44 38 33 C 52 46 45 42 36 Tat. fl. N V 11 11 10 10 11 mq/100q O 11 11 11 11 12 s 10 10 10 11 12 TMA -N V O, 07 O, 11 O, 14 O, 24 1,43 mq/100g O O, O 5  O, 07 O, 18 O, 33 O, 74 S O, 09 O, 08 O, 14 O, 30 1, 28 DMA-N V O, 07 O, 30 O, 85 O, 96 1,43 mg/ 1009 O O, 04 O, 15 0, 52 1,11 1, 41 2 O, 08 O, 20 O, 70 1,12 1, 52 Hypoxantin V 6 10 14 15 21 mg/100g O 6 7 9 13 18 S 4 8 9 10 22 Torry- V 14, 3 13, 3 12,4 11,7 10,8 meter- O 13, 8 14, O 12, O 11,7 9,o tall S 14, 3 13, 6 12, G 11,5 10,8 V = Villtorsk O = Ikke-sultet oppdrettstorsk Z = Sultet oppdrettstorsk Hvert tall i Tab. 1 representerer gjennomsnittet av samtlige proveuttak. Alle variantene av sultet fisk er slått sammen til en qruppe. Tab. 2. Sensoriske analyser Dcagn i is: Parameter Fisk 1 3 C Fersklukt poeng Fersk -smak V 8, 1 7, 2 4,  3 2, 2 1, 6 Poeng O 7 , l  5 , 9  3 , 4  1 , 9  1 , 4  S 7, 6 5, 8 3, 8 2, 1 1, 3 Misfarging poeng Oppdeling V 7, 8 7, 6 6, 9 6, 6 7, O Poeng O 3, 8 4, 5 3, 7 3, 6 3, 9 S 4 , 6  4 ,9  4 , 3  4 ,2  4 , 5  Fasthet poeng Caf tiqhet poeng Tyggemotstand V 3, l 2, 9 2, 9 3, 8 3, O poeng O G, 6 6, 3 6, 7 6,  7 6 , 6  S 6, 7 6, 4 5, 9 G ,  2 5, 7 Ettersmak poeng Totalkvalitet V 8, 2 7,  7 6, 8 6, O 5, 4 poeng O 7, 3 G ,  8 G ,  3 5, 5 5, 2 C 7, 5 7, O 6, 6 C ,  1 5, 4 V = Villtorsk a = Ikke-sultet oppdrettstorsk = Sultet oppdrettstorsk Hvert tall i Tab. 2 representerer gjennomsnittet av de 6 dommernes poengsettinger ved samtlige 6 prøveuttak. Prave- variantene av sultet oppdrettystrorsk er slått sammen til en gruppe. Mikrobiologiske undersøkelser Tab. 3. Totalkim/g f iskemuskel Slakte- Fisk Dsgn i is: dato 1 3 6 9 13 V = Villtorsk O = Ikke-sultet oppdrettstorsk 5 = Sultet oppdrettstorsk 1) Sultet 4 uker 2 )  Sultet 7 uker 3 )  Sultet 12 uker Tab. 4. Totalkim/cm2 skinn Slakte- Fisk Dagn i is: dato 1 3 V = Villtorsk O = Ikke-sultet oppdrettstorsk C = 5ultet oppdrettstorsk 1) Sultet 4 uker 2 )  Sultet 7 uker 3 )  Sultet 12 uker DRØFTING Kjemiske analyser Tab. 1 viser resultatene som et gjennomsnitt av alle uttakene. Trioksinnholdet er på alle stadier høyest hos villtorsk. Som nevnt i Rapport I (Losnegard, Langmyhr, Madsen, 1986) varierte innholdet av trioks sterkt fra uttak til uttak, men endringen TMAO-N under islagring var normal for alle variantene. Innholdet totalt flyktig nitrogen økte lite i lepet av lagringen og lå på samme nivå for alle variantene. TMA-N viste en liten men jevn stigning med lagringstiden. Fisk slaktet i juni hadde en noe raskere utvikling av TMA-N enn fisk fra de øvrige uttakene. Når Tab. 1 viser lavere tall for opp- drettstorsk lagret 13 døgn i is, skyldes det at denne prsven mangler analysetall for juni. Også DMA-N-innholdet økte med lagringstiden. Alle prevevariantene hadde minst skning i desember og sterkest økning i april til august. Tab. 1 viser at innholdet av hypoxantin øker med lagringstiden og ender opp pa et nivå rundt 20 mg/100 g for samtlige prever. Nivået er nær opp til grensetallet for akseptabel kvalitet. De kjemiske undersøkelsene har ikke avslørt avgjerende kvalitets- forskjeller mellom villtorsk og oppdrettstorsk under lagring i is. Lagringsdyktigheten synes likeverdig for samtlige tre prøve- variantene. Fysikalske analyser Normalt synker pH i fiskemuskelen etter slakting. Dette skyldes omsetning av karbohydrat til melkesyre uten tilgang p4 oksygen. Etter en viss tid, avhengig av dedskamp, behandling og lagrings- betingelser vil pH igjen stige. Tab. 1 viser at alle prevevarian- tene har lavest pH i det ferste målepunktet etter et degns is- lagring. pH stiger deretter med lagringstiden hos samtlige preve- varianter. Villtorskens p H  varierer fra 6,70 til 6,9S og ligger p& alle punkter klart høyere enn oppdrettstorskens. Tilsvarende tall for ikke-sultet oppdrettstorsk er 5,99-6,3S og for sultet oppdrettstorsk 6,08-6,42. Som vi skal se har oppdrettstorskens lave pH betydelige konsekvenser for dens konsistens. brstids- variasjonene er gitt i Rapport I (Losnegard, Langmyhr, Madsen, 1986) .  For etablering av et Torrymetertall er det tilrådd A ta gjennom- snittet av 16 individuelle fisker (Jason og Richards, 1975). Våre tall (Tab. 1) representerer som nevnt gjennomsnittet av 3 indi- vider. Når ikke-sultet oppdrettstorsk har et noe lavere Torry- metertall enn de to øvrige prevevariantene etter 13 degn i is, kan dette derfor indikere tilfeldige variasjoner. Hvis det lavere Torrymetertallet skulle indikere en reelt svakere kvalitet, burde dette vært bekreftet ved de kjemiske funn, men det var ikke til- felle. Sensoriske analyser Vurdering av ra fisk. Kvalitetsendringene under lagring i is var stort sett lik hos alle variantene og ved alle uttak. Etter 9 degn var det svak fiskelukt av muskelen, og etter 13 døgn var den blitt noe tydeligere. Ikke-sultet og sultet oppdrettstorsk hadde mer gråfarget muskel enn villtorsken. Ved uttakene i februar, april og juni var opp- drettstorskens muskel mye løsere enn villtorskens. Ved uttakene i august og desember var derimot oppdrettstorskens muskel fastere enn villtorskens, et forhold som holdt seg under hele islagringen. Oppdrettstorsken var vanskeligere å filetere. Fiskemassen fra oppdrettstorsk slapp lettere vann under oppmaling enn fiskemassen fra villtorsk. Vurderinq av kokt fisk. Tab. 2 gir gjennomsnittspoeng for de ulike sensoriske parametrene. Poengene er fremkommet som gjennomsnitt av de 6 dommernes avgitte poeng ved samtlige proveuttak. Oppdrettstorskens lukt karakteriseres hyppig som - l i a  - "syrlig". Andre karakteristikker er "som rå potet", "som sei" og "smørliknende". Villtorskens lukt ble bare kommentert i et par tilfeller og da som "nøtteliknende" og "som tOrrfiskn. Dommerne har få merknader når det gjelder fremmedsmak hos villtorsk, men beskrivelsen "nøtteliknende" forekommer flere ganger. Oppdr~sttstorsken, både ikke-sultet og sultet, beskrives hyppig som "syrlig". Andre uttrykk som går igjen flere ganger er "beisk", "som sei", "som rå potetn og "tørrfisk". Smakskarak- teristikkene for villtorsk og oppdrettstorsk faller ikke på noe punkt sammen. Villtorskens "ettersmak" er bare beskrevet i et par tilfeller, og da som "emmenn eller "vammel". Når det gjelder ettersmak hos oppdrettstorsk er det to uttrykk som går igjen flere ganger, nemlig "beiskR, son forekommer hyppigst og "syrlign. De sensoriske vurderingene (Tab. 2 )  viser at oppdrettstorsken har en lukt og smak som avviker fra den en forbinder med torsk. Avvikene vil, med rette eller urette, oppfattes som negative og gir seg utslag i lavere poeng for ferskhet de første dagene i lagringsperioden. Etter 9 døgn i is begynner lukt og smak av nedbrytningsproduktene å gjøre seg gjeldende hos samtlige prevevariantene, og det er liten forskjell i bedammelsen av ferskhet. Poenggivningen for misfarqinq er lite differensiert. Derimot kommer det frem klare forskjeller i dommernes merknader når det gjelder type misfarging. Villtorskens misfarge beskrives nesten utelukkende som nyanser av gult: "gul", "svakt gul", "gullig" og "gulskjær". Oppdrettstorsken på sin side karakteriseres i hoved- sak som "gra", "kalket", "kalkaktig", "kalkhvit", "gråhvit" og "som seiw. Det ble valgt 4 pararnetre for å karakterisere konsistensen. Dette ble gjort for 9 kunne beskrive små forskjeller mellom prøvene. Forskjellen mellom villtorsk og oppdrettstorsk var imidlertid stor, slik at saftighet og tyggemotstand hadde vært tilstrekkelig til A karakterisere fisken. Dette hadde også forenklet dommernes oppgave. Oppdrettstorsken hadde fastere og seigere konsistens og var mindre saftig enn villtorsken. Sultet oppdrettstorsk var litt mindre fast og litt saftigere enn ikke-sultet oppdrettstorsk. Totalkvalitet. Villtorsken blir bedømt som beste prøve de 6 første døgn i is. Etter 9 og 13 døgn har poengene jevnet seg ut. Oppdrettstorsk sultet 7 og 12 uker blir på sin side bedømt å være bedre enn ikke-sultet fisk. Lagringsdyktigheten synes jevngod for alle prevevariantene. Resultatene fra den sensoriske vurderingen viser at det er klare og entydige forskjeller mellsm villtorsk og oppdrettstorsk både når det gjelder lukt, farge, smak og konsistens. Dommerne har åpenbart ikke hatt problemer med å gjenkjenne prøvevariantene, selv om disse ble servert som kodete prøver. I bedsmrnelsesskjemaet~ siste punkt blir dommeren bedt om 4 sette karakter for totalkvalitet. Det er her godt mulig at alle avvik fra det dommeren oppfatter som referanseprøver kan påvirke karak- tersettingen i negativ retning, selv om avviket ikke nedvendigvis har noe med kvaliteten å gjøre. Som kanskje den vesentligste forskjellen mellom oppdrettstorsk og villtorsk, må nevnes oppdrettstorskens tråere konsistens som åpenbart har sammenheng med dens lave pH (Tab. 1). Selv om individuelle preferanser kan være ulike med hensyn til en lesere eller fastere fiskemuskel, vil en fremtredende tråhet måtte regnes som en minusfaktor. Som hovedkonklusjon kan sies at den undersekte oppdrettstorsken avviker sensorisk fra "normaln villtorsk men er fullt tjenlig til fersk eller iset anvendelse. Den har samme lagringsdyktighet i is som villtorsken. Mikrobiologiske undersøkelser Resultatene av de mikrobiologiske undersøkelsene, Tabellene 3 og 4, viser at ingen av prevevariantene peker seg ut som mer, respektive mindre bakteriebelastet enn de svrige i lepet av lagringstiden i is. Ettersom variasjonene i bakteribelastning ikke slår ut i noen bestemt retning må prevevariantene regnes som mikrobiologisk likeverdige. Dette bekrefter de kjemiske og sensoriske indikasjoner at villtorsk og oppdrettstorsk har samme lagringsdyktighet i is. LITTERATUR Losnegard, N., Langmyhr, E. og Madsen, D. 1986. Oppdrettstorsk, kvalitet og anvendelse. I. Kjemisk sammensetning som funksjon av årstiden. Fiskeridirektoratet, Rapporter og meldinger nr. 11/86. Huiter, A. og Weseman, J. M. 1976. The automated determination of volatile bases (Trimethylamine, dimethylamine and ammonia) in fish and shrimp. J.Fd. Technol. il, 59-68. Jason, A.C. og Richard, J.S.C. 1975. The development of an electronic fish freshness meter. J. Phys. E. 8 ,  826-830. Sentrallaboratoriets Metodesamling 1979. Metode nr. 41. 

HSN Open Archive

https://fdir.brage.unit.no/fdir-xmlui/bitstream/11250/131184/1/rom_1986_12.pdf

Oppdrettstorsk, kvalitet og anvendelse. II. Lagringsdyktighet i is

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NORA - Norwegian Open Research Archives

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

HSN Open Archive