Hva kan og bør et lokalsamfunn selv gjøre for å forebygge kriminalitet

Abstract

Rapporten presenterer resultatene fra en evaluering av prosjektet ”Mindre kriminalitet i lokalsamfunnet”. Evalueringen ble gjennomført i perioden primo 2006 til 1. mars 2007, på oppdrag fra Askim Rotary, med midler stilt til disposisjon av Justis- og politidepartementet. ”Mindre kriminalitet i lokalsamfunnet” har hatt tre satsingsområder, henholdsvis 1) utvikling av tverrsektorielle møteplasser for frivillige og offentlige aktører med interesse for primærforebygging av kriminalitetsutvikling hos barn og unge; 2) utvikling av tiltak for potensielle ”tidligstartere” (barn som tidlig viser antisosial atferd og har høy risiko for kriminalitetsutvikling), og 3) utvikling av tiltak for potensielle ”senstartere” (ungdom med problematferd men ikke etablerte antisosiale atferdsmønstre, med moderat risiko for kriminalitetsutvikling). Innenfor hvert av satsingsområdene har prosjektet vektlagt faglig soliditet, tilrettelegging for tverrsektorielt samarbeid, og mobilisering av frivillig kompetanse. Ved prosjektets avslutning er det etablert en Nettverksorganisasjon for barn- og unge i faresonen, som videreføres under ledelse av Askim kommune. Med utgangspunkt i Nettverksorganisasjonen er det etablert partnerskapsavtale mellom tre kommunale enheter og tre frivillige organisasjoner ad tiltaksutvikling for potensielle senstartere. Det er åpning for at flere kan slutte seg til. Det er også på trappene en partnerskapsavtale ad tiltaksutvikling for potensielle tidligstartere. Kombinasjonen av tverrsektorielle møteplasser gjennom nettverksorganisering, og gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler om målrettede tiltak for barn og unge med henholdsvis moderat og høy risiko for kriminalitetsutvikling, er en lovende modell for kriminalitetsforebygging på lokalsamfunnsnivå. Prosjektet har derimot ikke lykkes spesielt godt med mobilisering av frivillige, eller med utvikling av konkrete tilbud eller tiltak til potensielle tidlig- eller senstartere. Prosjektet har hatt en ressursbruk som har flere fellestrekk med konsulentvirksomhet enn med frivillighets- eller forskningsprosjekter