Henden, John-André

Ims, Rolf Anker

Killengreen, Siw Turid

Langeland, K.

Mørk, T.

Ravolainen, Virve

Scheie, J. O.

Skog, E.

Yoccoz, Nigel Gilles

NORA - Norwegian Open Research Archives

Fjellrev i Finnmark : forskning og tiltak 2005

Munin - Open Research Archive

 Faglig årsrapport for 2005 til DN:  Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2005  http://www.ecosystem-finnmark.com/  Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims (UiTø) Prosjektkoordinator: S. T. Killengreen (UiTø) Prosjektmedarbeidere: N. G. Yoccoz (UiTø), J. A. Henden (UiTø), V. Ravolainen (UiTø) Samarbeidende institusjoner: Fjelltjenesten i Finnmark (v/ E. Skog), SNO (v/ J. O. Scheie)     Veterinærinstituttet (v/ T. Mørk), NINA (v/ K. Langeland)     Foto: Øvre del av Komagdalen. Et klassisk fjellrevområde på Varangerhalvøya.  2  Innledning  Prosjektet ”Fjellrev i Finnmark” har nå pågått i 1 ½ år, og med en full vinter og sommersesong bak oss i 2005 er nå alle delprosjekter i gang. Det rapporteres her over aktiviteten i løpet av det inneværende år.    Habitat/økosystemsurvey  Målsetning: Å belyse hvilke økosystembetingelser som setter grensene for fjellrevens nåværende forekomst i Øst-Finnmark; spesifikt om det er forskjeller i primærproduksjon (vegetasjon) og sekundærproduksjon (byttedyrtilgang) mellom regioner med aktive fjellrevhi og andre regioner med potensielle habitater for fjellrev i Øst-Finnmark.  Resultater: Feltarbeidet ble gjennomført sommeren 2004, og det ble redegjort for survey-design og enkelte preliminære resultater i fjorårets rapport. Nå er analysene av dette datamaterialet sluttført og et manuskript skrevet med formål å få det publisert i et internasjonalt tidskrift (Killengreen et al. 2005. Compositional characteristics of a southern arctic ecosystem and the retreat of the Arctic fox). Her gis kun en kort, punktvis oppsummering av hovedkonklusjonene i dette manuskriptet.  ⇒ Innen Varangerhalvøya, som er den regionen i øst-Finnmark som har flest gamle fjellrevhi og de seneste ynglingene, er det klare forskjeller mellom landskapsområder med hi som nylig har hatt yngling (ynglehi) og landskapsområder med hi som er klart forlatt eller bare har sporadiske aktivitetstegn (hi uten yngling).  ⇒ Landskapsområder med nylig fjellrevyngling på Varangerhalvøya har: o Lavere biomasse av planter som har stor beiteverdi, og som responderer positivt til klimaendringer, o Lavere tetthet av insektspisende fugler (vadere og spurvefugl) og fjelljo o Generelt lavere aktivitet av rev (mål fra frekvens av reveskit), og lavere andel av fugl i revedietten enn i landskapsområder med hi som det ikke          lengre yngles i ⇒ Tolkningen av disse forskjellene på Varangerhalvøya kan være som følger: o Rødreven har nå tatt over landskapsområder med generelt høyere bioproduksjon av viktige beiteplanter o Det er mulig at klimasensitive arter har ekspandert i de fleste landskapsområder som tidligere har hatt fjellrev, og dette er en underliggende årsak (jmf. Hersteinsson & MacDonalds hypotese fra 1992) o En annen mulighet er at bestandene av smågnagere (kanskje mest lemen) har avtatt i de fleste tidligere hiområder for fjellrev og at dette gir høyere biomasse av beiteplanter   ⇒ Det er ingen sammenheng mellom tilstedeværelse av rein (vurdert fra tetthet av reinskit) og yngle/ikke-yngleområder for fjellrev ⇒ Det er ingen entydige forskjeller mellom Varangerhalvøya (som har mange gamle fjellrevhi og nye ynglinger) og referanseregionene (med få eller ingen fjellrevhi og ingen nyere ynglinger), og tolkningen av dette kan være: o Faktorer som bestemmer tilstedeværelse av fjellrev kan variere med skala (dvs. innen og mellom regioner)  3 o Hi-databasen som surveyen bygger på kan være mer mangelfull i regioner som ikke har registrerte hi/ynglinger f. eks. på grunn av mye blokkmark  Smågnagerdynamikk: Ekstensiv design  Målsetning: Å kartlegge regionale variasjoner i bestandene av de viktigste smågnagerartene i fjellet for å vurdere grunnlaget for forekomst og reproduksjon hos smågnageravhengige predatorer i tiltaks- og referanseregionene i løpet av tidsperioden.   Metodikk: Vi har etablert faste fangsstasjoner for smågnagere i alle referanse- og tiltaksregionene i prosjektet. Disse fangstene, som skjer med klappfeller nær vei på fjellovergangene, gjøres hver vår og hver høst.      Figur 1. Fangststasjonene i den ekstensive designen for overvåkning av smågnagerpopulasjonene i tiltaks– og referanseområdene.    Nordkinn  Bekkarfjord  Ifjord  Varanger SØ  Varanger NV   4  Fangstresultatene (Figur 2) viser at det var svært lave vårbestander av alle artene i samtlige regioner i 2005, og at de var omtrent like lave som i det foregående året. Veksten over sommeren 2005 var faktisk noe lavere i de fleste regionene enn i 2004, bortsett fra i Varanger SØ som hadde en betydelig høyere vekst av alle arter. Det er verdt å merke seg at bekjempelsen av rødrev har stort sett skjedd i sistnevnte region. Tatt i betraktning tetthet og vekstforløp hos alle artene forventes det ingen topp i smågangerbestandene før i 2007, som samsvarer med en 5-årig syklus (sist toppår var i 2002).     Figur 2. Tetthetsindeks (antall dyr fanget per småkvadrat) for gråsidemus, fjellrotte og lemen i de 5 regionene vist i figur 1.    Konkurranse om åtselressurser: Fotoboksstudiet  Mål: Å analysere variasjoner i mengdeforhold mellom ulike arter som utnytter åtsler på fjellet for å vurdere intensitet av konkurranse om åtselressurser med mulig effekter på fjellrev.  Design: Vi har fordelt 48 fotoboksstasjoner på tiltaksområdet og de fire referanseområdene (Figur 3). På hver stasjon har vi etablerte en fotoboks montert på et hvitmalt armeringsstål. I fotoboksen av typen Camtrakker er det et digitalt kamera som er satt i en time-laps modus med bildeintervall på 10 min. Som åte brukes 20 kg blokker med frossen innmat fra rein. Fotoboksstasjonen røktes (skifte av minnebrikke, batterier og åteblokker) ca hver 14 dag. Overvåkningsperiode var fra slutten av februar til begynnelsen av april.  Fotoboksene har i all hovedsak vist seg funksjonsdyktige. Vi vil gjøre noen endringer i konstruksjonen for å minke problemer med snø og is. Vi vil også bedre batterikapasiteten noe. 0 0.5 1 1.5 2 2.5 vår-04 høst- 04 vår-05 høst- 05 vår-04 høst- 04 vår-05 høst- 05 vår-04 høst- 04 vår-05 høst- 05 gråsidemus fjellrotte lemen Nordkynn Bekkarfjord Ifjordfjellet NV-Varanger SØ-Varanger  5   Figur 3. Plasseringen av de 48 fotoboksstasjonene i tiltaks- og referanseområdene.  Resultater: En oversikt over antall bilder av åtseletere er gitt i tabell 1. Ravnen var den klart dominerende arten etterfulgt av rødrev, ørn (både havørn og kongeørn), kråke og jerv. Det var blitt tatt bilder av rødrev på til sammen 85 % av fotoboksene (Figur 4). Oppsiktsvekkende tatt i betraktning at det var yngling i et av fjellrevhiene bare noen få kilometer fra fotoboksene, så ble det ikke tatt et eneste bilde av fjellrev. Vi vil vente med å gjøre mer inngående statistiske analyser av dette materialet til vi har flere sesonger med data. En mastergradsstudent er nå engasjert i dette delprosjektet.   Tabell 1. Oversikt over antall bilder og antall fotobokser (i parentes) med ulike arter.                Referanseområde TiltaksområdeNordkynn(10)Bekkarfjord(8)Ifjordfjellet(10)Varanger NV (5)VestreJakobselvdalen(8)Komagdalen(7)totalt (48)havørn 38 (4) 44 (3) 0 25 (2) 3 (1) 7 (2) 117(12)kongeørn 3 (1) 159 (4) 82 (3) 112 (2) 6 (3) 5 (1) 367 (13)ørn 6 15 0 7 0 5 33ravn 4939 (10) 3495 (8) 7984 (10) 3030 (5) 2749 (8) 1942 (7)24139 (48)rein 0 11 (2) 0 2 (2) 2 (2) 0 15 (6)rødrev 128 (9) 98 (8) 86 (9) 32 (5) 68 (5) 313 (5) 725 (41)jerv 10 (2) 1 (1) 18 (4) 15 (1) 11 (3) 0 55 (11)fugl 24 (8) 106 (6) 75 (6) 7 (4) 51 (5) 10 (5) 273 (34)kråke 86 (1) 33 (2) 29 (1) 0 53 (1) 21 (2) 222 (7)skjære 1 (1) 4 (1) 20 (1) 0 0 0 25 (3)måker 4 (1) 0 0 0 25 (1) 8 (1) 37 (3)totalt 5239 3966 8294 3230 2968 2311 26008 6 Vintersporing  Mål: Å dokumentere variasjoner i tetthet av rev (begge arter), små mårdyr, hare og rype mellom tiltaks- og referanseområdene og mulige responser på rødrevbekjempelse.  Design:  Sporingsløypene er lagt i de samme områdene som fotoboksene. Lengden på løypene er mellom 38 og 47 km. Målet er å få kjørt dem to ganger i løpet av vintersesongen.   Resultater: Selv om det var meget dårlige sporingsforhold i Øst-Finnmark i vinter ble det fullført to sporinger i alle områdene utenom i Komagdalen hvor det bare ble gjennomført en sporingsrunde. Sporingen samsvarer meget godt med dataene fra fotoboksene som viser at det er mye rødrev i områdene: Komagdalen, Bekkarfjordfjellet og Nordkinn  Komagdalen 16. marsBergebydalen 23. marsBergebydalen 14. aprilIfjordfjellet 15.marsIfjordfjellet 11.maiBekkafjordfjellet 27. marsBekkafjordfjellet 4. aprilBekkafjordfjellet 5. aprilNordkynn 16. marsNordkynn 22. marsOmgang 7. aprilRevHareRøyskattSnømusRypeMinkOterJervReinElg01020304050607080RevHareRøyskattSnømusRypeMinkOterJervReinElg  Figur 4. Antall kryssende spor av ulike arter i referanse- og tiltaksområde.  7 Rødrevbekjempelse  Mål: Å redusere populasjonstettheten av rødrev på Varangerhalvøya for å evaluere hvilken effekt tiltaket har på rødrev, fjellrev og økosystemrelasjoner.   Resultater: Det har per dags dato (1.12.05) blitt felt 125 rødrever på Varangerhalvøya. 49 av revene ble felt gjennom den ekstraordinære bekjempelsen ved hjelp av snøskuter som startet etter at fotobokseregistreringene og sporingsløyperegistreringene var sluttført i begynnelsen av april. Den ekstraordinære bekjempelsen varte ut april måned.  De resterende revene har blitt felt under ordinær jakt av frivillige.    Rødrevbiologi: Undersøkelse av felt rødrev  Mål: Å få ny kunnskap om rødrevens biologi (ernæring, demografi og interaksjon med andre arter) i en gradient fra kyst til høyfjell ved å analysere materialet av felt rødrev i samarbeid med Veterinærinstituttet i Tromsø.   Resultater: Per dags dato (1.12.05) er 64 rødrever obdusert. På dette stadiet vil vi bare presentere litt deskriptiv statistikk på det obduserte materialet. I alle disse dataene er valper ikke inkludert.   • Gjennomsnittsalder: 3.2 år (min: 1, maks: 6) • Gjennomsnittsvekt: 5.3 kg (min: 4.2 kg, maks: 7.6 kg) • Gjennomsnittslengde (fra snute til halerot): 71.4 cm (min: 60.9, maks: 80.8) • Andelen dyr med parasitter: o 20 % med skabb o 20 % med spolorm (antagelig Toxcascaris leonina) o 23 % med hakeorm (antagelig Uncinaria stenocephala) o 26 % med lungeorm/ piskeorm (Capillaria aerophila / Trichuris vulpis) • Ingen av hunnene var lakterende      Intensive studier av økosystemrelasjoner  Mål: I samordning med forskningsrådsprosjektet ”Økosystem Finnmark” (hovedfinansiør av dette delprosjektet) er målet å få ny kunnskap om de viktigste relasjonene i det plantebaserte næringsnettet som fjellreven er en del av.   Design: Prosjektet er sentrert om vierområder på sedimentflater langs elver/bekker. Disse utgjør produktive ”hot-spots” i det ellers lav-produktive heiområdene i høyfjellet. Det gjøres målinger langs gradienten vierkratt-eng-hei i et spekter av vierområder med forskjellig areal  8 og fragmenteringsgrad. Det gjøres målinger av en rekke parametere på alle trofiske nivåer som vil gjøre det mulig å beregne variasjoner i interaksjonsstyrke gjennom en smågnagersyklus. Det er valgt ut et representativt utvalg av vierområder i fjellrevens kjerneområder på Varangerhalvøya, samt tilsvarende områder på Ifjordfjellet.  Resultater: Det ble etablert 25 prøvefelt på Varangerhalvøya og 13 felt på Ifjordfjellet. Tabell 2 gir en oversikt over de data som er/vil bli innsamlet.    9  Tabell 2. Data innsamlet på ulike trofiske nivåer.  Trofisk nivå Parameter Metode    Plante Biomasse-karplanter Punktfrekvensmetode kalibrert mot biomasse  Produksjon/Beiting Merking og beitebeskyttelse (bur) av nøkkelarter  Struktur Strukturmålinger av vier    Herbivor Smågnagerbiomasse Indeksfangst kalibrert mot levendefangst  Rypetetthet Faeces-frekvens/sporing/punkttaksering  Haretetthet Faeces-frekvens/sporing  Reintetthet Faeces-frekvens  Herbivoruttak Merking av nøkkeplanter og beiteeksklusjon med bur  Smågnagerdiett Mageanalyser    Predatorer Tetthet rev Snøsporing/reirplater  Tetthet små mårdyr Snøsporing/sproringsrør/reirplater  Rovfugl Linjetransekt + territoriekartlegging av fjellvåk og fjelljo  Insektetende fugl Punkttaksering  Reirpredasjon Kunstige reir på sporinsplater  Rovfuglpredasjon/diett ”Slagrate” og pelletanalyse fjelljo og fjellvåk  Revediett Mageundersøkelse  Det er ikke hensiktsmessig å sammenstille resultatene fra disse studiene før etter tre år.    Øvrige aktiviteter og resultater i prosjektet  • En av 2 ferske reve-ekskrementer innsamlet på Nordkinnhalvøya under innledende surveyen i 2004 har blitt DNA-typet til å være fjellrev. Dette er den siste sikre dokumentasjon av fjellrev på Nordkinnhalvøya.  • Det har blitt avholdt et revejaktkurs i regi av prosjektet på Varangerhalvøya høsten 2005.  • Møte i referansegruppa for prosjektet ble avholdt 29. november. Samme kveld ble det avhold et åpent informasjonsmøte om prosjektet i Vadsø med ca. 40 deltagere.  • Prosjektet har vært presentert i 5 innslag i NRK, i 4 avisartikler og i 7 populærtidskrift.   • Det har blitt laget nettside for prosjektet på: http://www.ecosystem-finnmark.com/        10 Regnskap for utgifter og arbeid på 2005-budsjettet  Tabell 3. Regnskapsdata for ”Fjellrev i Finnmark” 2005  Utgiftspost Beløp Lønn, honorar, arbeidsgiveravgift og feriepenger 545 009 Rødrevskrotter 39 000 Rødrevobduksjoner 75 000 Tilleggutstyr fotobokser 72 774 Fotobokser 451 391 Transportutgifter  70 764 Kostnader med referansemøte 2004 19 199 Betaling av tjenester til Fjelltjenesten 2004 175 38 Betaling av tjenester til Fjelltjenesten 2005 94 000 Feltreiser 262 494 Faglige reiser 15 082 Fototjenester (satellittbilder) 10 370 Kjemikalier, teknisk-, data- og laboratorieutstyr 50 827 Leie av lokaler 21 500 Div utstyr (mat, kontorrekvisita, feltutstyr, bøker, diettkostnader) 177 282   Overført fra 2004  -974 064   Totalt 2005 1106 009    

Norwegian Bokmål

https://munin.uit.no/bitstream/10037/2517/1/report.pdf

Fjellrev i Finnmark : forskning og tiltak 2005

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NORA - Norwegian Open Research Archives

Munin - Open Research Archive