Hva er mosdyr? Mosdyr har trivialnavnet sitt fra en direkte oversettelse av det greske navnet på dyrerekken Bryozoa, som er satt sammen av βρυόν ('mose') og ζῷα ('dyr'). Navnet hinter om at dyrene kan minne om mose, noe som helt klart stemmer for en del av de skorpedannende artene. Men hva er et mosdyr, og hvorfor studerer vi dem?publishedVersio

Grankvist, Maria B.

Kongshavn, Katrine

Ramsfjell, Mali Hamre

Norwegian Bokmål

Bergen Open Research Archive (Univ. of Bergen)

Å R B O K  F O R  U N I V E R S I T E T S M U S E E T  I  B E R G E N, N R  41,  2024 NorDigBryo-prosjektet – Tre museers samarbeid for kartlegging av artsdiversitet, utbredelse og status til mosdyrene, en dårlig kjent dyrerekke i NorgeK AT R I N E  KO N G S H AV N, M A L I  H A M R E  R A M S F J E L L , M A R I A  B .  G R A N KV I S TB I O L O G IHva er mosdyr? Mosdyr har trivialnavnet sitt fra en direkte oversettelse av det greske navnet på dyrerekken* Bryozoa, som er satt sammen av βρυόν ('mose') og ζῷα ('dyr'). Navnet hinter om at dyrene kan minne om mose, noe som helt klart stemmer for en del av de skorpedannende artene. Men hva er et mosdyr, og hvorfor studerer vi dem? Mosdyr er små virvelløse dyr (evertebrater) som danner kolo-nier i akvatiske habitater. Koloniene inneholder individuelle dyr, «zooider», som oftest er under 1 millimeter store, mens koloniene er synlige for det blotte øye. Formen på koloniene varierer fra art til art, de kan danne lange tynne kjeder, være skorper, kuler eller vifter, eller vokse i forgrenede «busker». Det finnes mosdyr i både fersk- og saltvann, men majoriteten av artene er marine. På verdensbasis er det i dag ca. 6000 arter, og av dem er ca. 300 registrert i Norge. Hvorfor mosdyr?I 2021 kom den nyeste «Kunnskapsstatus for artsmangfoldet» ut1). I denne rapporten gis det en poengsum på en skala fra 0 til 5 for hvor godt vi kjenner taksonomi, utbredelse og økologi til ulike grupper. Det anslås også hvor mange arter man antar finnes i Norge, og hvor mange av disse som faktisk er funnet per i dag. *Rike-rekke-klasse-orden-famile-slekt-art148Mosdyr fikk da følgende vurdering: Taksonomi: 3, utbre-delse: 2 og økologi: 1. Det ble videre antatt at bare 79 % av de 371 antatt forekommende artene faktisk er registrert. Så vi har litt å ta tak i! Det er flere grunner til at mosdyrene er såpass dårlig kjent. En medvirkende årsak er at de fleste er vanskelige å artsiden-tifisere. En kommer et stykke med lupe, men mange krever ekstremt detaljerte studier – vi bruker rutinemessig skanning med elektronmikroskop (SEM) i arbeidet. Etter planen skal vi også bidra til å bygge strekkodebiblioteket over mosdyrar-ter som finnes i Norge, men vi trenger å bruke andre metoder enn dem som er standard i NorBOL2) (Norwegian Barcode of Life), fordi disse ikke virker så bra på mosdyr. Vi prøver ulike metoder nå, blant annet det som kalles genomskimming.Men selv om de er små og litt unnselige, er mosdyrene viktige: De er mat for mange, blant annet nakensnegler, fisk, krepsdyr og kråkeboller. De forgreinede artene er også såkalte økosystemingeniører, som gjennom å danne tredi-mensjonale strukturer lager viktig habitat for andre arter. Fig. 1  |  Tre arter mosdyr på en stein samlet inn med grabb av Mareno-programmet. Her ser vi en (relativt) stor forgrenet art (1), en som vokser som en skorpe (2), og en som er mindre, mer buskdan-nende (3).   Fotograf: Katrine Kongshavn149Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt iden-tifisert i norske farvann, men det er overraskende få av dem sammenlignet med andre marine evertebrater som har lik-nende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Enkelte «dørstokkarter*» har potensiale til å bli problematiske om de etablerer seg på nye steder, og vi trenger å vite hvilke arter som finnes hvor, slik at vi lettere kan spore endringer. NorDigBryoForkortelsen står for Digitizing Norwegian Bryozoa, eller Digitalisering av norske Bryozoa. Prosjektet er et samarbeid mellom Naturhistorisk museum i Oslo (NHM), NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM) og Universitetsmuseet i Bergen (UMB). Prosjektideen ble til under en samling for prosjektet Hardbunnsfauna (2019–2022) på Espegrend marinbiologiske stasjon i 2022. I dette prosjektet brukte vi også en del tid på mosdyr og registrerte over 120 arter – som alle var fra grunt, kystnært vann. Vi ønsket å se videre på hele mosdyrdiversiteten i norske Fig. 2  |  Mosdyr er viktig mat for mange, blant annet nakensnegler og andre snegler. Her er det membranmosdyr (Membranipora membranacea) på menyen. Fotograf: Bernard Picton* Dørstokkarter er arter som med stor sannsynlig-het vil etablere seg i vår natur på sikt. (Artsdata-banken)150farvann, og søkte derfor Artsdatabankens «Artsprosjektet» om støtte til et prosjekt på mosdyr. Søknaden ble innvilget, og NorDigBryo startet opp i 2023. NorDigBryo ledes fra Naturhistorisk Museum i Oslo, med partnere i Trondheim og Bergen – og med medvirkning fra utenlandske eksperter i Italia, Polen og Skottland. Hovedmålet i prosjektet er skaffe ny informasjon om hvilke mosdyrarter vi har i Norge, og om utbredelsen deres. Uvurderlige museumssamlinger«Digitalisering» i prosjektnavnet kommer av at vi allerede har en hel masse fantastisk mosdyrmateriale i museumssam-lingene som vi ønsker å utnytte bedre. Dette skal vi gjøre gjennom flere prosesser. Vi skal gå igjennom et utvalg av materialet som har fått navn, og bekrefte eller oppdatere identifiseringene – og så få disse dataene digitalisert og delt i åpne databaser: GBIF3) og Artskart4). Ved å digitalisere eldre data og fremskaffe nye registreringer kan vi avsløre mønstre i hvilke arter som har kommet og gått, eller blitt mer eller mindre utbredt. Når vi jobber med samlingene, får vi med Fig. 3  |  Ulike måter å studere og illustrere mosdyr på: A) Undervannsfotografering in situ B) Levende kolonier fotografert med macro på lab, C) SEM for å se detaljer D) fotografering i mange lag som settes sammen (stacking) i lupe, og E) identifisere arter i lupe. Fotografer: A: Bernard Picton, B, D& E: Katrine Kongshavn, C: Mali H. Ramsfjell151oss tre dimensjoner: geografisk, batymetrisk og historisk utbredelse. Den desidert største delen av jobben blir å (begynne å) artsbestemme de store mengdene med uidentifisert materiale som finnes, spesielt i samlingene i Bergen, hvor vi har tatt inn materiale fra store innsamlinger fra Arktis til Skagerrak. Så langt har vi fokusert spesielt mye på materiale samlet inn av Mareano-programmet5), og på materiale fra toktene til Senter for dyphavsforskning (tidligere Center for Geobiology (2007–2017) og K. G. Jebsen Center for Deep Sea Research (2017–2021)). Her finner vi mye spennende! FeltarbeidVi har også noe feltarbeid med nyinnsamlinger, særlig for å spore arter som enten er nyetablerte fremmede arter, eller som anses som «dørstokkarter». Vi ønsker også å få tatt gode bilder av så mange arter som mulig, fortrinnsvis både levende kolonier (med vanlig fotografi), i lupe, og ved bruk av elektronmikroskop. I år har vi vært litt rundt i Vestland, og en uke i Troms – til høsten er det planlagt et feltarbeid i Trønde-lag sammen med NTNU Vitenskapsmuseet. Fig. 4 |  Vi deltok på One Ocean Week i 2024, og hadde en stand hvor vi snakket om mosdyr, viste frem et par av de vanligste artene og forklarte hvor-dan man kan kjenne dem igjen. Fotografer: Katrine Kongshavn, Tom Alvestad152Kunnskapsoverføring og formidlingEt viktig aspekt i prosjekter støttet av Artsprosjektet er å bygge opp kompetanse. Det er mangel på taksonomer både globalt og lokalt, og for grupper som mosdyrene er det – om vi er heldige – én eller to taksonomer eller en liten gruppe som arbeider aktivt med dem i Norge. I prosjektet samar-beider universitetsmuseene med hverandre og med sine internasjonale partnere for å lære av hverandre. Vi har også rekruttert en masterstudent som skriver en oppgave om mosdyr i ordenen Cyclostomatida.  Utenfor akademia er det kanskje ikke så mange som forhol-der seg til mosdyr i detalj – men vi formidler etter beste evne via digitale plattformer som på blogger6⁾ og på Instagram7), og ved å delta på ulike arrangementer der publikum kan få komme tett på disse ved første øyekast nokså unnselige dyrene. Foreløpige resultaterNår dette skrives, har vi holdt på i et år. Vi har hatt oppstarts-workshop, flere feltarbeid og samlingsbesøk mellom museer. En studentoppgave er godt i gang, og vi har oppdatert Artsnavnebasen på mosdyr. Av museumssamlingene har vi prioritert å arbeide med Mareano-materialet i første omgang. Vi arbeider også med å produsere genetiske data, og ser frem til å øke kunnskapen om de marine mosdyrartene som fore-kommer i Norge. Vi ser allerede nå at flere arter er nye for Norge, og vi har noen mysterier som kanskje vil vise seg å være helt nye arter.  N O T E R1) Elven H. og Søli G. (red.) 2021. Kunnskapsstatus for arts-mangfoldet i Norge 2020. Utredning for Artsdatabanken 1/2021. Artsdatabanken, Norge.2) Norwegian Barcode of Life, www.norbol.org 3) Global Biodiversity Information Facility: https://www.gbif.org/ 4) Artskart publiseres av Artsdatabanken på https://artskart.artsdatabanken.no/5) Mareano kartlegger havbunnen: https://mareano.no/ 6) Prosjektets hovednettside er å finne på https://www.nhm.uio.no/forskning/prosjekter/mosdyr/ 7) @NorDigBryo på InstagramF O R FAT T E RKatrine Kongshavn, Katrine.Kongshavn@uib.noMali Hamre Ramsfjell, Naturhistorisk museum, UiOMaria B. GrankvistNTNU Vitenskapsmuseet153

NorDigBryo-prosjektet – Tre museers samarbeid for kartlegging av artsdiversitet, utbredelse og status til mosdyrene, en dårlig kjent dyrerekke i Norge

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3188764/UMiB_%c3%85rbok_2024-artikkel%2011.pdf?sequence=1&isAllowed=y

NorDigBryo-prosjektet – Tre museers samarbeid for kartlegging av artsdiversitet, utbredelse og status til mosdyrene, en dårlig kjent dyrerekke i Norge

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Bergen Open Research Archive (Univ. of Bergen)