Denne oppgaven tar utgangspunkt i store endringer i norsk filmbransje det siste tiåret; nemlig fokuset på markedsandeler og publikumstall. Mål og virkemidler knyttet til dette diskuteres som «den nye filmpolitikken» i oppgaven, hvor staten har opprettholdt målsetninger om å sikre kvalitet og bredde til kinopublikum. Dette har utfordret satsningen på kunstnerisk kvalitet i norsk film og den kunstneriske vurderingen av norsk film. Denne oppgaven setter fokus på hvilke forutsetninger norsk film har for å satse på kunstnerisk kvalitet i lys av «den nye filmpolitikken». Dette undersøkes ved å se på filmkonsulentens rolle ved Norsk filminstitutt og gjennom en analyse av filmkritikker av konsulentvurdert film i 2010
