Tre engelske forskere, Vimal Siram, Crispin Jenkinson og Michele Peters, har gjen-nomført en systematisk litteraturstudie av internasjonal forskningslitteratur om pa -rørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet

Eid, Hege Rasmussen

Norwegian

Omsorgsbiblioteket

1    Sammenfatning av forskning om pårørende til personer med demens sine er-faringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet  Av Hege Rasmussen Eid, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, midt, Nord uni-versitet   INNLEDNING Tre engelske forskere, Vimal Siram, Crispin Jenkinson og Michele Peters, har gjen-nomført en systematisk litteraturstudie av internasjonal forskningslitteratur om pa -rørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet [1].   Forfatterne gjør innledningsvis rede for den økende forekomsten av demens og ut-fordringene dette utgjør for helsevesenet og pa rørende. Velferdsteknologi skal kunne avlaste helsevesenet samt være til støtte for personer med demens og deres pa rø-rende slik at de fa r en best mulig hverdag. Siram, Jenkinson og Peters definerer vel-ferdsteknologi som utstyr, innretninger eller produkter som skal kunne øke, opprett-holde eller forbedre funksjonsevne og uavhengighet for personer med redusert evne til kommunikasjon, kognitiv eller fysisk funksjon. Til tross for at pa rørendes erfa-ringer er viktig i forhold til videreutvikling av velferdsteknologi, er det gjort fa  studier av pa rørendes erfaringer. Forfatterne ønsket a  bidra med en kunnskapsoversikt fra pa rørendes perspektiv, siden feltet domineres av erfaringene hos personer med de-mens og bruk av teknologi i institusjonskontekster. Hensikten med litteraturstudien var a :   1. identifisere hvilke typer velferdsteknologi som anvendes ved demens 2. beskrive hvilken effekt velferdsteknologi har for pa rørende til hjemmebo-ende personer med demens 3. beskrive pa rørendes erfaringer med bruk av velferdsteknologi ved demens  4. finne ut av hvilke aspekter ved velferdsteknologi som fungerer godt for pa -rørende  For a  identifisere kunnskapen gjennomførte Siram, Jenkinson og Peters et systema-tisk søk i sju databaser. Kvantitative, kvalitative og studier med mixed methods ble inkludert.   2  RESULTATER Det ble identifisert 56 studier i databasene som oppfylte kriteriene og som dermed ble inkludert i litteraturstudien. Studiene fordelte seg over følgende land:  USA (n=9), Sverige (n=8), England (n=8) , Norge (n=3) , Nederland (n=3) , Frankrike (n=3), Ca-nada (n=3), Australia (n=2), Tyskland (n=2) , Japan (n=1), Irland (n=1), Nord-Irland (n=1), Israel (n=1), Finland (n=1), Skottland (n=1), Taiwan (n=1), Mexico (n=1), Ne-derland og Tyskland (n=1), Irland, England, Finland, Litauen og Norge (n=1), Tysk-land og Israel (n=1), Polen og Spania (n=1) , Litauen, Norge, Irland, Storbritannia og Finland (n=1), Nederland, Irland og Sverige (n=1) og Tyskland, Nederland og Belgia (n=1). Studiene var publisert i tidsrommet 2000 til 2018, 17 av studiene var kvanti-tative studier, 30 var kvalitative studier og 9 av studiene anvendte flere metoder (mixed methods).  Anvendt velferdsteknologi Den mest anvendte velferdsteknologien var rettet mot trygghet og sikkerhet, slik som sporingsenheter og enheter som skal skape større trygghet i hjemmet. Deretter fulgte velferdsteknologi rettet mot hukommelse og orienteringsevne og mot sosial aktivitet og fritidsaktiviteter.  Effekten av velferdsteknologi  Dette var ifølge forfatterne utfordrende a  oppsummere, da de inkluderte studiene hadde forskjellige og et bredt spekter av ma l pa  effekt hos pa rørende, tilpasset de enkelte studiene. Det var heller ikke alle studiene som hadde ma l pa  effekt hos pa rø-rende. Seksten av de kvantitative studiene rapporterte velferdsteknologi som «noe nyttig» eller «svært nyttig» og ble sett som et viktig bidrag i omsorgsarbeidet. Det ble ikke funnet signifikante endringer i pa rørendes opplevelse av velvære eller omsorgs-byrde. Ingen av studiene vurderte eller rapporterte om uheldige effekter av velferds-teknologien. Pa rørende anbefaler bruk av velferdsteknologi, særlig enheter som bi-drar til trygghet slik som sporingsenheter.   Pårørendes positive og negative erfaringer med bruk av velferdsteknologi ved demens Pa rørendes erfaringer med bruk av velferdsteknologi var hovedsakelig positive, men noen pa rørende beskrev ogsa  negative erfaringer.  Bruk av velferdsteknologi kan ha en positiv innvirkning pa  relasjonen mellom perso-ner med demens og deres pa rørende. Dette gjelder særlig velferdsteknologi som kan gi personer med demens mulighet til a  opprettholde kontakt med naboer, familie og venner. Dette gir ogsa  pa rørende en mulighet til a  bli kjent med nettverket til perso-nen med demens. Noen av studiene rapporterer at pa rørende opplever det a  anvende kontrollerende velferdsteknologi (slik som la sing eller restriksjoner i forhold til om-ra der man kan bevege seg) kan gi personer med demens større mulighet til a  oppleve frihet og autonomi samt mulighet til a  delta i meningsfylte aktiviteter. 3  Velferdsteknologien gir pa rørende større mulighet til alenetid og uavhengighet. Pa -rørende opplever at velferdsteknologi som kan gi personer med demens muligheter til a  delta i samfunnet og samtidig være fysisk trygge, er viktigere enn privatliv og autonomi. Velferdsteknologi innen sporing gir ba de personer og pa rørende økt trygg-het og uavhengighet. Pa rørende opplever at velferdsteknologi fører til mindre be-kymringer og belastning, særlig na r pa rørende ikke bor sammen med personen med demens.   Velferdsteknologien kan pa virke relasjonen mellom pa rørende og personer med de-mens negativt dersom den ikke fungerer, eller dersom personen med demens ikke lengre mestrer teknologien. Noen pa rørende bekymrer seg for at velferdsteknologien «tar over» personer med demens sine ressurser, eller at de kan fa  da rligere kognitiv funksjon fordi velferdsteknologien fører til at de fa r mindre kognitive utfordringer. Pa rørende opplever ogsa  at personer med demens som ikke har tilstrekkelig oppfølg-ning kan risikere a  bli værende alene med velferdsteknologien uten støtte og sosial kontakt. Eldre pa rørende bekymrer seg for at de ikke har god nok kjennskap til og kompetanse pa  velferdsteknologien, spesielt dersom den ikke fungerer eller na r ny velferdsteknologi ma  iverksettes na r sykdommen utvikler seg videre. Av og til opple-ver pa rørende at bruk av velferdsteknologi fører til at personen med demens blir mer avhengig av pa rørende, noe som fører til økt stress for pa rørende.   Pårørendes tanker om bruk av velferdsteknologi Pa rørende legger vekt pa  avveining mellom sikkerhet og autonomi før de bestemmer seg for a  anvende velferdsteknologi. Dersom pa rørende er bekymret for sikkerheten til sine kjære med demens, opplever de ingen etiske dilemma ved a  anvende velferds-teknologi. Pa rørende mener samtidig at det er viktig a  involvere personer med de-mens sa  mye som mulig na r det gjelder valg av og bruk av velferdsteknologi.   Pa rørende beskriver ogsa  at bruk av velferdsteknologi fører til etiske refleksjoner hos dem, blant annet om hvem som egentlig har myndighet til oppstart og avslutning av bruk av velferdsteknologi og om at behovene til personer justeres slik at de passer til den velferdsteknologien som er tilgjengelig.   Pa rørendes engasjement og villighet til a  støtte personen med demens i bruk av vel-ferdsteknologi samt a  lære om velferdsteknologi er avgjørende for at velferdstekno-logi skal bli anvendt og for at utstyret skal være nyttig og fungere pa  en god ma te. De bruker forskjellige metoder for a  overtale personer med demens til a  akseptere og til a  ta i bruk velferdsteknologi, dersom personen med demens ikke forsta r eller ikke ønsker a  anvende velferdsteknologien. Pa rørende synes det er mer utfordrende a  overtale en person med demens til a  akseptere velferdsteknologi som brukes for mo-niterering og trygghet, sammenlignet med velferdsteknologi som skal bedre sosial interaksjon.  4  Pa rørende opplever velferdsteknologi som dyrt, men aksepterer denne kostnaden dersom det innebærer at personen med demens kan fa  bo hjemme lengre. De opple-ver velferdsteknologi som nyttig, de tror at det vil bli enda mer brukt i fremtiden og at fremtidige generasjoner av pa rørende vil ha enda større motivasjon og ferdigheter i forhold til bruken av den.   Pa rørende mener at det bør gis informasjon og tilbud om velferdsteknologi tidlig i sykdomsprosessen, da utviklingen av demens kan være uforutsigbar.   HOVEDFØRINGER FRA DISKUSJON Selv om pa rørende foretrekker velferdsteknologi som GPS-sporing, bevegelsessensor og velferdsteknologi knyttet til bruk av medikamenter og opplever denne som nyttig, sa  vil teknologien ikke nødvendigvis ha effekt pa  omsorgsbelastning, stress eller vel-være. De symptomene knyttet til demens som skaper mest stress hos pa rørende, er repetering av spørsma l, apati, at personen ga r seg bort, er aggressiv og har inkonti-nens. Noe velferdsteknologi kan brukes i forhold til det a  ga  seg bort, men ingen av teknologiene som testes ut i studiene fungerer godt i forhold til atferdsproblematikk. Det er ogsa  mangel pa  velferdsteknologi som kan understøtte grunnleggende og in-strumentelle dagligdagse aktiviteter. Studien viser i tillegg at installering av velferds-teknologi ofte mangler en god prosess, noe som fører til at pa rørende ikke forsta r hvordan velferdsteknologien fungerer. Manglende support er dessuten problematisk na r velferdsteknologien ikke fungerer som den skal.   Studien viser at pa rørende bekymrer seg for at bruk av velferdsteknologi kan føre til at personer med demens blir mer sosialt isolert, selv om pa rørende ogsa  oppgir at velferdsteknologi som nettbrett og overva kningsenheter, gir økt følelse av a  delta i livet til personen med demens. Dette gjelder særlig om personen med demens og pa -rørende ikke bor sammen.  Studien avdekket ingen typer velferdsteknologi som kunne anvendes ba de av pa rø-rende og personer med demens som en integrert løsning, velferdsteknologien var mer knyttet opp mot isolerte funksjoner. Pa rørende ønsker gjerne velferdsteknologi som de kan anvende sammen med personen som har demens.   Pa rørende mener at velferdsteknologien ma  tas i bruk tidlig, spesielt for a  forebygge fall og vandring. Studien viser ogsa  at mangel pa  individuell tilpasning av velferdstek-nologi fører til at teknologien ikke blir brukt, og at ba de pa rørende og personer med demens bør involveres i utvikling og innføring av velferdsteknologien.      5  IMPLIKASJONER OG ANBEFALINGER FRA STUDIEN  1. Fremtidig forskning bør rette søkelys pa  hvordan forskjellige typer velferds-teknologi kan arbeide sammen eller kombineres for a  hjelpe personer med demens og deres pa rørende. 2. Fremtidig utvikling av velferdsteknologi bør sette søkelys pa  a  inkludere per-soner med demens og pa rørende. Dette gjelder ba de pa rørende som bor sam-men med og som ikke bor sammen med personen med demens. 3. Velferdsteknologi bør tilpasses brukeren, i stedet for at brukeren ma  tilpasse seg etter velferdsteknologien.   OPPSUMMERING Forskerne skriver at velferdsteknologien utvikler seg i et raskt tempo, men at det fo-religger lite forskning av god kvalitet som undersøker bruk av velferdsteknologi til personer med demens. Det ligger store muligheter for at personer med demens og deres pa rørende kan dra nytte av velferdsteknologi, men forskere, helsepersonell og utviklere av velferdsteknologi bør anvende en familie sentrert modell i bruk av vel-ferdsteknologi i stedet for a  tenke bare individsentrert.   KILDE 1. Sriram V, Jenkinson C, Peters M. Informal carers' experience of assistive technology use in dementia care at home: a systematic review. BMC Geriatrics 2019;19(1):160. https://doi.org/10.1186/s12877-019-1169-0.  

Pårørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet

https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/11250/3134649/1/Kort%20forskningsomtale_OB062024.pdf

Pårørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Omsorgsbiblioteket