Samhørighet i terapi. En autoetnografi

Abstract

Denne studien handler om mikroøyeblikkene i det terapeutiske møtet, der terapeuten tar valg i møte med de(n) andre. Studien er en autoetnografi og fokuserer på forskerens egen praksis og utvikling av selvrefleksivitet. Intensjonen er å undersøke hva som skjer i det aktuelle øyeblikket, både i terapeuten og mellom terapeuten og de(n) andre, som kan være bestemmende for det terapeutiske valget. Studiens analyse er inspirert av tematisk analyse. Studiens funn kommer fra forskerens sosiale konstruksjoner og er påvirket av kontekst, kultur og sosiale relasjoner. Hovedfunnene er fokus på sensitivitet og intuisjon, timing og rytme samt trygghet og samhørighet i det terapeutiske møtet. Analysen har gitt en utvidet erkjennelse og bevissthet om konkrete personlige preferanser som utspiller seg i det terapeutiske arbeidet. Analysen har vist hvordan oppveksthistorie, erfaringsbasert tilnærming til kroppsorientert psykoterapi og terapeutrollen har bidratt til å utvikle disse preferansene. Særlig intuisjon, evne til inntoning og oppmerksom tilstedeværelse ble utviklet over mange år og i ulike sammenhenger. Disse egenskapene fungerer som god støtte både for terapeutens indre dialog og for terapeutens respons i den ytre dialog. Denne studien oppfordrer leseren til å reflektere over sine egne utviklingsopplevelser og utøvelse av terapeutrollen

    Similar works