Analyse av fuger i mur og betongelementer

Denne oppgaven tar for seg fuger i mur og betongelementer. Ulike typer fuger blir nevnt i bakgrunn, men oppgaven fokuserer hovedsakelig på ikke-kraftoverførende fuger. Fuger er med på å komplettere bygningsdeler. Det som ligger bak problemstillingen er å se på hva lovverket sier om fuging, hva aktører mener om temaet, hva et småskalaforsøk vil kunne gi av resultater og eventuelt en anbefaling på hvordan fuger i en EI60 murkonstruksjon kan bli utført. Småskalaforsøkene fokuserer på ikke-bærende murkonstruksjoner. Dokumentasjonsmengden vil bli vesentlig mindre ved å ha en preakseptert løsning. Slik det er per i dag må fugeløsningene dokumenteres tilstrekkelig. Behovet for dokumentasjon i henhold til produkter er at alle produktene er dokumentert etter retningslinjene til CE-merking. SINTEF har en veiledning på hvordan dokumentasjonen kan utføres tilstrekkelig, dette gjelder for utførende. Uavhengig kontroll vil også være med på å kvalitetssikre dokumentasjonen. SINTEF Byggforsk kunne helt klart være en nøkkel for videre forskning for utarbeiding av en preakseptert løsning for fuger i mur- og betongkonstruksjoner. VTEK10 refererer enkelte ganger til SINTEF Byggforsk detaljblader på grunn av at dette anses som gode løsninger. I en utarbeidelse av en preakseptert løsning vil dette kunne føre til mindre etterspørsel for sertifiserte løsninger. Ut fra hva de forskjellige aktørene mener ser det ut som det er uenigheter på temaet. Dette gjelder hvem og hvordan fuging bør utføres, om fuging oppleves som et problem slik det blir utført per i dag og om muligheten for en preakseptert løsning. Det er blitt utført totalt 10 forsøk hvor det er foretatt ulike fugeløsninger med variasjon i spalter, bruk av ulike materialer og forskjellige komprimeringsgrader på de materialer hvor dette var mulig. Forsøkene hadde 90 minutters varighet som et utgangspunkt. Brannen for småskalaforsøket hadde, i flere av forsøkene, en høyere temperaturvekts enn oppvarmingskurven. Dette ble holdt innenfor tidsintervallet fra start inntil 60 minutter. Ved 90 minutter var oppvarmingskurven 38 °C høyere enn høyest registrert branntemperatur i riggen. Alle tester ble utført konservativt, dette med tanke på at ingen av fugene ble murt eller støpt inn med mørtel. Ut fra forsøkene ble det oppdaget at bruk av vanlig byggskum, uten tildekning, ikke var holdbart til bruk som fugeløsning i en bygningsdel med brannkrav. Forsøk med steinull med 10 prosent komprimeringsgrad gav heller ikke gode resultater, dette var på grunn av at fugen var vanskelig å utføre korrekt. En mulig anbefalt fugeløsning for en bygningsdel med ytelseskrav EI60 vil være å benytte steinull som fugemateriell og utføre dette med en komprimeringsgrad på minst 20 prosent. Dette gjelder for horisontalfuger med spaltehøyde fra 15 mm til 50 mm og vertikalfuge med spalte på 20 mm

The audit of Euronext Growth entities in Norway: Insight from Experienced Auditors : A qualitative study on auditing on Euronext Growth Oslo according to the Norwegian auditing law and (EU) no. 537/2014

In 2022 the Norwegian Financial Supervisory Authority published a thematic report that looked at how the audit of companies on Euronext Growth takes place, and which regulatory requirements Oslo Stock Exchange has that also should be implemented to Euronext Growth. These implementations relate to a lower materiality on Euronext Growth, full IFRS review if the entity uses IFRS as accounting language, and the use of an assignment controller in the auditing. Through semi-structured interviews with Norwegian auditors who are industryspecialized, this thesis aims to see whether the requirements from the thematic report have been implemented, how the audit is carried out and whether the audit of companies on Euronext Growth should be identical to the auditing on Euronext Growth. This master thesis examines how companies listed on Euronext Growth are audited in Norway, with a focus on internal audit policies and practices. The study includes interviews with experienced auditors from the Big 4 companies who have conducted audits for clients listed on Euronext Growth. We found that the audit companies have implemented the requirements highlighted in the thematic report and that companies on Euronext Growth are considered public interest entities internally, but some of the auditors see no preliminary desire to audit entities on Euronext Growth as if they were listed on Oslo Stock Exchange, which means audit as public interest entities, as of today. There is still uncertainty around the financial reporting on Euronext Growth, on the basis that this is a multilateral trading facility, and both the users and the entities on Euronext Growth are often inexperienced. This is considered in the audit through the determination of materiality, which for Euronext Growth companies is determined the same as for entities on Oslo Stock Exchange, which implies a lower materiality than for unlisted entities. Opinions are divided regarding conducting audits on a formal PIE basis, with some partners reluctant due to the intended low-cost trading platform with less regulation and rules. Overall, from the study, it seems that audit firms in Norway have implemented all the improvements suggested by the Norwegian Financial Supervisory Authority’s thematic report.nhhma

Skolemedisin mot praksissjokk: veiledning av nyutdannede lærere

Aksjonsforskning er gjennomført ved en videregående skole som har satt fokus på veiledning av nyutdannede lærere. Problemstillingen er: Hvordan utvikle et tilbud om veiledning av nyutdannede lærere ved egen skole? Jeg har i samarbeid med nytilsatte og nyutdannede lærere og en medveileder gjennomført åtte aksjoner. Aksjonene presenteres kronologisk fra første møte, til evaluering av tilbudet på slutten av skoleåret. Fokus på refleksjoner har stått i høysetet for oss. Vi har ønsket å skape et klima hvor frivillighet, åpenhet og deling har ført til refleksjoner over eget og andres arbeid. Ulik bruk av veiledningsmetodikk og verktøy har vært vårt utgangspunkt for å bidra til å skape refleksjoner. Vi har erfart at veiledning og læring kan sidestilles. De nyutdannede lærer i veiledning, det samme gjør vi som veiledere og aksjonsforskere. Våre oppdagelser gjennom prosjektet tilsier at de nyutdannede ønsker veiledning, og ser behovet for det. Spesielt gruppeveiledninger hevder de at har hatt betydning for refleksjoner, og for deres videre valg og handlinger etter refleksjonene. De sier at det er godt å dele, få satt ord på ting, og det er positivt å høre at andre opplever det samme som dem. Utfordringene de har opplevd har ofte vært knyttet mot klasseledelse og vurdering. Når det gjelder klasseledelse kobles det spesielt mot opplæring innen yrkesfaglig utdanningsprogramMaster i yrkespedagogik

Den nye islandske rettskrivningsordboka

Stafsetningarorðabókin (The [Icelandic] Spelling Dictionary), edited by Dóra Hafsteinsdóttir, 2006, can be called the official Icelandic spelling dictionary. It contains ca 65,000lemmas with ca 73,000 words. In addition, there is a chapter, 61 pp, with com prehensive and detailed rules on Icelandic orthography and punctuation, with various examples.The dictionary shows recommended spelling, and the recommended conjugations and inflections, not only of the traditional vocabulary but of a number of recent loans as well.The present article describes the background to this publication and goes on to discuss the general principles which were followed, as well as some matters of opinion which weredealt with in the editing process, e.g. which inflections were to be recommended, and the amount of loan words adopted in the book

Sikring av last i varerom og på tilhengere for kjøretøy under 3500 kg

Denne rapporten har som formål å gi noen anbefalinger om sikring av last på kjøretøy opp til 3500 kg basert på utredninger, fysiske beregninger og praktiske tester. For denne type kjøretøy er det varierende av hva som finnes av standarder og veiledninger for sikring av last, i motsetning til hva som fins for kjøretøy definert som tunge klasser

Utforskning av samarbeidspraksis for informasjons-styringssystemer fra prosjektoverlevering til Facilities Management

Hovedmålet med forskingsprosjektet «Utforskning av samarbeidspraksis for in¬formasjonsstyringssystemer fra prosjektoverlevering til Facility Management (FM/FDV)» har vært å utforske hvilke prosesser som både muliggjør og begrenser inte¬grasjonen av digitale data fra prosjektering og bygging til bruk i Facility Management og ved bruk av bygninger. Vi har belyst hvordan digital overlevering av data med fokus på FM/FDV og prosjektledelse blir gjennomført i praksis ved studier av tre rehabiliteringsprosjekter. Prosjekt Norge (prosjektnorge.no) har støttet prosjektarbeidet som har vært ledet av Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU i samarbeid med Multiconsult, Statsbygg, Ahus og SINTEF Community. Dataoverlevering fra et byggeprosjekt til drift er fortsatt utfordrende, noe som begrenser utviklingen av eiendomsforvaltning/FM og bruk av teknologier slik som Building Information Models (BIM). I dette forprosjektet har vi undersøkt dagens utfordringer og muligheter ved å se på dataoverføring fra bygging til drift og FDV i et helhetlig livsløpsperspektiv for bygg, anlegg og eiendom (BAE) i Norge. Rappor¬ten inkluderer også et internasjonalt prosjektledelsesperspektiv basert på studier i Storbritannia og Danmark. Prosjektet gir òg en oversikt over aktuelle standarder og veiledninger for livslang datahåndtering i byggeprosjekter. I prosjektarbeidet har vi undersøkt bruken av standardiserte klassifiseringssystemer, utviklet BIM-veiledning og gitt innspill til rammeverket «Neste steg», utviklet av Bygg21. I tillegg til en gjennomgang av litteratur og teori, har vi vektlagt å samle inn praktiske erfaringer ved å se på tre rehabiliteringsprosjekter og gjennomføre en workshop. Vi har intervjuet åtte aktører i FDV, prosjektledelse og byggeledelse, hvor alle aktørene hadde roller og praktiske erfaringer med rehabiliteringsprosjek¬tene. Disse delte sine erfaringer knyttet til datalevering fra de som jobber med det. I workshopen, hvor 12 personer fra ulike BAE-fag deltok, diskuterte vi hvordan bran¬sjen kan forbedre datalevering mellom prosjekt og drift. Vi har identifisert spesifikke utfordringene i praksis ved integrasjon av data fra overlevering av prosjekt til eien¬domsforvaltning i et livsløpsperspektiv. Det som kjennetegner gode prosesser i grensesnittet prosjekt og FM/FDV er ko¬ordinering av informasjonskontroll og veiledning for overlevering av data til FDV-systemer. Dette gjenspeiles i bransjens perspektiv på hvordan en lykkes med prosjek¬ter. Samtidig er det tydelig at gjennomføringen av prosessene ofte er utfordrende, spesielt i små rehabiliteringsprosjekter. Disse prosjektene er avhengig av kompetente prosjektledere ettersom det er mindre ressurser i små prosjekter sammenlignet med store prosjekter. I likhet med store prosjekter har små prosjekter også behov for god kommunikasjon mellom deltakerne i prosjektet for å skape en felles forståelse om hvordan en kan gjennomføre dataleveringsprosesser. FM/FDV har ofte utfordringer med å finne informasjonen de trenger i dataene de mottar fra prosjektfasen, og det resulterer i mye bortkastet tid med datahåndtering FDV-fasen. Dette kan også skyl¬des at terminologien som brukes for objekter i bygningsmodelleringssystemer er an¬nerledes enn terminologien som brukes i FM/FDV. Kunnskapsoverføring fra prosjekt til drift og omvendt er i liten grad systematisert i bransjen. For å utvikle kunnskapso¬verføring er det nødvendig å ha et rammeverk som kan gi bedre samspill mellom de forskjellige faser i livsløpløpet for bygninger. I dag er det ofte slik at kunnskapsoverføring gjennomføres ad hoc fra FDV-perspek¬tivet når de blir invitert til å delta i prosjektet. Og svært ofte kommer invitasjonen til å delta sent, slik at det tidsmessig er vanskelig å delta i de tidlige fasene. FM/FDV-an¬svarlige har ikke en formell rolle for medvirkning i planleggings- og byggefasene, så de blir bare engasjert i prosjektet om de har tid og ressurs. Men uten et skikkelig rammeverk for å engasjere FDV i de tidlige fasene er slikt engasjement ikke alltid mulig. FDV kan bidra til overføring av informasjon fra prosjekter på følgende måter: Definere hvilke typer informasjon FDV trenger fra byggeprosjekter Gi kunnskap om innvirkningen av endringer i data/systemer som er gjort under et rehabiliteringsprosjekter og hvilke innvirkning dette har på eksisterende FDV-systemer Gi kunnskap om FDV-erfaring i eksisterende bygninger som kan brukes til å utvikle rehabiliteringsprosjekter Gjennom forskningsprosjektet har vi sett at det er behov for å utvikle systemer for og dokumentasjon av prosesser for koordinering og kontroll av informasjonsflyten. Det er også nødvendig med et rammeverk for bedre samspill mellom FDV og de som jobber med gjennomføringen av byggeprosjekter. Det er et behov for koordi¬neringsprosesser og samspill for å få et godt samarbeid mellom forskjellige fagper¬soner og for å sikre kontinuerlig bruk av informasjon på tvers av faser i bygningens livssyklus.publishedVersio

Målstyring i videregående skole : Utfordringer med konkretisering av læreplaner

Tema i masteroppgaven tar utgangspunkt i målstyring i den videregående skolen. Bakgrunnen er reformen «Kunnskapsløftet» som kom ved St.meld. nr. 30 (2003-2004) «Kultur for læring». Stortingsmeldingen ble vedtatt av Stortinget i juni 2004 under samarbeidsregjeringen Bondevik II. Etter stortingsvalget i 2005 ble det dannet en rød-grønn regjering kalt Stoltenberg II. Denne regjeringen stod for implementering av Kunnskapsløftet fra skoleåret 2006-2007. I første kapittel gir jeg en oversikt over utviklingen av den videregående skolen fra 1974, da loven om videregående opplæring ble vedtatt. Den endret skolestrukturen slik at tidligere gymnas, yrkesskoler og fagskoler ble samlet til kombinerte skoler. Under regjeringen Brundtland III (1990-96) ble det innført en ny reform som ble kalt Reform -94. Her ble målstyring innført som styringsprinsipp, og den ble videreført i Kunnskapsløftet fra 2006. Kapittel 2 inneholder to problemstillinger og tre hypoteser. Læreplanene skal ha lokal tilpasning med arbeidsmåter og metode i Kunnskapsløftet. Dette skal gjøres etter «den målbaserte ansvarsmodellen». Den ene problemstillingen er om dette er et egnet verktøy, den andre om lærerne får større handlefrihet og bedre mulighet for å utnytte sin kompetanse. Kapittel 3 handler om læreplaner. Jeg ser på utviklingstrekk fra 1974 med Mønsterplanen og lov om videregående utdanning, via Reform-94 til dagens Kunnskapsløftet. Kapittel 4 tar for seg forskjellige utgangspunkt – perspektiver – man kan ta i studien av hva som påvirker læreplanmålene. Jeg gjør det ut fra et instrumentelt-, kulturelt- og et myteperspektiv. I kapittel 5 ser jeg på mål- og resultatstyring i skolen i dag, og hvordan det praktiseres. I kapittel 6 beskrives metoden for empiri. Jeg har brukt elektronisk spørreskjema, og resultatene presenteres i XL-regneark med tilhørende grafikk i vedlegget i kapittel 10. Kapittel 7 er analyse av empiri ut fra tre hypoteser og med tilhørende konklusjoner. Kapittel 8 inneholder en oppsummering og drøfting av perspektivene sett i forhold til analysen av empirien. Kapittel 9 er litteraturliste

IFRS 15 – Den nye inntektsføringsstandarden : Gir IFRS 15 økt regnskapskvalitet for telekommunikasjonsbransjen i Europa?

Masteroppgave revisjon og regnskap BE508 - Universitetet i Agder 2018Denne utredningen tar for seg den nye inntektsføringsstandarden IFRS 15 – Driftsinntekter fra kontrakter med kunder med fokus rettet mot innregning av inntekter tilknyttet telekommunikasjonsbransjen, samt effekten den nye standarden medfører for bransjen. Standarden vil være gjeldende for alle foretak som avlegger regnskapet etter IFRS fra 1.januar. 2018. Problemstillingen i utredningen er å undersøke om IFRS 15 gir økt regnskapskvalitet for telekommunikasjonsbransjen i Europa. I denne utredningen presenteres det formål og ulike målsetninger med regnskap, hvor ulike regnskapsmodeller, regnskapsformål og perspektiver blir belyst. Det vil videre bli gitt en gjennomgang av IASB sitt konseptuelle rammeverk, hvor kvalitetskravene i rammeverket danner grunnlaget for den teoretiske analysen i utredningen. Videre blir det gitt en gjennomgang av faktorer som påvirker regnskapskvalitet, og ulike målemetoder som kan anvendes til å måle dette. Dette vil bygge grunnlaget for det empiriske studiet i utredningen. Bakgrunn og formål med IFRS 15, samt kritikk mot de tidligere inntektsføringsstandardene blir også presentert. Dette grunnlaget vil bygge på det teoretiske fundamentet for den videre analysen. Problemstillingen i utredningen er forsøkt å bli løst gjennom en teoretisk analyse, og ved gjennomføring av et empirisk studie. I den teoretiske analysen vil det konseptuelle rammeverket benyttes som en referanseramme for å utlede videre drøftelser, eksempler og forutsetninger. Funnene fra den teoretiske analysen viser at IFRS 15 gir en sterkere periodiseringsprofil, samt en sterkere sammenlignbarhet mellom regnskapene. I det empiriske studiet er formålet å måle regnskapskvalitet, ved å gjennomføre statistiske tester. Disse testene bygger på om det foreligger positive endringer i sammenheng mellom kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter «CFO» og tre resultatkomponenter som driftsoverskudd «EBITDA», driftsresultat «OI» og årsresultat «NI». Resultatene fra testene viser en sterkere sammenheng etter implementering av IFRS 15. Analysen i utredningen konkluderer med at IFRS 15 gir økt regnskapskvalitet for telekommunikasjonsbransjen i Europa. Dernest understreker vi at IASB oppnår hovedformålet med den nye inntektsføringsstandarden, å reflektere foretakets økonomiske realiteter på en mest mulig dekkende måte. Ytterlig presisert, gir IFRS 15 økt sammenlignbarhet mellom foretakene på tvers av landegrenser, samt at den eliminerer mange svakheter og uoverensstemmelser i det tidligere regelverk

Fellessøk – er museene klare? Katalogisering av gjenstander ved norske kulturhistoriske museer

Norske museer har lange tradisjoner for å katalogisere og klassifisere gjenstander. De siste årene har det vært et politisk ønske å samle alle samlingskataloger ved norske museer til ett fellessøk. Gjennom et fellessøk skal publikum få én inngang til alle museumssamlinger i landet. Denne Masteroppgaven handler om hvordan norske kulturhistoriske museer har katalogisert sine gjenstandssamlinger og hvordan denne katalogiseringspraksisen påvirker et fellessøk. Metoden som er valgt for å avdekke katalogiseringspraksisen ved museene er kvalitative intervjuer og resultatene fra undersøkelsen er drøftet på bakgrunn av teorier fra bibliografisk indeksering. Målet er å bedre forståelsen av hvordan katalogiseringspraksis og gjenfinning henger sammen og om teorier fra bibliografisk indeksering er overførbare til katalogisering av museumsgjenstander.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska

Følelser på avveie?

Pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPF) kan på grunn av sine symptomer, hjelpesøkende atferd og utrygghet i nære relasjoner være en utfordring for helsearbeidere som arbeider med dem. Selv om pasientene med denne forstyrrelsen primært behandles utenfor psykiatriske døgnavdelinger, innlegges mange i akuttpsykiatriske avdelinger ved kriser som ofte har utløst selvdestruktiv eller suicidal atferd. Innen den akuttpsykiatriske behandlingen er pasientene kjent for å utfordre hele det tverrfaglige teamet så vel som den enkelte terapeut, og behandlingen av dem vekker ofte sterke følelsesmessige reaksjoner i terapeutene. Selv om de følelsesmessige utfordringene i møte med pasienter med BPF er rikelig beskrevet i faglitteraturen, har temaet vært mindre gjenstand for forskning. Hensikten med denne studien var derfor å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere opplever og forstår egne følelsemessige reaksjoner i arbeidet med pasientene og hvordan sykehusorganisasjonen tilrettelegger for håndtering av reaksjonene. I denne studien ble problemstillingen primært studert i lys av psykodynamisk teori. Det kvalitative forskningsintervju ble brukt som metode for innhenting av data og syv sykepleiere med videreutdanning innen psykisk helsearbeid ble intervjuet på fire forskjellige akuttpsykiatriske enheter. Meningsfortetting ble benyttet som analysemetode. Resultatene viste at sykepleierne opplevde en overvekt av negative følelser i arbeidet med pasientgruppen og at følelsene er mer intense enn ved andre psykiatriske lidelser. Til tross for videreutdanning i psykisk helsearbeid, manglet sykepleierne både et teoretisk og begrepsmessig rammeverk for å forstå reaksjonene som oppstod. I personalgruppen ble pasientens splitting opplevd som den største følelsesmessige utfordringen. Resultatene viste også at organisasjonenes tilretteleggelser for håndtering av følelsesmessige reaksjoner var mangelfulle med tanke på et tydelig definert fagsyn for arbeidet, systematisert møtestruktur og tydelig innhold og hyppighet i veiledningstilbudet. De manglefulle rammebetingelsene syntes å gjøre personalgruppene sårbare for splittingsprosesser.Patients with borderline personality disorder (BPD) can because of their symptoms, help- seeking behavior and their insecurity in close relations, be challenging for health care professionals who work with them. Though patients with this disorder primarily are treated outside the psychiatric inpatient treatment, many of them are hospitalized in acute psychiatric wards when crises have triggered self-destructive or suicidal behavior. Within the acute psychiatric treatment, patients with BPD are known to challenge the entire interdisciplinary team as well as the individual therapist, and their treatment often evokes strong emotional reactions from therapists. While the emotional challenges are ample described in the literature, the theme has been less subject to research. The purpose of this study was therefore to gain more knowledge about how nurses experience and understand their own emotional reactions when working with these patients, and how the hospital organization facilitates to handle the reactions. In this study, the topic in question was studied in the light of psychodynamic theory. The qualitative research interview was used as a method for collecting data and seven nurses with training in mental health care were interviewed in four acute psychiatric units. Meaning condensation was used as analytical method. The results showed that the nurses experience a preponderance of negative emotions in their work with patients who have BPD and that the emotions were more intense than in work with other psychiatric disorders. Despite the fact that all had training in mental health, they lacked both a theoretical and conceptual framework for understanding the reactions that occurred. The nurses described a number of conflicts to occur in the work group when treating these patients and they experienced the patient's splitting as the biggest emotional challenge in the interdisciplinary team. The results also showed that the hospital organizations arrangements for dealing with emotional reactions were deficient in terms of a clearly defined theoretical understanding for their work, systematized meeting structure and clear content and frequency of clinical supervision.Master i psykisk helsearbei