5,862 research outputs found

    Hvordan kan sykepleieren lindre kvalme hos kreftpasienter med kort forventet levetid, ved hjelp av ikke-medikamentelle tiltak?

    Get PDF
    Alvorlig syke pasienter med kort forventet levetid, plages ofte med kvalme og oppkast. 40-70% av alle pasienter med langtkommen kreft opplever dette. Pasientens og pårørendes livskvalitet og evne til å håndtere situasjonen kan bli sterkt preget av at pasienten opplever kvalme og eventuelt oppkast (Jordhøy m.fl., 2006). Etter å ha lest og sett i praksis hvor hemmende det kan oppleves for en pasient å være kvalm, og/eller være plaget med oppkast i tillegg til en alvorlig sykdom, har dette vært et tema som har opptatt oss. Vi har observert at i forhold til de studentoppgaver som vi har tilgang til, ser det ut som at temaet vi har valgt er blitt lite belyst. De fleste mennesker har i varierende grad opplevd kvalme. Vi kan dermed til en viss grad forstå hvordan dette hemmer pasienten og påvirker livskvaliteten. Svært mange pasienter er plaget med dette, og vi vil derfor sette oss bedre inn i hvordan vi kan tilby pasienten best mulig sykepleie, med mål om å lindre kvalme, og dermed bidra til en større grad av livskvalitet i den siste delen av pasientens liv

    Rehabiliterende korttidsopphold i sykehjem : en kvalitativ studie om egenomsorg ved hoftebrudd

    Get PDF
    Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 200

    Hvordan kan sykepleier være med på å bedre livskvaliteten til personer med psoriasis?

    Get PDF
    Psoriasis er en svært utbredt, kronisk, ikke smittsom sykdom som kan ramme folk i alle aldere. I Norge har 2-3% av befolkningen (ca.120-130.000) psoriasis. Undersøkelser har vist at personer med psoriasis rapporterer dårligere livskvalitet enn for eksempel personer med hjertesykdom, diabetes eller kreft. Psoriasisen påvirker alle områder av et menneskets liv, alt fra utseende og selvbilde til økonomi og intimitet. Mye av psoriatikerens dårlige livskvalitet relateres til psykososiale forhold. Mange psoriatikere utsettes for stigmatiserende holdninger på grunn av sitt ”psoriasisutseende”. Jevnlige stigmatiserende hendelser gjør at psoriatikerne ofte isolerer seg fra omverdenen. Undersøkelser bekrefter at helsepersonell undervurderer psoriasisens negative innvirkninger på livet. Som sykepleier er det derfor viktig å ha kjennskap til hvordan og hvilken effekt psoriasisen har på pasientens liv, og ta pasienten på alvor når han forteller om sine problemer. Sykepleier skal være pasientens ressurs og jobbe for å bedre psoriatikerens livskvalitet. Abstrac

    Pediatri: sykepleie til barn og pårørende når det er barn som er innlagt på sykehus

    Get PDF
    Som sykepleier kan en møte barn mange steder, både i og utenfor sykehus. Sykepleie til barn er et sammensatt og utfordrende fagfelt, et hvert barn er unikt. Noen av elementene i denne oppgaven handler om utvikling- og tilknytningsteori, barns reaksjonsmønstre og mestringsevne under sykehusopphold og foreldrenes rolle. Resultatet fra denne studien viser at sykepleie til barn er komplekst, i tillegg til barnet så må en også ta hensyn til foreldrenes funksjon og behov. Sykepleie til barn er også for lite prioritert på skolen

    Hvordan kan sykepleier forebygge hypoglykemi hos eldre i sykehjem med diabetes type 2?

    Get PDF
    Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 200

    Det som bærer

    Get PDF
    Utgangspunktet for denne masteroppgaven var interessen for sykepleiedokumentasjon og for hvordan arbeidet med dette kan føre til best mulig kvalitet og kontinuitet i sykepleien. Min første erfaring med denne dokumentasjonen ligger mange år tilbake - til en tid og et miljø som på mange måter åpnet døren til "sykepleiens verden" - slik den så ut for meg den gang. Tilbaketuren dit ble viktig for å forstå sykepleiefaget i en samfunnssammenheng, men kanskje like viktig for å forstå meg selv som sykepleier i denne sammenhengen. På et tidspunkt forsto jeg også - med en god del hjelp - at det ble nødvendig å gå enda lenger tilbake, slik at jeg ikke bare forsto faget i en samfunnssammenheng men også meg selv i en livssammenheng. Dette førte meg gjennom en fantastisk reise tilbake til barndom og oppvekst og ga meg på mange måter en ny erkjennelse av hvem jeg er og hvordan jeg forholder meg til livet og sykepleiefaget. Den teoretiske diskusjonen har kastet nytt lys over min egen erfaring. Men refleksjonen over mine egne erfaringer har også åpnet opp for min forståelse av teorien. Gjennom disse diskusjonene har jeg derfor kommet til ny innsikt når det gjelder sykepleiedokumentasjon. Jeg har innsett at dokumentasjonen har sine klare begrensninger - fordi vitenskapens språk - og da særlig dataspråket - ikke strekker til for å kunne beskrive alle nyansene i sykepleierens virkelighet. Lidelsen - og livet selv får ikke plass. Det er bare bruddstykker av det som kan passere gjennom datalinjene. Men datasystemene som brukes for å dokumentere sykepleie har kommet for å bli. Den vitenskapsteoretiske diskusjonen - somjeg gjennom dette arbeidet forsøker å belyse - er bare aktuell som en forståelse og en erkjennelse av hva vi har mistet. Derfor handler det nå mest av alt om hvordan vi kan "redde stumpene". Vi kan gjeme arbeide for at sykepleiedokumentasjonen skal bli bedre - isolert sett. Men minst like viktig blir erkjennelsen og formidlingen av hva sykepleiedokumentasjonen aldri kan romme - uansett hvor god den er. Fortellingen må få større plass i sykepleiefaget - og vi må verne om den gjenværende arenaen for formidling: nemlig den muntlige rapporten

    Hvordan påvirker venøse leggsår livskvaliteten hos eldre?

    Get PDF
    Vi ble tidlig enige om at vi ville skrive om noe vi ikke hadde mye kunnskaper eller erfaring om. På denne måten får vi god mulighet til å fordype oss i noe vi ellers hadde følt oss usikre i. Etter undervisning om sår og samtaler oss imellom, ble dette noe vi fant interessant og ville lære mer om. Vi har vært lite borti sår og behandling i praksis, og derfor ble dette et felles aktuelt tema. Ved å jobbe med dette i bacheloroppgaven, håper vi at vi alle sitter igjen med mer kunnskap og føler at vi kan bidra overfor pasienter med venøse leggsår. Venøse leggsår er svært utbredt og Lindholm (2004) sier at om lag 50 % av alle vanskelig helende leggsår har ren venøs insuffisiens som årsak. Vi setter fokus på livskvaliteten for bedre å kunne sette oss inn i hvordan alt oppleves for pasientene og hvordan hverdagen arter seg. Venøse leggsår er de mest vanlige og står for 70-80 % av alle leggsår. For å unngå sår må huden være hel og ubrutt. Et sår bryter kroppens barriere overfor omgivelsene. Smerter kommer ofte i tilknytning til sår, og den kan påvirke den sosiale situasjonen fordi såret ofte lukter vondt, siver og ser stygt ut (Lindholm, 2004). Leggsår er, som nevnt, svært vanlig og særlig blant eldre. Pasienter i denne gruppen er lite prioritert og har ofte uttalte og kroniske plager. I de fleste tilfeller kan tilheling oppnås etter adekvat utredning og god behandling, først og fremst i form av kompresjon og elevasjon med oppfølging av trent personell. Behandlingen er betydelig kostbar og ikke refusjonsberettiget (Slagsvold og Stranden, 2005). Oland (2001) sier at kompetansen som kreves for å behandle et sår er erfaringsbasert kunnskap. Sykepleiefaglig kompetanse er helt avgjørende for resultatet. Et godt samarbeid med pasienten er nødvendig for all sårbehandling. Lindholm (2004) poengterer at i møtet med mennesker med vanskelig helende sår må en ta vare på hele mennesket. Livskvalitetsaspekter bør være en del av den totale vurderingen av pasienten og noe en tar hensyn til ved valg av behandling. Livskvalitetsaspekter bør også evalueres i forbindelse med kvalitetssikring av sårbehandling, og være en del av evalueringen av nye bandasjetyper. Ribu (2007) viser til kvalitative studier som er gjort på dette området, 1 hvor det kommer klart frem at leggsår har en klar negativ effekt på alle områder i pasientens livskvalitet. Resultatene av de kvantitative studiene som er gjort på det samme området stemmer overens med svarene i de kvalitative studiene. Spesielt at pasienten ble fysisk hemmet av sine sår hadde innvirkning på livskvaliteten. Ribu mener likevel at flere undersøkelser er nødvendig for å kartlegge problematikken

    Hvordan kan sykepleier bidra til bedre kommunikasjon med ikke vestlige innvandrere innlagt på sykehus?

    Get PDF
    Vi lever i et flerkulturelt samfunn og tallet på ikke-vestlige innvandrer innlagt på sykehus vil sannsynligvis øke i tiden fremover. Dette vil medføre økt behov for kunnskap hos sykepleiere slik at ikke-vestlige innvandrere og deres pårørende, kan oppleve økt trygghet og ivaretakelse når de er innlagt på sykehus. I 2008 var tallet på innvandrer i Norge 381 000, ca halvparten av innvandrerne kommer fra Asia, Afrika og Latin Amerika. I tilegg bor det 79 000 personer som er født i Norge men har innvandrer foreldre. Til sammen utgjør dette 9,7 % av den Norske befolkningen (Statistisk Sentral byrå, 2009). Sykepleie yrket er et praktisk yrke der kommunikasjon og samhandling med andre mennesker står sentralt. Vi kan utføre våre prosedyrer korrekt, men allikevel gi pasienten en opplevelse av å motta dårlig sykepleie hvis kommunikasjonen og samhandlingen svikter. Jeg vil derfor drøfte funnene i de ulike studiene som er blitt gjort, opp mot teori om kommunikasjon, kultur og kultursensitivitet for å få frem metoder som kan gjøre samhandling bedre
    corecore