Trusler og trusselhendelser mot politikere: En spørreundersøkelse blant norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

I hvilken grad har norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blitt utsatt for uønsket og truende oppførsel og faktiske angrep? Hvilke konsekvenser får slike truende hendelser for deres privatliv og politiske virke? Dette er sentrale spørsmål i den første kartleggingsstudien av dette i Norge

Norges møte med Europa 1950-1964

Hvordan så norsk Europa-politikk ut på 1950- og 1960-tallet? Og hvordan vurderte Norge det europeiske samarbeidet i denne perioden? I denne studien drøfter Einar Løchen disse spørsmålene, med utgangspunkt i sine erfaringer fra sentrale posisjoner i UD, og som representant i Europarådet

Når er arbeidsgivers dekning av bolig skattefri inntekt?

MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

Hva var det med Lillesand? Argumenter for valg og vraking av stortingsrepresentanter 1862–1931

publishedVersio

Framtid for økolandbruket?

Med et offentlig mål om at 15 % av matproduksjonen og -forbruket skal være økologisk i 2015, må norsk økologisk landbruk vokse raskt og mye. Da er det problematisk at mange økobønder slutter. Fra 2004 til 2007 meldte 646 bønder seg ut av Debios kontrollordning for økologisk produksjon. Nettotilveksten i samme periode var bare 177 bruk, slik at det i 2007 var 2611 økogårder i Norge. Andel økologisk jordbruksareal økte fra 3,4 til 3,9 %, noe som er for sakte i forhold til målsetningen

Kommunikasjonsrådgivere, en demokratisk utfordring?

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2018Denne studien undersøker problemstillingen: Hva slags roller har kommunikasjonsrådgiverepå Stortinget, og hvilken betydning kan rollene ha for demokratisk legitimitet?Gjennom følgende tre teoretiske pilarer (1) nettverksamfunnet, (2) organisasjon og demokrati og (3) eksperter som påvirkere, utforsker studien seks premisser. Studien gjør et skille mellom makt og innflytelse, og gjør dermed et skille fra tradisjonell, norsk maktforskning; kommunikasjonsrådgiverne er ansatt for å nettopp påvirke sine ledere, de demokratisk folkevalgtes oppfatning hva gjelder kommunikasjon. Skulle makt og innflytelse bli definert somdet samme, ville man bare gjennom stillingsbeskrivelsen til kommunikasjonsrådgiverne sagt at de var en utfordring for demokratisk legitimitet. Makt og innflytelse har det til felles at de begge handler om påvirkning. Studiens avhengige variabel er demokratisk legitimitet, og de uavhengige variablene er kommunikasjonsrådgivernes roller:(1) silingsfunksjon, (2) pressekontakt, (3) støttefunksjon i krisetider, (4) utarbeide policy og (5) være en forlenget arm for stortingsrepresentantene. De tre første funksjonene knyttes opp mot at de gir kommunikasjonsrådgiverne innflytelse, men at dette ikke trosser demokratisk legitimitet. De to siste rollene er i større grad demokratisk utfordrende, i og med de omhandler funksjoner som utøves i detstudien kaller «gråsonetilfeller», hvor det blant annet er avdekket enkelte tilfeller hvor kommunikasjonsrådgiverne har fått representanter til å gjøre ting de i utgangspunktet ikke ville. Gjennom disse rollene konkluderer studien med at kommunikasjonsrådgiverne har påvirkning på stortingsrepresentantene, og at det kan argumenteres med at deres virke har fått implikasjoner for demokratisk legitimitet. I forlengelsen av konklusjonen underbygges et viktig poeng om tilstanden til den demokratiske legitimiteten ville vært forverret uten kommunikasjonsrådgiverne, og at de kan tilegnes en del ære for å ha reddet demokrati som styringsform, fra omgivelser med stadig mer kompleksitet, komplekse demokratiske roller og stadig flere eksperter. Studien avslutter med anbefalinger til videre forskning og noen råd til hva bransjen kan lære av studien

Lobbying : et egnet begrep?

Artikkelen ble publisert i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift nr 3, 1999Hvor statsvitenskapelig fruktbart er det å definere store deler av det politikerne gjør qua folkevalgte, som lobbying? Mister ikke begrepet om lobbying forklaringskraft dersom det også fanger opp alt fra enkeltpersoners henvendelser overfor Stortinget og stortingsrepresentanter til bedrifters bruk av profesjonelle lobbyister for å påvirke politiske avgjørelser? I påfølgende artikkel setter forfatteren kritisk lys på det (vide) lobbyingbegrepet som benyttes av norske forskere, og han argumenterer for et snevrere begrep der bruk av betalt ekstern bistand er viktigste begrepskjennetegn. Ved en slik spissing tar vi et «gradert» lobbyingbegrep mht politisk makt og innflytelse, i tillegg til at vi også kan undersøke eventuelle negative virkninger profesjonelllobbying som blir stadig mer vanlig også i Norge - har for vårt styresett

Venstres vekst og fall : fra statsbyggende parti til restparti - 1885-1973 : et bidrag til Venstres valghistorie

Masteroppgave i politikk og samfunnsendring - Universitetet i Nordland, 201

Uregulert lobbyvirksomhet som problem eller ikke? En studie om hvorfor Stortinget har avvist lobbyregulering

Denne masteroppgaven forsøker å besvare hvorfor norske stortingspolitikere ikke ønsker å regulere lobbyvirksomhet rettet mot Stortinget. Regulering av lobbyvirksomhet er en voksende debatt internasjonalt, og stadig flere land velger å innføre reguleringsordninger for lobbyvirksomheten. I Norge var lobbyvirksomhet lenge et relativt ukjent fenomen, men siden korporativismens tilbakegang på 70- og 80-tallet har omfanget økt og lobbyvirksomhet har fått stadig mer oppmerksomhet. Siden 1996 har det blitt fremmet fem forslag om å innføre reguleringsordninger for lobbyvirksomhet i Norge, men samtlige har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Gjennom intervjuer med stortingsrepresentanter, analyse av stortingsdokumenter og ved hjelp av en spørreundersøkelse ved Stortinget har jeg skissert opp to hovedforklaringer til at regulering er uønsket i Norge. Den første handler om ideologiske forskjeller mellom partiene, som jeg har delt opp i to større konflikter. De to konfliktene handler om hvor stor åpenhet som er ønskelig og om hvorvidt regulering er et angrep på individenes frihet eller et forsvar av den sosiale rettferdigheten. Den andre forklaringen er knyttet opp mot synet representantene som gruppe har på lobbyvirksomhet. Studien viser at representantene ser på lobbyvirksomhet nesten utelukkende som informasjonstilgang, og at de har stor tro på egen rasjonalitet i møte med lobbyister. Når de ikke anser lobbyvirksomhet for å være et problem, ser de heller ikke behovet for å regulere det