Politivitenskap på egne ben? : en essaysamling

På Politihøgskolen tilbys utdannelsen mastergrad i politivitenskap, og Politihøgskolens forskningsavdeling skal utvikle politivitenskap som vitensdisiplin. Likevel er ikke politivitenskap et veldefinert fenomen. Politivitenskap og politiforskning blir ofte, både muntlig og i litteraturen, behandlet som entydige begreper, til tross for at de har ulikt innhold. Rapporten er et forsøk på å stille spørsmål ved definisjonsmakten enkelte fag, institusjoner og personer har hatt i utviklingen av politivitenskap. Formålet er å løfte debatten om politivitenskapens og politiforskningens bidragsytere og gjenstandsområde, men tar ikke sikte på å definere hva denne vitenskapen skal være. Rapporten ønsker heller å bidra med ulike forståelser inn i en debatt som frem til nå har hatt overraskende få deltakere. Det diskuteres hvem som deltar i utviklingen av politivitenskapen og bedriver politiforskning, og hvilke temaer som dominerer feltet. Noen av forfatterne i rapporten har ulikt syn på hva som bør falle inn under politivitenskapen, samt om definisjonen av politiforskning bør være smal eller bred. Sammen med andre sentrale begreper innenfor politifeltet, som kriminalitet og risikoanalyser, drøftes og problematiseres politivitenskap og politiforskning ut fra ulike faglig vinklinger. Flere av essayene relaterer begreper og ikke minst begrepsbruk, til underliggende maktstrukturer og maktkamper. Målet er å åpne opp for en mangfoldig forståelse av politivitenskap, hvor denne relativt nye vitenskapen forstås som underveis og i en prosess. Å betrakte deltakerne i utviklingen av politivitenskapen som komplementære, er avgjørende for å bringe kunnskapen og vitenskapen videre

Politiets kunnskap og arbeidsstil - møte med ungdom : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Politi og mening: Om politiets sosiale rolle, synlighet og sosiale forankring

Politianalysen (NOU 2013: 9) foreslår å redusere antall tjenestesteder fra 354 til 210. Dette er ikke første gang politi- og lensmannsetaten står overfor en strukturreform (se St.meld. nr. 22 2001). Interessen for politistoff i media er i utgangspunktet stor, og dette gjelder også saker som handler om organiseringen av politiet selv. Innbyggernes forventninger til, og forestillinger om politiet er sammensatte, og politiets rolle er kompleks. Til tross for mangfoldet i oppgaver og metoder står kriminalitetskontrollen sentralt i slike forestillinger. Selv om bilder av politiet som kriminalitetsbekjempere tar mye av oppmerksomheten, argumenterer denne artikkelen for at den som bruker kriminalitetsbekjempelse som prioritert målestokk eller eksistensberettigelse for politiet står i fare for å kaste barnet ut med badevannet

Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst? En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen

Erfaringsbasert master, 90 poengI vår forskning har vi sett på om betingelsene er tilstede for at Politihøgskolen skal kunne brukes som et styringsverktøy i politiutdanningen. Hensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse for hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen. I vår problemstilling stiller vi spørsmålet: Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon? Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser vi nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. For å avgrense empirien til de mest relevante funnene har vi analysert den i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Våre funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men vi finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som om svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen. Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger. Vi mener at politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. Vi stiller oss spørsmålet om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøyThe focus of our study has been to investigate whether or not the conditions are present to allow the Police University College to be used as a management tool for police education. The purpose of this study is to develop greater understanding about challenges faced by the management of the Police University College with regard to how the college is run. Our research question is as follows: What significance do the steering documents of the Police University College have on a specific group of police instructors - and how do they understand the term profession? We interviewed seven police instructors using semi-structured- and focused group interviews in order to find out what they knew about the college´s steering documents, how they relate to the documents and how they understand the term profession. In order to define our area of study, we limited our analysis to the most relevant empirical results, basing it on three perspectives found in organisational theory. The findings show us that the respondents mainly act and think according to the cultural perspective, but we also find some evidence pointing towards the instrumental perspective. It appears as if the answers reflect a certain loyalty to the management, but that in practice the instructors create their own ideas about the content of the education. If it is a fact that police instructors do not relate to the steering documents as a normative for the education, but instead use their own experience as a normative when they decide what is relevant and important for their subject, this could cause the education to diverge in all directions. In our opinion, the mission of the police within society places special demands on both management as well as police instructors at the college. Is it reasonable to expect firmer management of police instructors based on the tasks of the police and the level of expertise required by each police officer? If a culture and practice exist whereby police instructors focus more on their own subject than on the totality of police education, there will be limitations on the extent to which the Police University College may be used as a management tool.Erfaringsbasert master, 90 poeng

Nordisk politiforskning 2004-2009 : en kommentert oversikt

Fra forordet: Om de tre begrepene «politivitenskap», «polisiær virksomhet» og «politiforskning», er det en ganske omforent oppfatning av hva som utgjør deres kjerne, mens det er ulike oppfatninger om hvordan de skal avgrenses. De to første begrepene har vi tidligere behandlet i konferanserapporten Polisiær virksomhet – Hva er det – Hvem gjør det?( PHS Forskning 2007:7) og essaysamlingen Politivitenskapen på egne ben?(PHS Forskning 2010:1). Ved publiseringen av Tatanya Claudine Ducran Vallands kommenterte oversikt over Nordisk politiforskning 2004-2009 er turen nå kommet til det tredje. I første kapittel «Om å lese denne boken» har forfatteren selv gjort rede for hvorfor og på hvilket grunnlag hun har avgrenset det som er tatt med i boken. Ikke alle vil være enig i hennes valg. Noen vil mene at visse temaer og bidrag ikke skulle vært med, mens andre vil være av den oppfatning at noe mangler. Slik vi ser det ved Politihøgskolens forskningsavdeling, er dette ingen svakhet ved publikasjonen – snarere tvert imot. Som egne disipliner er politiforskningen og politivitenskapen forholdsvis ferske, og arbeidet med å finne deres plass i det vitenskapelige landskap er langt fra avsluttet. Skal vi komme videre må noen våge å mene noe om avgrensningen. Også på vårt felt har Ferdinan Finnes utsang om at «veien blir til mens du går», gyldighet. Blir alle stående stille å vente på fullstendig konsensus, kommer vi ikke videre. Og uansett mulige ulike oppfatninger om avgrensning og utvalg, kan det ikke være noen uenighet og tvil om at forfatteren gjennom oversikten Nordisk politiforskning 2004-2009 at gitt et meget verdifullt bidrag til og hjelpe­middel i den fremtidige politiforskning

Å forbedre en etat: Om læring gjennom eksisterende systemer i politiorganisasjonen

Reformer i offentlig forvaltning tar ofte utgangspunkt i å endre atferd via formelle strukturer og formaliserte prosedyrer og rutiner (Røvik, 2007). Likevel viser forskning at formell struktur og faktisk atferd i organisasjonen sjeldent samsvarer (Jacobsen og Thorsvik, 2013). Å påvirke atferd gjennom formaliserte styringsinstrumenter kan dermed by på utfordringer (Christensen, Lægreid, Roness og Røvik, 2009). Med disse forutsetningene spør vi hvordan man best kan tilrettelegge for organisasjonslæring i endringsprosesser. Hvilke læringsarenaer kan gjøre komplekse organisasjoner mer kunnskapsbaserte? Med utgangspunkt i politietaten som case vil vi utforske hvordan man med virkemidler fra både styring og ledelse kan tilrettelegge for læring i organisasjoner som bærer trekk fra tradisjonelt byråkrati og profesjonsbyråkrati. I artikkelen understreker vi at endret atferd i politiorganisasjonen må hvile på medvirkning fra polititjenestepersonene, og kommer med noen eksempler på læringsarenaer og mulige hindre i arbeid med læring og endring som kan reduseres for å få læring til. I tillegg presenterer vi en del begreper som kan være nyttige, og viser til eksempler på måter politiet kan lære å lære av feil på. Siden gapet mellom formelle og uformelle prosesser i politiorganisasjonen er så stort, vil det å utvikle interne profesjonelle standarder ut fra langsiktig målsetting styrke politiets kontroll med arbeidsprosessene og tilrettelegge for medvirkning i det pågående endringsarbeidet. Systematisert, kunnskapsbasert erfaringslæring er en av de veiene politiledere og deres organisasjoner oppfordres til å følge (NOU 2009:12, Hove, 2014)

Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst?: En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen

Master i offentlig ledelse og styringHensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse av hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen. I problemstilling stilles følgende spørsmål: Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon? Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser man nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. Funnene er analysert i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men man finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen. Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant, vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger. Politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. I oppgaven stilles det spørsmålet ved om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøy

Den gode fiende, eller den gode pasient?

This article is inspired by my master thesis in criminology. My thesis examined the war on drugs, its influence on the role of the police, and the way in which the police themselves interpret the war on drugs. My master thesis also explored thequestion of consistency between the war on drugs and the government’s quest for knowledge-based policing. The article draws on data collected in my master thesis and examines them in light of Nils Christie and Kettil Bruun’s book, Den gode fiende (Suitable Enemies) which focuses on role of the police in the war on drugs. A comparison of these works raises a key question: Are illicit drugs still a suitable enemy in the eyes of the government and police officers? I conclude that the users of illicit drugs have come to be considered both suitable enemies and suitable patients. The government and the police have taken on dual roles as crime fighters fighting the war on drugs and caregivers who view illicit drug use as a disease.&nbsp