28,668 research outputs found
Communication in elite team sports
Prestasjoner i eliteidrett inneholder en rekke sammenkoblede faktorer, der teammedlemmer mÄ koordinere innsats i treningsarbeid og i kampsituasjon, mot kollektive mÄl. Kommunikasjon er en sentral faktor som er relatert til teamarbeid i eliteidrett. Kommunikasjon i elitelag er sterkt knyttet til hvordan teammedlemmer samarbeider for Ä lÞse oppgave-relaterte krav, og er samtidig med Ä pÄvirke de sosiale interaksjonene mellom teammedlemmer. Viktigheten av kommunikasjon i team prosesser har blitt fremhevet av flere forskere. Det er likevel behov for mer forskning som undersÞker og utforsker kommunikasjon i elitelag i idrett.
Resultatene fra denne avhandlingen fremhever viktigheten av kommunikasjon i elitelag, og utvider forstÄelsen vÄr av identitetsledelse, intrateam kommunikasjon (dvs., aksept, sÊrpreg, humor), kohesjon, og kampspesifikk kommunikasjon. Treneratferd er identifisert som en sentral faktor som pÄvirker kommunikasjon i team prosesser (PI), mens momentum og smitte xi er med Ä pÄvirke kampspesifikk kommunikasjon innad og mellom to konkurrende lag (PIII). Resultatene understreker at treneren og den konkrete situasjonen er viktige faktorer for Ä forstÄ kommunikasjon i elitelag i idrett (PI, PIII). Videre kan vi konkludere med at innholdet og formen av kommunikasjonen (dvs., humor, aksept, kampspesifikk kommunikasjon) pÄvirker gruppedynamiske uttak som kohesjon (dvs., oppgave og sosial), konflikt, smitte, momentum og prestasjon (PI, PII, PIII). Oppsummert bidrar resultatene fra denne avhandlingen til Ä Þke forstÄelsen for noen av de underliggende mekanismene som er utbredt innenfor kommunikasjonsprosesser i elitelag i idrett.publishedVersio
Legesentrert og pasientsentrert klinisk kommunikasjon blant leger utdannet fĂžr og etter Oslo96-reformen
Universitetet i Oslo innfĂžrte i 1996 en ny studiemodell ved sin medisinutdanning
(Oslo96) hvor blant annet klinisk kommunikasjonsundervisning stÄr
sentralt. Tidligere evalueringer av selvrapporterte kommunikasjonsferdigheter
viser ingen signifikante forskjeller mellom leger uteksaminert fra ny og gammel
studiemodell. Denne undersÞkelsen er basert pÄ intervju med ti leger fra gammel
studiemodell og ti leger fra ny studiemodell hvor vi Þnsket Ä belyse legenes forstÄelse
av klinisk kommunikasjon. De fleste legene fra begge studiemodeller formidlet
en pasientsentrert forstÄelse av klinisk kommunikasjon, mens noen leger
formidlet en legesentrert forstÄelse av kommunikasjon. Forskjellene mellom disse
gruppene handler mer om enkeltpersoners holdninger, oppfatninger og erfaringer
med kommunikasjonsundervisningen, enn hvilken studiemodell de fulgte.
Kommunikasjonsundervisningen for leger utdannet bÄde fÞr og etter Oslo96
ser ut til Ä ha betydning for hvordan man oppfatter og forstÄr klinisk kommunikasjon
etter flere Ă„r i arbeidslivet. En viktig forutsetning synes Ă„ vĂŠre opplevd
utbytte av kommunikasjonsundervisningen i medisinstudiet
Dialog eller elektronisk oppslagstavle? : Tolv tippeligaklubbers bruk av sosiale medier som kommunikasjonsplattform
Stadig flere organisasjoner benytter seg av profiler pÄ sosiale medier. Noen benytter det til Ä markedsfÞre seg selv, mens andre bruker det til Ä kommunisere med sine interessenter. Sosiale medier tilbyr organisasjoner og virksomheter stÞrre friheter til Ä bli kjent med sine egne brukere og interessenter. Gjennom Äpenhet og dialogisk kommunikasjon blir bÄde organisasjon og interessent mer avhengige av hverandre og det skapes sterkere relasjoner.
I denne oppgaven vil tolv fotballklubber bli satt under lupen. UndersÞkelsen vil se om klubbene benytter seg av som dialogisk kommunikasjon i sosiale medier for Ä fÞre nettopp dialog med egne supportere og dermed skape tettere bÄnd mellom klubb og supporter. Gjennom analysen diskuteres det om og hvordan dialog blir brukt. TilstedevÊrelsen fÞrer til at klubbene blir mer Äpne, samtidig som det gir dem utfordringer med tanke pÄ hvordan de skal bruke de nye mediene til bÄde kommunikasjon og relasjonsbygging
Kommunikasjon etter ervervet hjerneskade. En intervju-undersÞkelse av pÄrÞrendes erfaringer.
Dette prosjektet tar sikte pÄ Ä gi innblikk i hvordan pÄrÞrende til personer med ervervet hjerneskade opplever bruk av alternative og supplerende mÄter Ä kommunisere pÄ i hverdagen. Under rehabiliteringen er de nÊrmeste pÄrÞrende ofte viktige samarbeidspartnere for fagpersoner som tilpasser og anbefaler lÞsninger og hjelpemidler med bakgrunn i Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK). Dette danner bakgrunnen for at jeg valgte Ä belyse pÄrÞrendes perspektiver. HovedspÞrsmÄlet som reises er hvilke muligheter og utfordringer som kan forekomme ved bruk av ASK, etter at en person har fÄtt sprÄk- og kommunikasjonsvansker som fÞlge av ervervet hjerneskade. Prosjektets problemstilling ble dermed fÞlgende: Hvilke erfaringer har pÄrÞrende til personer med ervervet hjerneskade med bruk av Alternativ og Supplerende Kommunikasjon i hverdagen? Med utgangspunkt i problemstillingen formulerte jeg fÞlgende forskningsspÞrsmÄl: Hvordan opplever pÄrÞrende nytten av kommunikasjonshjelpemidler? Hvordan opplever pÄrÞrende utfordringer i kommunikasjon? Gjennom det fÞrste forskningsspÞrsmÄlet har jeg forsÞkt Ä sette fokus pÄ pÄrÞrendes opplevelse av hjelpemidlenes nyttefunksjon. Med det andre forskningsspÞrsmÄlet har jeg tatt sikte pÄ Ä belyse pÄrÞrendes opplevelser av utfordringer i kommunikasjon, og hvilke fremgangsmÄter de benytter for Ä lÞse problemer som oppstÄr i kommunikasjon. I denne empiriske undersÞkelsen er det benyttet en kvalitativ metodisk tilnÊrming, med bruk av intervju for Ä innhente data. For Ä frembringe pÄrÞrendes erfaringer og opplevelser, har jeg hatt en fenomenologisk forstÄelse som vitenskapsteoretisk bakgrunn. UndersÞkelsens design fremstÄr som en kasusstudie. Jeg har intervjuet en forelder til en person med traumatisk hjerneskade, og tre partnere til personer med afasi. Informantene er sÄledes pÄrÞrende pÄ ulike mÄter. Familiemedlemmene deres har dessuten blitt rammet av ulike typer ervervet hjerneskade. Funnene i denne undersÞkelsen bÞr dermed betraktes i lys av dette, ettersom dette er forhold som ser ut til Ä ha betydning for deres erfaringer med kommunikasjonshjelpemidler og utfordringer i kommunikasjon. Funnene i denne undersÞkelsen peker i retning av at de pÄrÞrende opplever nytten av kommunikasjonshjelpemidler pÄ ulike mÄter, og bÄde positive og negative spekter ble fremhevet. Det forekommer ogsÄ forskjellige opplevelser av utfordringer som oppstÄr i kommunikasjonen. Flere fremgangsmÄter for Ä imÞtekomme disse utfordringene har blitt fremhevet av pÄrÞrende, som benyttes av bÄde de pÄrÞrende selv og deres familiemedlemmer. Samlet sett opplever informantene bÄde positive og negative aspekter ved nytten av kommunikasjonshjelpemidler. Forutsetning for Ä bruke et hjelpemiddel, hvilke muligheter i kommunikasjon hjelpemidlet bidrar med, samt aksept av hjelpemiddelet, ser ut til Ä ha en innvirkning pÄ opplevelsen av nytte. En informant fremhever at hjelpemidlet sÞnnen benytter har en sÄ viktig funksjon at hjelpemidlet oppleves som uunnvÊrlig i deres hverdag. En annen informant understreker imidlertid at bruk av hjelpemidlet som partneren har tilgjengelig, oppleves som Ä ta omveier i kommunikasjon, og av den grunn er ikke hjelpemidlet i bruk. En tredje informant har ingen erfaringer med bruk av kommunikasjonshjelpemidler, utover at hennes partner hadde takket nei til et tilbud om et hjelpemiddel. Samtidig pÄpeker denne informanten at hun i ettertid har fÄtt innsikt i og kjennskap til en type hjelpemiddel hennes partner ikke fikk tilbud om, men som hun opplever ville vÊrt et nyttig hjelpemiddel i kommunikasjon den fÞrste tiden etter at hennes partner fikk afasi. Bruk av ikke-verbale kommunikasjonsstrategier, slik som gestikulering og kroppssprÄk, ble trukket frem av flere som et nyttig supplement i samtale, som bidro til Ä redusere utfordringer. Samtlige informanter har betraktninger om tidsaspektet som en utfordring i kommunikasjonen. En informant erkjenner eksempelvis at det er tidkrevende for sÞnnen Ä bruke hjelpemiddelet, men dette har en underordnet betydning ettersom hjelpemidlet bidrar med viktige funksjoner og muligheter i kommunikasjon. Informantene som er partnere til afasirammede, belyser at det er viktig at den afasirammede fÄr nok tid til Ä ytre seg i samtale. En informant fremhever ogsÄ at det er viktig Ä gi informasjon om afasi til utenforstÄende, slik at disse i stÞrre grad viser forstÄelse og gir tid og stÞtte i samtale med afasirammede. Flere av informantene som er partner med en afasirammet belyser ogsÄ at de som pÄrÞrende har fÄtt et Þkt ansvar for Ä klargjÞre kommunikasjon. Et eksempel som blir trukket frem er at de ofte sÞrger for Ä vÊre tilstede og tilgjengelig nÄr deres partner har en samtale med andre, for Ä oppklare misforstÄelser og klargjÞre det som blir sagt
Betydningen av kommunikasjon, tillit og rettferdighet under endringsprosesser
Denne studien hadde som mÄl Ä finne ut om ulike former for kommunikasjon, veiledning/tillit og opplevd rettferdighet av endringsprosesser henger sammen med eller har en effekt pÄ motstanden mot endring i organisasjoner. Datamaterialet kommer fra ansatte i en norsk kommune. PÄ bakgrunn av teori som Leader-Member Exchange teorien (LMX) og empiri fra andre studier ble en stianalyse med mulige sammenhenger satt opp. Sammenhenger som korrelerte signifikant ble testet for mediator og moderator effekter. Resultatene viste at opplevd rettferdighet av endring var den eneste av de testede variabler som hadde en betydelig sammenheng med motstand mot endring og bidro til Ä forklare variansen i denne. Denne variabelen viste ogsÄ tendenser til Ä ha en suppressor effekt for sammenhengen mellom kommunikasjons kvantitet, informativ kommunikasjonstilfredshet og motstand mot endring
Hvordan kan sykepleieren mÞte pasienten pÄ legevakten pÄ en Äpen og helhetlig mÄte?
Bakgrunn for valg av problemstilling, er at jeg har lyst til Ä sette fokus pÄ hvordan vi tar imot pasientene pÄ legevakten. «Hvordan kan sykepleieren mÞte pasienten pÄ legevakten pÄ en Äpen og helhetlig mÄte?» For Ä illustrere det synes jeg ordene til Kierkegaard forteller mye, og det er dette som er budskapet mitt i oppgaven.
Oppgaven er en litteraturstudie, der jeg bruker faglitteratur og forskningslitteratur som jeg finner relevant i forhold til problemstillingen. I drĂžftingen drar jeg inn egne erfaringer fra fordypningspraksisen, egen arbeidsplass og fra kollegaer.
For Ä kunne svare pÄ problemstillingen har jeg valgt Ä ha fokus pÄ Martinsen sin sykepleieteori, kommunikasjon (verbal, non-verbal og aktiv lytting), etablering av tillit, vise omsorg og respekt for pasienten
«Language â the key to a human community?»
Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i mÞte med hjemmevÊrende eldre stÞtte og styrke deres kommunikasjon?»
Hensikt: Vi Þnsker Ä undersÞke og fÄ Þkt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjÞre for Ä oppnÄ en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten mÞter. Vi fokuserer pÄ eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena.
Metode: Litteraturstudie som baserer seg pÄ pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning.
Teori: Vi har valgt Ä bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har ogsÄ inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering.
Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by pÄ utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktÞy og hjelpemidler som kan bidra til Ä bedre kommunikasjonen. Selv om mangel pÄ tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi ogsÄ stilt spÞrsmÄl ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser stÄr sentralt i oppgaven vÄr da sykepleieren mÄ yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst pÄ ansvaret vi har for Ä bidra til god sprÄktrening og rehabilitering i hjemmet.
Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger
Tap av sprÄk: Likevel et helt menneske
Bakgrunn: Gjennom min sykepleierutdanning har jeg mÞtt mange afasirammede som synes Ä ha mistet retten til autonomi gjennom reduserte kommunikasjonsferdigheter. Profesjonelle helsearbeidere opplever ofte Ä fÞle seg hjepelÞse i mÞtet med denne pasientgruppen, sÄ for min egen, pasientenes og sykepleiefagets del, Þnsker jeg Ä fÄ mer kunnskap om dette temaet.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleier gjennom kommunikasjon ivareta autonomi for afasirammende pasienter pÄ sykehus?
Oppgavens hensikt: Hensikten med denne oppgave er Ä belyse og Þke kunnskapsnivÄet om kommunikasjonens betydning i forhold til autonomi for pasienter som er rammet av afasi.
Metode: Oppgaven er en systematisk literaturstudie. Det ble funnet fem relevante artikler som drĂžftes opp mot egne erfaringer, Joy Travelbees kommunikajsonsfilsofi, samt relevant teoretisk materiale.
Resultat: Sykepleiers og pasienters synspunkter blir presentert, og viser at det Ă„ fremme autonomi gjennom kommunikasjon er en utfordrende situasjon for begge parter. Kommunikasjon har stor eksistensiell betydning for den som er rammet. Sykepleiere har generelt gode kunnskaper om bĂ„de nonverbal â og verbal kommunikasjon med afasirammede, men pĂ„ grunn av usikkerhet rundt hvordan de skal opptre preges samtaler ofte av dette, noe som gĂ„r ut over pasientens autonomi.
Oppsummering: Grunnleggende faktorer som kommunikasjon, relasjon og la pasientens opplevelser lede sykepleierens fremgangsmÄte er viktig for Ä ivareta autonomi
- âŠ