Identitet i moderne samfunn : en sammenligning av teoretisk og etnografisk litteratur i forhold til identitetens utttrykksformer

Denne litteraturbaserte oppgaven ser jeg for meg som en diskusjon omkring begrepene selvet og identitet. Jeg har derfor ikke arbeidet i henhold til en konkret problemstilling. Imidlertid har jeg har flere tema som fokus når jeg har arbeidet med materialet. Fremstillingen bygger på seks hovedverk, som er tre teoriverk og tre etnografier. Goffmans ”Stigma, Notes on the Management of a spoiled Identity” 1963. I denne boken er situasjoner med rollespill slik Goffman har beskrevet ”vårt rollespill til daglig”, satt i sammenheng med stigma, henholdsvis identitet. Deretter kommer Pierre Bourdieu ”Unkarsballet”. Jeg har plassert denne etnografien her, fordi den gir en god illustrasjon på Goffmans fremstilling av sammenhengen mellom samfunnet, identitet og stigma. Det neste teoriverket er Anthony Giddens ”Modernity and Selv-Identity” 1991, som er sentral fordi den ser selvet og identitet som en mental prosess i forhold til modernitet. Det siste teoriverket er Anthony Cohens ”Self Consciousness” 1994. Cohens presentasjon av selvet og identitet bygger på en faghistorisk gjennomgang hvor Cohen på dette grunnlag fremmer sitt eget syn både på metode for forskning på selvet og identitet. Og hvor han presenterer sin egen forståelse av temaet. Den neste monografien er Kellehers studie av konfliktsituasjonen i Nord-Irland på 1980-tallet, som har som hovedtema historie, samhandling og identitet. Jeg ser på denne som sentral i oppgaven fordi jeg knytter den opp mot både Giddens og Cohen, samt at jeg trekker inn Fredrick Barth, for å utdype temaet nærmere. Den siste presentasjonen er Arnd Schneiders studie av immigranter i Argentina. Denne er sentral, fordi den presenterer hvordan mennesker selv konstruerer sin identitet, samt at den står i kontrast til Kellehers studie, særlig hva gjelder fokus for forskningsprosjektet. Et tema jeg har arbeidet i forhold til, er hvordan ulike modeller for selvet og identitet er presentert i de seks verkene. Jeg mener at det er viktig å ha en modell for hvordan selvet og identitet skal forstås. Et neste tema, er å se på forhold som påvirker individets identitet. Jeg har særlig vært opptatt av motsetningen mellom den identitet som kan sies å være et valg for den enkelte og den identitet som er samfunnsskapt. Et tredje tema er å se på innholdet av begrepene selvet, selv-identitet og identitet, og om denne utrykksmåten indikerer forskjellighet, eller om det dekker det samme innhold, eventuelt noe variasjon. Min påstand til slutt er en inkluderende form for identitet. Det omfatter både de valg personen tar og den identitet som følger av samfunnet vedkommende lever i

Identitet Og Litteraturhistorie

The paper discusses the need for a renewal of literary historiography and presents different strategies for new historical readings that can generate interest in older literature. Students at the Danish universities and high schools are supposed to have a solid knowledge of literary classics and the methods of historical reading. In a Danish context the school's task to form and develop young people have been linked to the experience of reading literature and knowing literary history. But the older literature seems to have become a compulsory reading which students want over with as quickly as possible. It is a big problem since the European postnational societies require a historical understanding of cultural values and the sources of these values. Literature gives the readers the opportunity to see and interpret themselves in relation to their surroundings, to meet the strange and unknown and to empathize with other people's thoughts and ideas. Literature creates a special feeling of language and an understanding of how linguistic meaning is formed. The paper presents discussions of literary historiography and new approaches to literary history

Identitet i kultura

U ovoj su knjizi predstavljena teorijska i interdisciplinarna istraživanja kulture Drugih u odnosu na dominantnu kulturu, te simbolički obrasci pripisani kategorijama Drugih. Rad Mladena Labusa „Kulturni identitet/i/ i proces/i/ globalizacije“ tematski problematizira, s jednog interdisciplinarnog, multidisciplinarnog i transdisciplinarnog stajališta, teorijske /onto-antropološke i sociološke/ refleksije ˝kulturnog identiteta˝ u sklopu suvremenog bitka (globalizacije, moderne i postmoderne), te potrebu pojmovnog redefiniranja kulturnog identiteta iz pojmovnog diskursa u kulturni praksis kao refleksivni oblik epistemologijske strategije. Ova promjena kognitivnog diskursa ˝kulturnog identiteta˝, pokazuje znakove promijenjene biti kulture, što znači i antropološke biti samog čovjeka. Drugi rad autora Lina Veljaka „Metafizički temelji politikȃ identiteta“, s pozicije ontologijskog propitivanja pojma „identitet“, rekonstruira proces transformacije kolektivnih identiteta u metafizički utemeljene identitete. Na pretpostavkama esencijalizma uspostavlja se redukcionistički identitet individualnog identiteta i hipostaziranog kolektiviteta, što rezultira apsolutnim primatom kolektiva u odnosu na individue. Politike identiteta koje ne vode računa o metafizičkoj utemeljenosti nekih kolektivnih identiteta ili diskriminacijski favoriziraju vlastite identitete na račun identiteta drugih, oblikuju povode (a djelomice i uzroke) nasilja i socijalne nestabilnosti. U radu Ane Maskalan „O strahu: od apokaliptične budućnosti do utopijske sadašnjosti“ raspravlja se o društvenim aspektima straha. Autorica se koncentrira na suvremene društvene erupcije straha kao u velikoj mjeri novog fenomena nazvanog kulturom straha. Kultura straha definirana je nešto šire od uobičajenih političko-instrumentalnih određenja, te je dovedena u vezu s apokaliptičnim vizijama svijeta sadašnjosti i budućnosti. Autorica perzistentnost kulture straha vezuje uz krizu utopijske misli. Pritom zagovara ideju obnove utopijske kritike, nade i mašte kroz oblikovanje novih slika budućnosti koje svoje mjesto ponovno trebaju naći u politici, društvu i kulturi. Tekst Mirjane Adamović pod nazivom „Spori hod prema kulturi mira – rodni aspekti“ polazi od teze prema kojoj moderna društva, iako izrazito kompleksne naravi i strukture, neprestano ekvilibriraju na granici konflikta. S obzirom da je rod jedan od osnovnih elemenata razumijevanja prirode konflikata u feminističkoj teoriji, autorica pokušava povezati pitanja rodnih identiteta i kulture mira kao političkog koncepta.Suprotstavljajući esencijalistički i strukturalni feministički pristup u viđenju ženskog i muškog identiteta u kontekstu militarističke kulture autorica raspravlja o njihovim temeljnim pretpostavkama i razvojnim mogućnostima. Važan je nalaz da se polarizacija rodnih identiteta pokazuje korisnim analitičkim sredstvom u pokušajima određenja vrijednosti na kojima bi se trebala temeljiti kultura mira

Metoda prostornog brandinga - Utjecaj arhitektonsko-urbanističkih zahvata na konkurentni identitet mjesta; Doktorska disertacija [sažetak]

Predmet doktorskog istraživanja jest utjecaj arhitektonsko­urbanističkih zahvata, kao sustava pojedinačnih prostornih identiteta, na konkurentni identitet mjesta. Konkurentni identitet mjesta predstavlja skup željenih značajki koje pojedinome mjestu omogućavaju pozitivno pozicioniranje u svijesti korisnika pretvarajući identitet u konkurentnu i vrijednu nematerijalnu imovinu. Postavljanjem i razradom znanstvene metode prostornog brandinga pridonosi se jačanju konkurentnog identiteta mjesta. Utvrđeni su kriteriji za vrjednovanje i kreiranje pojedinačnih prostornih identiteta, te su utvrđeni i vrjednovani čimbenici utjecaja arhitektonsko­urbanističkih zahvata, kao pojedinačnih prostornih identiteta, na konkurentni identitet mjesta. Zaključno, ovim se istraživanjem uspostavlja metodologija primjerena za implementaciju rezultata istraživanja u postupke razvojnoga strateškog programiranja i prostornog planiranja s ciljem jačanja konkurentnog identiteta mjesta, čime je ostvaren i izvorni znanstveni doprinos

Serbian Identity and the Concept of Europeanness

Serbia is considered as "an unfinished state" with a rather "undefined nation and as such approaching the European Union. This raises the question to what extent these circumstances will influence the success of Serbias EU-integration process, since nation identity and statehood are in this article seen as constitutional parts of the concept of Europeanness. Thus this paper focuses on Europeanness and the identity behind it. It further gives an overview of the Serbian identity, first by presenting its dichotomy and then by highlighting the main factors, which have primarily shaped the identity of Serbia. Finally this paper shows why a clearly defined national identity would facilitate Serbias access to the EU.Identity, Europeanness, Nation state, Serbian identity

Journal Staff

Den Europeiska Unionen är en mångfacetterad samling länder med ett brett spektra av historisk bakgrund, geografisk placering och ekonomiska förhållanden. I denna uppsats undersöks huruvida en gemensam europeisk identitet kan bidra till en ökad tillit från medborgarna i unionen till EU som institution. Uppsatsens teoretiska underlag består av tidigare forskning. Denna forskning skapar ett fundament för den statistiska modell som används för att besvara frågeställningen. Med hjälp av data samlad ur bland annat Eurobarometerrapporter tar uppsatsen, via multipel linjär regression, fram en modell som förklarar förhållandet mellan den beroende variabeln ”förtroende för EU” och de oberoende variablerna ”uppfattning av gemensam europeisk identitet”, ”avstånd till Bryssel”, ”BNP per capita” och ”antal år som medlem i EU”. Resultatet visar en koppling mellan en högre grad av upplevd gemensam identitet hos medborgarna i ett land och ett ökat förtroende för EU. Vidare visar modellen ett negativt samband mellan förtroendet för EU och ett stigande värde på var och en av de övriga förklaringsvariablerna. Med andra ord: ju längre avstånd till Bryssel, ju högre BNP per capita och ju längre medlemskap i unionen desto lägre förtroende känner den genomsnittlige medborgaren för EU.The European Union is a diverse group of countries characterized by a wide spectra of historical background, geographical location and economic situation. The topic of this essay is whether a common European identity can contribute to an increased level of trust from the citizens towards the EU as an institution. Previous research constitute the theoretical basis of the essay. Using this research, I create the foundation for the statistical model used to answer the question at issue. Using multiple linear regression on data gathered from Eurobarometer reports and other sources, I create a statistical model that explains the relationship between the dependent variable “trust in EU” and the independent variables “feeling of being an EU-citizen”, “distance to Brussels”, “BNP per capita” and “number of years as member of EU”. The results shows a connection between a higher level of feeling of being an EU-citizen and a higher level of trust in EU. Moreover, the model shows a negative connection between trust in EU and an increasing value on each of the other independent variables. In other words: the further away the average citizen is from Brussels, the higher level of BNP per capita her country has and the longer her country has been a member of the EU, the lower trust she has in the EU

Kulturkarnevalen - En visuell identitet

I arbetet ”Kulturkarnevalen – En visuell identitet” behandlas brand, Kulturkarnevalen som koncept samt utvecklandet av evenemangets visuella identitet. I arbetet behandlas vad ett brand egentligen är, varför ett evenemang behöver en visuell identitet och varför det är relevant att satsa mycket pengar på det. Enligt Wally Olins (2014) tappar man fokus utan ett starkt brand, vilket syns hos kunden. Dessutom bör varje del av brandet höra ihop, allt från hur det ser ut till hur det kommunicerar eller beter sig. Därför är det viktigt att den visuella identiteten är noga genomtänkt och väl utförd. Projektets syfte var att skapa en visuell identitet åt Kulturkarnevalen 2014 och tillsammans med det grafiskt material som behövdes under årets gång. Kulturkarnevalen och dess historia går tillbaka till år 2003, då Mikael ”Gusse” Andersson startade verksamheten. Kulturkarnevalen är ett kulturevenemang för elever i grundskolans övre årskurser, gymnasier, yrkesskolor, folkhögskolor och svenska språkbadsklasser. Som bakgrundsarbete behandlas Kulturkarnevalens historia, evenemanget som koncept och dess utveckling genom åren. För att placera Kulturkarnevalen och dess identitet i ett sammanhang lyfts även några exempel på liknande evenemang fram. Arbetsprocessen är den största delen av detta arbete. I denna skriftliga version av arbetet beskrivs hur formgivningsarbetet genomförts från början till slut. Metoder som använts är främst ombrytning och illustrering i digital form. Arbetet beskriver hur logotypen togs fram samt hur arbetet med alla övriga delar av projektet utförts. De delar av arbetsprocessen som tas upp är logotyp, grafiska element, färger, fonter, nätsidan, affischer, broschyrer, kartor samt kringprodukter. Även för- och nackdelarna med den färdiga produkten behandlas. Målet med den visuella identiteten och projektet var att få en enhetlighet som tilltalar evenemangets unga målgrupp. Genom användandet av klara färger och tilltalande grafiska element som fångar målgruppens blick förverkligades detta mål. Slutprodukten togs väl emot av både kunden och evenemangets deltagare. Som slutsats kan konstateras att formgivningen av en visuell identitet kräver mycket mer än att rita en logotyp och bestämma lite färger. Det handlar om att formge en identitet som går att implementera i många olika sammanhang, och som alltid ska fungera lika bra

Etnički identitet i racionalnost

Ethnic identity is explained through the lens of collective action theory. Like other groups (Tribes, Feudal states, international organizations, nation states, etc.,) ethnic groups are a result of an individuals cost-benefit analysis that maximizes wealth and security. External variables associated with social relations determine the individual’s cost benefit analysis to choose ethnicity over other groups. However, collective action will not necessarily result just because the group provides benefits for its members. Individuals have incentive to consume and not produce collective goods. To overcome this problem, at least some individuals must have the incentive to produce collective goods that support ethnic groups. This paper illustrates how a rigorous cost benefit analysis explains when an individual will have the incentive to provide collective goods.U radu se fenomen etničkog identiteta promatra kroz optiku teorije kolektivne akcije. Poput ostalih društvenih skupina (plemena, feudalnih država, međunarodnih organizacija i si.) i etničke su grupe rezultat individualne analize troškova-i-koristi, čija je svrha maksimiziranje materijalnih sredstava i sigurnosti. Eksterne varijable, određene društvenim odnosima, determiniraju individualnu sklonost etnicitetu, to jesi nekom drugom principu združivanja. Kolektivna akcija nije neizbježna posljedica koristi koju grupe pribavljaju svojim članovima; pojedinci su motivirani da konzumiraju zajedničko dobro, ali ne i da ga ostvaruju. Rigorozna analiza troškova-i-koristi, prema autoru, pomaže u objašnjavanju individualnog doprinošenja zajedničkom dobru