Barnehusevalueringen 2012 : delrapport 1 : barnehusmodellens implikasjoner for politiets arbeid med fokus på dommeravhør og rettsmedisinsk undersøkelse

«Barnehusene» er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge utsatt for seksuelle overgrep eller vold, eller som har vært vitne til vold. Det første barnehuset i Norge ble opprettet i 2007, og det er nå barnehus i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Hamar, Tromsø og Stavanger - det åttende åpner i Ålesund i løpet av 2012. På barnehusene gjennomføres dommeravhør, rettsmedisinsk undersøkelse, rådgivning og behandling. Ordningen går ut på at fagfolkene kommer til den som har vært utsatt for overgrep, slik at han eller hun slipper å forholde seg til mange ulike instanser. Det er lagt vekt på at lokalene skal være innbydende og funksjonelle, og være tilpasset barn og ungdom i ulike aldersgrupper. I rapporten presenteres barnehusenes historikk, erfaringer med barnehus fra andre land, og ikke minst hvilke erfaringer man så langt har med de norske barnehusene. Grunnlagsmaterialet bygger på intervjuer, spørreundersøkelser og dokumenter. Våre funn viser at måten dommeravhørene gjennomføres på ikke endres i barehusene, men at rammevilkårene for dommeravhørene har blitt vesentlig bedre. Det tverrfaglige samarbeidet vurderes som positivt, og til tross for en del utfordringer, er impliserte aktører i hovedsak tilfreds med arbeidet ved barnehusenes. På noen områder er det samtidig behov for avklaringer. Dette gjelder både rammebetingelser og målgrupper, og spørsmål knyttet til gjennomføringen av rettsmedisinsk undersøkelse

«Når pappa slår mamma» : et vitenskapelig essay

Bachelor i politiutdannin

En god og en dårlig nyhet: Om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker

Nordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2016/01The expansion of the Norwegian DNA database in 2008, the so called «DNA reform», was founded on the belief that DNA increases the detection rate of volume crime significantly. We have conducted a study of Norwegian police registers to see what effects DNA actually has on detection rates in volume crime. The good news is that there is little doubt that DNA affects the detection rate. The overall detection rate for the criminal offenses we have studied in our selected police districts in the selected period was 8 %. In cases with a DNA profile the detection rate was 44 %. In cases with hits against the DNA identity register the detection rate was 81%, and in cases with hits against the DNA investigation register the detection rate was 62 %. However, the bad news is the very low proportion of cases where police gather biological samples which result in a DNA-profile and hits. This implies that no matter how high the detection rate is in cases with DNA profile, it will not affect the overall detection rate

En god og en dårlig nyhet: Om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker

Nordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2016/01The expansion of the Norwegian DNA database in 2008, the so called «DNA reform», was founded on the belief that DNA increases the detection rate of volume crime significantly. We have conducted a study of Norwegian police registers to see what effects DNA actually has on detection rates in volume crime. The good news is that there is little doubt that DNA affects the detection rate. The overall detection rate for the criminal offenses we have studied in our selected police districts in the selected period was 8 %. In cases with a DNA profile the detection rate was 44 %. In cases with hits against the DNA identity register the detection rate was 81%, and in cases with hits against the DNA investigation register the detection rate was 62 %. However, the bad news is the very low proportion of cases where police gather biological samples which result in a DNA-profile and hits. This implies that no matter how high the detection rate is in cases with DNA profile, it will not affect the overall detection rate

Dommeravhør av barn Med fokus på bevisverdien av mindreåriges vitneutsagn

Vitnebeviset er i mange straffesaker det viktigste beviset. Tiltaltes og fornærmedes forklaringer er ofte avgjørende for om dommen ender med frifinnelse eller domfellelse. Jeg synes dette er spesielt interessant der den eller de fornærmede er barn. Blir det barna forteller lagt til grunn? Jeg har derfor sett nærmere på dommeravhør av barn. Problemstillingen for oppgaven er hvilken bevisverdi avhørene tillegges i retten. Jeg har valgt å undersøke strafferettspraksis fra 2014 hvor det ble avspilt dommeravhør for å se om avhørene ble tillagt avgjørende vekt eller ikke. Med denne oppgaven forsøker jeg å redegjøre for hvorfor noen dommeravhør blir tillagt avgjørende vekt, mens andre ikke blir det. Samtlige av sakene jeg undersøkte gjaldt vold eller seksuelle overgrep mot barn. I denne typer saker har det som regel ikke vært andre til stede, og det er sjeldent gode, håndfaste bevis. Derfor vil vitneforklaringene alltid være sentrale bevis. Oppgaven presenterer en rekke momenter retten mener styrker og svekker forklaringenes bevisverdi

Familievold som et spesialfagfelt i politiet?

Domestic violence is especially challenging for the police to deal with precisely because these crimes occur in close relationships. The proximity between the victim and the perpetrator represents a problem for the police at a number of levels. Violent relationships may have been going on for years without anyone knowing about it. In order to make a criminal case the police often have to penetrate a wall of shame, guilt and close ties to the perpetrator. It is also challenging for the police to deal with a tragic, complex and sometimes confusing life story, and simultaneously document and transform it into a written report as a basis for a criminal case. It is well documented that the police experience powerlessness, frustration and despair in dealing with family conflicts, which probably can be traced to lack of knowledge and understanding of this reality. Should the police therefore classify domestic violence as a special field? Domestic violence as a discipline is already specialized to some extent in the police organizations – particularly through the system of family-violence coordinators, domestic violence contacts and specialized investigation teams at some police stations in Norway. In addition the police have also developed some problem-oriented projects like the “Drammen-project” (especially directed against abuse in minority communities) and the SARA-project (Spousal Assault Risk Assessment guide). One danger of further specialization is however that only a few police officers will dear to handle this field. The number of domestic violence incidents reported to the police annually is so large that any police officer must be able to handle them in a satisfactory manner

Bekymringssamtalen : et velegnet verktøy for politiet til å forebygge narkotikamisbruk blant ungdom : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Barn som vitner i straffesaker

Temaet for avhandlingen er barn som vitner i straffesaker, og problemstillingen knytter seg til om siktedes rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt ved tilrettelagte avhør av barn. Oppgaven befinner seg på straffeprosessens område, og vil ta sikte på de regler som knytter seg til tilrettelagte avhør av barn, særlig strpl. §§ 239 til 239 f. Et «tilrettelagt avhør» er et avhør som foregår under etterforskningsstadiet hos politiet, og har på lik linje med vanlige avhør og annen etterforskning – som utgangspunkt å finne frem til de nødvendige opplysninger for saksoppklaringen, som er kjernen i prinsippet om den materielle sannhet. Oppgaven vil foreta en grundig presentasjon av om det tilrettelagte avhøret går på bekostning av siktedes rettssikkerhet, ettersom det kan tenkes at flere motstridende interesser kommer i konflikt med hverandre. Spenningsforholdet mellom barn og siktede vil innebære flere ulike problemstillinger, særlig retten til kontradiksjon, krysseksaminasjon og andre rettigheter etter retten til en rettferdig rettergang, jf. Grl. § 95 og EMK art. 6. Avhandlingen vil derfor prøve å besvare om lovgiver og andre rettsanvendere klarer å opprettholde en balanse ved anvendelsen av reglene, på en måte som tilfredsstiller alle partes rettssikkerhet på en hensiktsmessig måte

Bekymringssamtalen som verktøy for å forebygge narkotikamisbruk blant ungdom : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Tegn, tillit og troverdighet: om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede

Studien omhandler sentrale aspekter ved rettssituasjonen for døve og hørselshemmede innen dagens strafferettspleie. Fokuset er rettet mot omfang av kontakten med strafferettsapparatet, organisering og praktisering av tolking ved politiavhør og i retten, bruken av lyd- og bildeopptak ved politiavhør, og generelle rettssikkerhetshensyn. Studien bygger på intervjuer med et utvalg rutinerte tegnspråktolker og et utvalg erfarne aktører i ulike deler av strafferettspleien, samt en gjennomgang av et antall straffesaker i de senere år hvor døve/hørselshemmede har vært involvert