48 research outputs found

    Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana L.) langs fylkesveier i Viken fylkeskommune

    Get PDF
    Viken fylkeskommune har f√•tt dispensasjon av Statsforvalteren i Oslo og Viken til √• utf√łre kantsl√•tt langs veier der dragehode (Dracocephalum ruyschiana) var observert. Dispensasjonen gjelder sl√•ttesesongen 2021-2024. Det er sommeren 2023 gjennomf√łrt feltkartlegging for √• kunne vurdere effekten av kantsl√•tten. Kartleggingen tok utgangpunkt i tilsvarende kartlegging fra 2021. Dragehode var kartlagt etter metodikk utviklet av Statens vegvesen. Innsamlet informasjon er presentert lokalitetsvis i denne rapporten som tekst, tabell og kart. I tillegg er forekomstene av dragehode rapportert inn til Artsobservasjoner og er tilgjengelige p√• det nasjonale Artskart og det internasjonale GBIF (Global Biodiversity Information Facility). Dragehode ble funnet i skj√łtselssonen p√• 6 lokaliteter. I 2021 registrerte de dragehode p√• 10 av lokalitetene. Det kan stort sett forklares ut ifra at vi i 2023 kun har regna med populasjoner innenfor skj√łtselssonen. Det er vanskelig √• si noe om hvordan populasjonene har endret seg ang√•ende antall individ og skudd fra 2021 til 2023, da registreringen ble gjort med ulik metode de to √•rene. F√łr neste registreringsrunde b√łr Artskart sjekkes for eventuelle nyregistreringer av dragehode langs fylkesveiene i Viken. S√• langt det er mulig m√• neste registrering gj√łres p√• tilsvarende m√•te som i 2023: telle antall individer og skudd p√• de fleste populasjonene, og gj√łre et anslag dersom det er mange planter som st√•r tett.Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana L.) langs fylkesveier i Viken fylkeskommunepublishedVersionpublishedVersio

    Sanking, kultivering, h√łsting og bruk av ville spiselige vekster i fjellandbruket i Innlandet fylke, Oslo og Viken, Tr√łndelag, Vestfold og Telemark.

    Get PDF
    Denne rapporten omhandler sanking, kultivering, h√łsting og bruk av ville spiselige vekster i fjellandbruket og presenterer resultater fra intervjuer med n√¶ringsakt√łrer, fra et webinar og fra en litteraturstudie om b√¶rekraftig h√łsting og dyrking av ville spiselige vekster. M√•let med arbeidet er √• bidra med et kunnskapsgrunnlag som kan tilrettelegge for n√¶ringsutvikling i fjellandbruket gjennom b√¶rekraftig utnyttelse av ville spiselige planteressurser. Resultatene viser at sanking, dyrking og bruk kan bidra til lokal n√¶ringsutvikling, men at det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. Noen av disse er: (i) h√łye krav til kunnskap om plantene og voksem√•te, om det lokale natur- og ressursgrunnlaget og b√¶rekraftig h√łsting og om hvordan ivareta ferskhet og kvalitet p√• r√•varen, (ii) det kan v√¶re vanskelig √• oppn√• l√łnnsomhet fordi utsalgsprisen ofte ikke dekker kostnadene til tidkrevende plukking, emballasje og transport, og til √• skaffe nye kunder og holde p√• etablerte, (iii) d√•rlig tilpassede, f√• og/eller kostbare l√łsninger for distribusjon, transport og markedsadgang, kan gj√łre det vanskelig √• omsette ville vekster og ivareta kvalitet og ferskhet og (iv) enkelte typer lovverk, f.eks. det s√•kalte ¬ęNy mat¬Ľ (Novel Food) regelverket som kun tillater salg av viltvoksende planter hvis det kan dokumenteres at de har v√¶rt i bruk f√łr 1997, kan f√łre til at mange viltvoksende vekster ikke kan omsettes innenfor de kravene som settes.Sanking, kultivering, h√łsting og bruk av ville spiselige vekster i fjellandbruket i Innlandet fylke, Oslo og Viken, Tr√łndelag, Vestfold og Telemark.publishedVersio

    Vilk√•r og tiltak for √• oppretthalde st√łlsdrift i og utanfor verneomr√•de

    Get PDF
    St√łlsdrifta er i sterk endring, fr√• sv√¶rt sterk bruk p√• av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt √• verne eit st√łrre st√łlsdriftomr√•de for √• ta vare p√• st√łlsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har fors√łkt √• trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek ogs√• opp sp√łrsm√•l kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og st√łlsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilk√•r og tiltak som er aktuelle for √• sikre st√łlsdrifta framover.publishedVersio

    Innmarksbeite ‚Äď areal og tilstand i 17 kommunar i Oppland

    Get PDF
    Naturgrunnlag og tradisjon legg til rette for at Oppland er eit grovf√īr og beitefylke. S√• lenge dagens dyretal held seg vil b√•de innmarksbeite og utmarksbeite bli brukt. Nedlegging av mange gardsbruk og utviklinga mot f√¶rre og st√łrre besetningar f√łrer til at mange sm√• beiteareal g√•r ut av bruk. I andre delar av Oppland er det auka press p√• f√łrst og fremst dyrkamarka, men ogs√• p√• bruken av innmarksbeite. Etter at kravet om gj√łdsling av innmarksbeita vart fjerna har det vore ein auke i areal innmarksbeite i Oppland. B√•de denne auken og andelen innmarksbeite i forhold til dyrkamark varierer fr√• kommune til kommune. Fleire stader er utmarksbeitet av s√• god kvalitet at det er lite bruk av innmarksbeite. Landbrukskontora i 17 kommunar i Oppland tilh√łyrande AK-sone 5, vart spurt om bruken av innmarksbeita, omfanget av nye beite og kva erfaring dei har med godkjenninga av innmarksbeite for produksjonstilskot. Tilbakemeldingane er at godkjenninga av innmarksbeite g√•r bra, og at den blir bedre med auka erfaring. Framgangsm√•ten blir diskutert p√• fellessamlingar og med kollegaer elles for √• f√• praksisen mest muleg lik. Bruken av innmarksbeita er variabel, og det er s√¶rleg sm√• beite som ligg langt fr√• besetninga som g√•r ut av bruk. Mange d√•rlege gjerde hindrar ogs√• bruken av beita. Det er ulik praksis p√• om innmarksbeita blir gj√łdsla eller ikkje. I omr√•de der det er tradisjon for ikkje √• gj√łdsle er det fleire beite som f√•r RMP-tilskot for stort biologisk mangfald. Det blir brukt SMIL-middel for √• rydde attgrodde beiter. Sj√łl om grunneigar ikkje har plikt til √• s√łke om √• gjere om skog til beite er landbrukskontoret gjerne involvert ved oppstart. Dette gjeld i alle fall i dei kommunane der det er eit visst omfang av nye beite fr√• skog. Det blir ofte gj√łdsla og tils√•dd med beitefr√łblanding p√• nye beite, og d√• blir beitet raskare klassifisert som innmarksbeite. Nye beite som berre blir rydda for skog kan det ta lengre tid √• f√• godkjent. Det blir anlagt nye beite b√•de i gardsn√¶re omr√•de og i tilknytning til seteromr√•de. Skogen som blir rydda kan ogs√• vere attgrodd historisk beitemark. I enkelte kommunar er det vanleg √• gjerde inn delar av utmarka for √• ha betre kontroll p√• dyra. Manglande gjerde mellom innmark og utmark gjer at beiting i bygden√¶r utmark mange stader er n√¶rast umuleg

    Genetiske ressursar i engvekstene. In-situ bevaring av kunstmarkseng

    Get PDF
    Engvekstene sine genetiske ressursar finn vi b√•de som moderne sortar, tradisjonelle sortar (ogs√• kalla landsortar), populasjonar som har forvilla seg fr√• dyrka mark og villtveksande populasjonar. I tillegg har vi ville n√¶rbeslekta artar. Sidan dyrking av engvekster vart vanleg i Norge har dei sameksistert med ville engvekster, og dei har i st√łrre eller mindre grad utveksla genetisk materiale. Dei ulike artane av engvekster har ulike eigenskapar n√•r det gjeld n√¶ringskrav, formeiring, overvintringsevne, toleranse for sl√•tt og beite etc. Artsinventaret i ei eng vil variere deretter. Det er viktig √• velje bevaringsform utifr√• artane sine eigenskapar. Generelt er det tre tiln√¶rmingar for in-situ bevaring av enger: 1) insitu bevaring av registrerte ekstensive kulturmarkseng-lokalitetar, 2) in-situ bevaring av hittil uregistrerte kunstmarkseng-lokalitetar og 3)¬ęon-farm¬Ľ fr√łproduksjon. Mange engvekster kan bevarast in-situ i sl√•ttemarker og naturbeitemarker (kalla kulturmarkseng i f√łlgje NiN). Dette er lokalitetar som er kartlagt av kommunane pga stort biologisk mangfald, s√¶rleg p√• artsniv√•, og som ogs√• huser mange sjeldne artar. Sidan desse lokalitetane er tradisjonelt drevne, med h√łysl√•tt og lite gj√łdsel er det dei n√łysame engvekstene ein kan finne her som gulaks, enghavre, dunhavre, sauesvingel, tiriltunge og ulike vikker, men ogs√• engkvein og raudsvingel. For meir n√¶ringskrevande artar som engrapp, bladfaks og strandr√łr, samt hundegras og engrevehale, b√łr ein finne lokalitetar som er meir gj√łdsla, og dermed har eit l√•gare artsmangfald men med st√łrre populasjon av dei nemnte artane. Dette kan b√•de vere permanente beiter, men som ofte har vore overflatedyrka ein gong, og langvarig fulldyrka eng. Begge typene blir i NiN kalla kunstmarkseng. Det er ogs√• sannsynleg at populasjonar av artar som engkvein, raudsvingel og belgvekster, som er vanlege i b√•de gj√łdsla og ugj√łdsla enger, har ulike eigenskapar pga ulik milj√łtilpassing. For engvekster som baserer seg p√• stor fr√łproduksjon og relativt f√• leve√•r, som timotei, engsvingel, raudkl√łver og raigras, vil den beste bevaringsformen vere hyppig fornying av enga men med eigenprodusert fr√ł (onfarm). Det vil alltid vere unntak fr√• det generelle, og det er viktig at eventuelle ¬ęspesialtilfelle¬Ľ blir sett p√• d√• det kan huse engvekstpopulasjonar med spesielle eigenskapar. I tillegg til fortsatt registrering av artsrik kulturmarkseng, blir det foresl√•tt at det gjennom Fylkesmannens landbruksavdeling blir etterlyst lokalitetar med kunstmarkseng. Desse engene m√• ikkje vere pl√łyd p√• minst 10 √•r, innehalde minst 70 % engvekster og maks 10 % gjengroingsvekster (bringeb√¶r, geitrams, brennesle). Avlinga skal vere nytta til dyrefor, enten som vinterfor eller beita. Dersom enga berre blir beita m√• den i tillegg jamnleg bli beitepussa eller brent. Desse krava blir satt for √• sikre at engene er i drift! Gjerne gj√łdsla men gj√łdsling er ikkje eit absolutt krav. Innkomne forslag m√• prioriterast, skj√łtselplan utarbeidast og tilskot utbetalast. Enger med kort oml√łp med eigenprodusert fr√ł eksisterer det eit prosjekt for allereie, med unntak av raigras. Det vil vere aktuelt √• inkludere raigras i samarbeid med planteforedlarar som ei prebreeding eller ¬ęparticipatory plant breeding¬Ľ prosjekt. Det b√łr f√łlgje tilskot ogs√• til dette tilsvarande som ovanfor, samt vere krav til driftsplan.publishedVersio

    Bevaring ved bruk ‚Äď Nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkl√łver. √Örsrapport 2016

    Get PDF
    Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som m√•l √• utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av v√•re viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkl√łver (Trifolium pratense). Metoden for √• f√• til dette er enkel: F√łrst blir dei tre artane s√•dd ut i blanding, deretter blir enga hausta til f√īr dei neste to √•ra og til slutt lar ein enga st√• til fr√ł det tredje eng√•ret. Fr√łet som s√• blir hausta blir brukt til √• anlegge nytt felt p√• samme staden. Kvar engsyklus tek fire √•r, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsm√•te p√• staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar p√• m√•ten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist p√• 18oo-talet. Det vart brukt importert fr√ł av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra d√•rleg. Ved √• produsere fr√ł p√• garden p√• overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med √• krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert p√• innsamlingar lagra hos Nordgen, men ogs√• av moderne handelssortar. I 2007 starta den f√łrste engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert p√• Bioforsk-stasjonar og hos Norsk landbruksr√•dgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart s√•dd i hovedsak p√• vidareg√•ande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell fr√łhausting. Fr√ł har hittil vorte hausta p√• 11 av desse felta. Tre felt har g√•tt ut og eitt felt skal haustast i 2017
    corecore