Enhancing Trust and Resource Allocation in Telecommunications Cloud

Network Functions Virtualization (NFV) has brought the telecommunications industry multiple benefits; however, it has also introduced many new security issues. This thesis tackles security issues related to NFV trust and defines trust as confidence in the integrity of the software and hardware in a system. Existing NFV trust solutions have added trust to the NFV infrastructure with boot time measurements, placement of Virtualized Network Functions (VNFs) on trusted infrastructure and integrity checks of a small set of VNF operations. This thesis implements the introduced trust elements from existing solutions and proposes several extensions. These extensions enable trust in the NFV management software with run time measurements, introduces a new method for building VNF trust, extends the number of trusted VNF operations and increases the user auditability of trust decisions. The proposed extensions are designed, implemented and evaluated in a trusted NFV cloud environment. Although the proposed extensions create a more trusted cloud, they come at a steep performance cost to VNF operations. However, the most impacted VNF operations only affect the cloud provider and not the telecommunications consumer. This thesis offers a valuable contribution to NFV clouds where increased trust is more important than maximized performance or where VNF operations are rarely performed

"Jeg svarte mest ja". Barns stemmer i pedagogisk forskning

Dette er forlagets versjon av en artikkel publisert i Paideia. Lenke til tidsskriftets hjemmeside: https://www.inn.no/prosjektsider/sepu/tidsskriftet-paideiaDenne artikkelen beskriver barns deltakelse i pedagogisk forskning og kvantitative undersøkelser med etiske dilemmaer knyttet til dette. I innovasjons- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring» ved Høgskolen i Innlandet benyttes digitale spørreundersøkelser med lyd, bilder og «smileys» for barnehage og 1.-4. trinn i grunnskolen. Denne nyere formen for kartlegging har skapt stor debatt. Synet på barn vil påvirke forskningsvalgene som blir gjort, og det er avgjørende forskjeller mellom å forske på eller med barn. Etiske hensyn til barn som en sårbar gruppe med særlige behov blir belyst og sett i sammenheng med muligheten denne metoden gir for barns medvirkning, slik at barns stemmer kan bli hørt.publishedVersio

Hvordan kan elevvurdering bidra til en bedre tilpasset opplæring? Vurdering for læring og kultur for vurdering med utgangspunkt i elevsamtalen

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2010Norsk: Hensikten med denne studien er å finne ut om elevvurdering kan gi muligheter for en forbedring av kvalitet i opplæringen. Den setter fokus på elevsamtaler og om de kan være et redskap som kan bidra til å gjøre opplæringen mer og bedre tilpasset og gi et økt læringsutbytte for elevene. Problemstillingen ble derfor: Hvordan kan elevvurdering bidra til en bedre tilpasset opplæring? Underteksten Vurdering for læring og kultur for vurdering med utgangspunkt i elevsamtalen setter forskningsspørsmålet inn i en sammenheng siden masteroppgaven har to hovedtemaer. Det er tilpasset opplæring og elevvurdering og prosessen i prosjektet ”Elevvurdering og tilpasset opplæring”. Som deltaker i forskningsprosjektet har jeg studert et utsnitt av den undersøkte vurderingspraksisen på en barneskole. Det empiriske materialet bygger hovedsaklig på lærerlogger fra gjennomførte elevsamtaler som bidrar til å vise kvalitative aspekter i dialogen og relasjonen mellom lærer og elev. For å besvare forskningsspørsmålet er dialogsekvenser analysert ved å benytte didaktisk relasjonstenking med didaktiske kategorier og mønstre for anerkjennende og læringsfremmende dialoger. Resultater viser eksempler på at elevsamtalen som vurderingsverktøy kan fremme læring og refleksjon og har en overvekt av anerkjennende og læringsfremmende mønstre. De er mer fremtredende hos lærerne enn hos elevene. Konklusjonen viser indikasjoner på at skolens vurderingskultur og elevsamtalen som vurderingsverktøy har et videre utviklingspotensial.English: The aim of this study is to indentify how pupil assessment can contribute to improve quality in education. It focuses on the dialogue process between teacher and pupil and how the dialogue can be an instrument to make the education more and better adapted and help improving the learning outcome for pupils. The research question is: How can pupil assessment contribute to improve adapted education? Assessment for learning and assessment culture put the research question into a context. The thesis has two main topics, adapted education and pupil assessment in addition to the process in the project "Pupil assessment and adapted education". As a participant in the research project, I have studied parts of the research material of assessment practices in a primary school. The empirical material is mainly based on teacher logs from their dialogues with pupils. Qualitative aspects of the dialogue and the relationship between teacher and pupil are emphasized in the study. In attempts to answer the research question the dialogue sequences are categorized by using a didactic relation model and contrasting patterns which appear to provide qualitatively differences. These patterns are described as an appreciative dialogue and a dialogue which enhances learning. The context is interpreted as the implementation process of the research project. Results show examples of dialogues interpreted as an assessment instrument can promote learning and reflection and has a preponderance of the appreciative and learning-enhancing patterns. They are more typical among teachers than pupils. The research shows indications that the assessment culture and dialogue between teacher and pupil as an assessment instrument have a potential for development

«Jeg svarte mest ja». Barns stemmer i pedagogisk forskning

Denne artikkelen beskriver barns deltakelse i pedagogisk forskning og kvantitative undersøkelser med etiske dilemmaer knyttet til dette. I innovasjons- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring» ved Høgskolen i Innlandet benyttes digitale spørreundersøkelser med lyd, bilder og «smileys» for barnehage og 1.-4. trinn i grunnskolen. Denne nyere formen for kartlegging har skapt stor debatt. Synet på barn vil påvirke forskningsvalgene som blir gjort, og det er avgjørende forskjeller mellom å forske på eller med barn. Etiske hensyn til barn som en sårbar gruppe med særlige behov blir belyst og sett i sammenheng med muligheten denne metoden gir for barns medvirkning, slik at barns stemmer kan bli hørt

Elevenes stemmer. Forskjeller og likheter mellom jenter og gutters opplevelser av sin skolehverdag

Hensikten med denne rapporten er å få kunnskap om hvilke forhold i undervisning og læringsmiljø som bidrar til en likeverdig og tilpasset opplæring for gutter og jenter. Studien er en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt i Gjøvik kommune med prosjekttittelen «Gutter og jenter i skolen». Målet med denne kvalitative undersøkelsen er å gå inn i elevenes opplevelser på bestemte forhold i læringsmiljø og undervisning, gjennom å intervjue et utvalg av elever på 6. og 9. trinn. Elevenes oppfatninger vil i mange situasjoner danne grunnlaget for deres handlinger, og eleven vil dermed forstås som en aktør. Aktørperspektivet er rapportens teoretiske rammeverk, i tillegg til noe kjønnsteori og tidligere empiri. For lærere vil det være avgjørende å få kunnskap om elevenes erfaringer og oppfatninger, slik at man best kan legge til rette for læring og bidra til å redusere uheldige læringserfaringer. Problemstillingene som det søkes svar på er: • Hvilke forskjeller og likheter er det i jenter og gutters opplevelse av bestemte elementer i undervisning og læringsmiljøet i Vardal ungdomsskolekrets? • Hvilke pedagogiske konsekvenser kan elevenes stemmer få for lærernes praksis? Gjennom analysene av datamaterialet er det benyttet kontrastering som verktøy, hvilket betyr at forskerne har lett etter likheter og forskjeller mellom guttenes og jentenes stemmer. Resultatene viser at guttene og jentene deler noen opplevelser, men det tyder også på at de opplever skolehverdagen forskjellig på noen områder. Generelt sett ser det ut til at jentene har et mer positivt syn på skole og et større fokus på læring enn guttene. Guttene ser ut til å utøve mer forstyrrende atferd og kjede seg i skoletimene, samt at de i større grad enn jentene har noen negative opplevelser med enkeltlærere. Pedagogiske konsekvenser av elevenes ulike stemmer vil være at de grunnleggende pedagogiske elementene må være på plass, som god klasseledelse, læringstrykk med tydelige forventninger og krav, samt en anerkjennende tilnærming til begge kjønn. Når disse elementene er til stede kan man knytte kunnskapen til handling gjennom variasjon i arbeidsformer og oppgavetyper.The purpose of this report is to gain knowledge about the conditions for the teaching and learning environment that contribute to an equal and adapted education for boys and girls. The study is a part of a larger research- and development project in Gjøvik municipality with the title «Boys and girls in school». The aim of this qualitative study is to go into pupils’ experiences on specific topics in learning and teaching, by interviewing pupils on 6th and 9th grade. The pupils’ views will often be the basis for their actions, and the pupil will be understood as an actor. A participant’s perspective is the theoretical framework for this report, in addition to gender theory and previous empirical research. For teachers, it will be important to get the knowledge about pupils’ experiences and perceptions in order to facilitate learning and reduce negative learning experiences. The issues which is sought answers to are: • What differences and similarities are there in girls’ and boys’ perception of specific items in the teaching and learning environment in Vardal secondary school district? • What are the educational implications for teachers’ practice based on the pupils’ experiences? In the analysis of the data has a contrasting method been used, which means that the researchers have been looking for similarities and differences between boys’ and girls’ voices. The results show that boys and girls share some experiences, but they also experience school life different in some areas. In general the girls have more positive views on school and a stronger learning emphasis than boys. The boys seem to have a more disruptive behavior and are bored in class, and have some negative experiences with some teachers to a greater extent than girls. The educational implications of the pupils’ different voices will be that the basic educational elements must be in place, such as the good class management, learning emphasis with clear expectations and demands, as well as an appreciative approach to both sexes. When these elements are present, the knowledge can turn into action through the variety in methods and task types

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. En kvantitativ og kvalitativ evaluering av prosjektet: «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» i videregående opplæring, 2010–2013

Hensikten med denne rapporten er å presentere den kvantitative og kvalitative kartleggingsundersøkelsen som er gjennomført i de sju skolene som har deltatt i utviklings- og forskningsprosjektet «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» (KLL). Formålet er å undersøke om endringsarbeidet som har blitt gjennomført i KLL-skolene har ført til positive endringer. Problemstillingene som ble undersøkt var følgende: • Hvilken endring og utvikling viser resultatene fra første til andre kartlegging på de ulike fokusområdene (Skolekultur, Undervisning, Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og Opplevelse atferdsproblematikk)? • Skiller KLL-skolene seg fra resten av skolene i fylkeskommunen når det gjelder elevenes gjennomstrømning og læringsutbytte? • Hvilke erfaringer er gjort av de ansatte på skolene i forhold til implementering og gjennomføring i prosjektet? Resultatene fra KLL viser en positiv utvikling for lærerne på samtlige fokus/temaområder med unntak av arbeid med faktoren fagsentrert undervisning (hverken positiv eller negativ). Også når det gjelder resultater på elevnivå viser KLL-skolene positiv fremgang. Skolene viser en positiv utvikling på antall fraværsdager (nedgang) og andel elever som har fullført- og bestått videregående opplæring. Videre ser det ut som om det er store variasjoner i hvilke erfaringer de ansatte på skolene har gjort seg gjennom prosjektet, både når det gjelder positive og negative erfaringer. Vi vil understreke at denne studien ikke gir mulighet til å trekke kausale slutninger (det vil si årsakssammenhenger). Vi kan ikke se bort fra at endringen som har skjedd fra T1 til T2 (første og andre måling) kan skyldes andre årsaker vi ikke har kontroll over eller har målt i denne studien.English:The intention of this report is to present the quantitative and qualitative survey carried out in the seven secondary schools that participated in the project CLL (Classroom Management, Learning and Teaching Authority). The purpose is to examine whether development of teacher-competences has led to positive changes. The issues examined were the following: • What changes and development does the results from the first to the second survey show for the various focus areas (School culture, Teaching, Students’ motivation and effort and Students` behavior problems)? • Is the CLL-schools separate different from the rest of the schools in the county council regarding the students’ drop-out-rate and learning outcomes within both academic- and vocational programs? • How does the schools staff experience the implementation of the project? The results of CLL showed a positive development for teachers at all focus/topic areas with the exception of topic «subject centred» teaching (either positive or negative). The CLL-schools do also show positive progress in results related to student performance. The CLL-schools show a positive development in the number of days absent (decrease) and percentage of students who have completed and passed secondary education. Furthermore, it appears as though there is a wide variation of experiences in the staff of the schools related to the project, both in terms of positive and negative experiences. We want to emphasize that this study does not allow causal inferences (ie causality). We cannot ignore the change that has occurred from T1 to T2 may be due to other reasons, that we do not control or have measured in this study

Multiphysics simulation of the effect of leaflet thickness inhomogeneity and material anisotropy on the stress-strain distribution on the aortic valve

This study developed a realistic 3D FSI computational model of the aortic valve using the fixed-grid method, which was eventually employed to investigate the effect of the leaflet thickness inhomogeneity and leaflet mechanical nonlinearity and anisotropy on the simulation results. The leaflet anisotropy and thickness inhomogeneity were found to significantly affect the valve stress-strain distribution. However, their effect on valve dynamics and fluid flow through the valve were minor. Comparison of the simulation results against in-vivo and in-vitro data indicated good agreement between the computational models and experimental data. The study highlighted the importance of simulating multi-physics phenomena (such as fluid flow and structural deformation), regional leaflet thickness inhomogeneity and anisotropic nonlinear mechanical properties, to accurately predict the stress-strain distribution on the natural aortic valve

Hvordan kan elevvurdering bidra til en bedre tilpasset opplæring? Vurdering for læring og kultur for vurdering med utgangspunkt i elevsamtalen

Norsk: Hensikten med denne studien er å finne ut om elevvurdering kan gi muligheter for en forbedring av kvalitet i opplæringen. Den setter fokus på elevsamtaler og om de kan være et redskap som kan bidra til å gjøre opplæringen mer og bedre tilpasset og gi et økt læringsutbytte for elevene. Problemstillingen ble derfor: Hvordan kan elevvurdering bidra til en bedre tilpasset opplæring? Underteksten Vurdering for læring og kultur for vurdering med utgangspunkt i elevsamtalen setter forskningsspørsmålet inn i en sammenheng siden masteroppgaven har to hovedtemaer. Det er tilpasset opplæring og elevvurdering og prosessen i prosjektet ”Elevvurdering og tilpasset opplæring”. Som deltaker i forskningsprosjektet har jeg studert et utsnitt av den undersøkte vurderingspraksisen på en barneskole. Det empiriske materialet bygger hovedsaklig på lærerlogger fra gjennomførte elevsamtaler som bidrar til å vise kvalitative aspekter i dialogen og relasjonen mellom lærer og elev. For å besvare forskningsspørsmålet er dialogsekvenser analysert ved å benytte didaktisk relasjonstenking med didaktiske kategorier og mønstre for anerkjennende og læringsfremmende dialoger. Resultater viser eksempler på at elevsamtalen som vurderingsverktøy kan fremme læring og refleksjon og har en overvekt av anerkjennende og læringsfremmende mønstre. De er mer fremtredende hos lærerne enn hos elevene. Konklusjonen viser indikasjoner på at skolens vurderingskultur og elevsamtalen som vurderingsverktøy har et videre utviklingspotensial

Conflict analysis and the management of environmental disputes

Master of ScienceNatural Resources and EnvironmentUniversity of Michiganhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/115665/1/39015022525698.pd