Utbygd naturareal 2009-2023. Sammenstilling av to ulike metoder for estimering av utbygging av naturareal

I dette notatet sammenstilles og dokumenteres to ulike metoder som estimerer utbygging av naturareal i perioden 2009 – 2023, SSBs matrikkelmetode og NIBIOs klimagassregnskap. Det er kun utbyggingen av naturarealer som sammenlignes. Den totale utbyggingen som også omfatter jordbruksareal og fortetting i bebygde områder, er større og er ikke omfattet av notatet. Sammenstillingen av de aggregerte tallene gir resultater som stemmer godt overens, og hovedinntrykket fra beregningene etter begge metodene er at utbyggingen av naturareal har ligget relativt jevnt gjennom hele perioden. Metodene har ulike styrker og svakheter, som både gjør at de kan komplettere hverandre og at de hver for seg kan brukes til å forklare ulike forhold. Matrikkelmetoden, som er SSBs foreløpige metode, er utviklet for å kunne gi raske estimater for utbygging per år, der beregningene gjøres for hver enkelt kommune. Resultater fra arbeider der metoden er benyttet, er hittil gitt på lands- og fylkesnivå. Metoden gir også mulighet for å gjøre sammenligninger mellom ulike typer kommuner etter sentralitet, eller se på variasjoner i utbygging for avstand til tettsted. Bygninger i matrikkelen, med dato for igangsettingstillatelse, eller for når de er tatt i bruk, er kartfesta utbygginger med relativ sikker tidfesting. I matrikkelmetoden blir tall for utbygging per år derfor basert på bygninger fra matrikkelen. Utbygging av veg og andre areal uten bygninger, blir estimert. I det nasjonale klimagassregnskapet for arealbrukssektoren rapporteres årlig arealbruksendringer til FNs klimapanel. Denne statistikken er basert på Landsskogstakseringen. Landsskogtakseringen består at et permanent rutenett med prøveflater som dekker hele landet, med alle naturtyper og ulike typer arealbruk. Denne statistikken har et fortrinn ved å kunne gi oppdatert og detaljert informasjon om naturen som utbygges. Den har også et har sitt fortrinn når det kommer til å se endringer lenger tilbake i tid, da de permanente prøveflatene er fulgt med gjentatte registreringer fra de ble etablert rundt 1990. Matrikkelmetoden og klimagassregnskapet bruker ikke samme startår for arealtilstanden. For matrikkelmetoden er startåret 2011, mens for Landsskogtakseringens data kan utbygging beregnes tilbake til da de permanente flatene ble etablert. Den samme bygningen kan derfor treffe et bebygd areal i matrikkelmetoden, og et skogsareal i Landsskogstakseringen. At de to metodene bruker ulik metode for tidfesting, vil nok ha betydning dersom man ser på enkeltutbygginger, men ulikhetene kan jevnes noe ut når endringene sees over et lengre tidsrom, og på et høyere geografisk nivå. I en sammenligning som her, der begge institusjoners resultater er gitt som landstall og for 5-årsperioder, kan ulik tidfesting ha mindre betydning. I matrikkelmetoden beregnes type utbygd natur basert på arealtypene bygningsomrissene treffer. Klimagassregnskapet har en langt mer presis registrering av naturtyper, og dersom vi skulle bruke klimagassregnskapets som er fasit for fordeling av naturtyper, så vil vi blant annet se at matrikkelmetoden overestimerer utbygging på åpen fastmark. Begge beregningene viser varig utbygging, og ingen av metodene fanger opp gjengroing i dette arbeide

Grunnkart for bruk i arealregnskap

Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.Grunnkart for bruk i arealregnskappublishedVersio

Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenheng

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken og politikken for naturforvaltning. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold og har også negativ klimaeffekt. Å se klima og natur i sammenheng er viktig når politikken skal utformes. Utvikling av naturregnskap, som internasjonalt er omtalt som økosystemregnskap, er et sentralt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen.Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenhengpublishedVersio

Klima, arealbruk og økosystemregnskap

publishedVersio

Prediction of underlying atrial fibrillation in patients with a cryptogenic stroke: results from the NOR-FIB Study

Background - Atrial fibrillation (AF) detection and treatment are key elements to reduce recurrence risk in cryptogenic stroke (CS) with underlying arrhythmia. The purpose of the present study was to assess the predictors of AF in CS and the utility of existing AF-predicting scores in The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke (NOR-FIB) Study. Method - The NOR-FIB study was an international prospective observational multicenter study designed to detect and quantify AF in CS and cryptogenic transient ischaemic attack (TIA) patients monitored by the insertable cardiac monitor (ICM), and to identify AF-predicting biomarkers. The utility of the following AF-predicting scores was tested: AS5F, Brown ESUS-AF, CHA2DS2-VASc, CHASE-LESS, HATCH, HAVOC, STAF and SURF. Results - In univariate analyses increasing age, hypertension, left ventricle hypertrophy, dyslipidaemia, antiarrhythmic drugs usage, valvular heart disease, and neuroimaging findings of stroke due to intracranial vessel occlusions and previous ischemic lesions were associated with a higher likelihood of detected AF. In multivariate analysis, age was the only independent predictor of AF. All the AF-predicting scores showed significantly higher score levels for AF than non-AF patients. The STAF and the SURF scores provided the highest sensitivity and negative predictive values, while the AS5F and SURF reached an area under the receiver operating curve (AUC) > 0.7. Conclusion - Clinical risk scores may guide a personalized evaluation approach in CS patients. Increasing awareness of the usage of available AF-predicting scores may optimize the arrhythmia detection pathway in stroke units

Encroachments as a problem for Sami reindeer husbandry

This thesis is about the loss of pastures as a problem for the Sami reindeer husbandry. The aim is to describe measures that may contribute to a new policy of dealing with the problem of the further loss of pastures perceived for the Sami reindeer areas. Whereas the Sami reindeer husbandry has managed to deal with the development so far, there are voices that claim: "Our land is taken bit by bit: one day it will be too much for us", and "this does not seem to be understood". The issue is studied from two different points of view, one shows how the reindeer herders view the problem today, the other shows the legal protection against loss of pastures in the past, present and proposed Norwegian legislation. The first study argues: To the reindeer herders, encroachments mean that they have to change their use of the areas. The problem is not the change of use. The problem arises when the alternatives for changing the use become too few. Complying with the problem is to improve the alternatives for changes of the reindeer herders' use of the pastures and to avoid unnecessary damage. This may be achieved by several means, "limited only by imagination", in the view of the informants used in the thesis, if only the reindeer herders may decide how. The second study argues: Whereas the Norwegian State at all times has recognized the right of the Sami reindeer herders to use the pastures, the legal protection against any loss of the pastures due to the development in society has been, and is weak. One of the objects of the Sami Right Committee, in their last report in 2007, was to propose legal measures to improve the protection against the losses of pastures in the Sami reindeer husbandry. This thesis argues that their proposal for a consultative institute seem to aim at refusing new losses of pastures, using the reindeer herders to front these refusals. This may prove to be a futile strategy, since new losses are likely to take place, and since there already is a need for improving the pasture conditions. In addition the proposal may lead to tie up the reindeer herders in dealing with the encroachment cases, as well as to give them the blame for the denial of new development. The thesis argues that the key to success for a new policy to improve the pasture conditions is the knowledge and skills of the reindeer herders to adapt to shifting conditions. Recognition of this knowledge, and a policy to improve the pasture conditions, may at the same time be means to get rid of the remains of colonialism against the Sami reindeer husbandry. Key words: Sami reindeer husbandry/ pastoralism/management, encroachments, resilience, Reindeer Husbandry Act, Sami Rights Committee, NOU 2007: 13, colonialism

Arealreserver i kommuneplan for fritidsbebyggelse. En kartbasert analyse for et utvalg casekommuner

I 2020 var det totalt 470 693 fritidsbygg i Norge. Samtidig var det avsatt i alt 1 648 km2 til «fritidsbebyggelse» i gjeldende kommuneplaner. Til sammenligning beslagla de eksisterende fritidsbyggene i 2020 til sammen 680 km2 . Det er altså avsatt om lag to og en halv gang så stort areal til «fritidsbebyggelse» i kommuneplanene som det arealet som allerede er beslaglagt. Dette arbeidet, som er en casestudie for 19 kommuner, tar for seg metoder og problemstillinger for beregning av arealreserver innen arealformålet «fritidsbebyggelse» i kommuneplanene. Analysene bygger videre på metoder for identifisering av ledig areal for framtidig utbygging, som er beskrevet i publikasjonene «Areal for boligbygging beregnet fra kommuneplanens arealdel» (Steinnes, 2016) og «Arealreserver i kommuneplan for bolig- og næringsbebyggelse» (Rørholt, 2022). Casekommunene består av et utvalg «hyttekommuner» som er valgt for å vise mangfoldet og utfordringene ved beregning av arealreserver for «fritidsbebyggelse» i kommuneplanene. I utvalget er følgende kriterier lagt til grunn: - Skal være kommuner med et større antall fritidsbygg, også innenfor fritidsbyggområder - Skal omfatte både kyst- og fjell-/innlandskommuner - God dekningsgrad av arealformål fra kommuneplaner - Kommuneplanen må inneholde arealformål til fritidsbebyggelse - Begge lovverk (pbl 1985 og pbl 2008) skal være representert Kommunene har ulike tilnærminger til og tradisjoner for planlegging av framtidig fritidsbebyggelse, der bruken av ulike arealformål i plan varierer. I Norge ligger drøyt 30 prosent av de eksisterende fritidsbyggene i områder avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplan. I tråd med tidligere tiders tradisjoner for hyttebygging, ligger en stor del av de eldre fritidsbyggene i ulike typer LNF/LNFRområder. De siste 20 årene er det bygget mer enn 2,5 ganger flere fritidsbygg innen områder avsatt til «fritidsbebyggelse» i kommuneplan sammenlignet med LNF/LNFR-områdene. Metoden som presenteres her, tar utgangspunkt i arealformål til «fritidsbebyggelse» i kommuneplan. For å vurdere hvilke områder som er ledige for ny utbygging settes kommuneplandata sammen med SSBs tettbygde fritidsbyggområder, SSBs arealbrukskart og tilhørende bygningsdatasett. Områder som allerede er bebygd eller omfattes av ulike typer vern samt et utvalg av kommuneplanens egne hensynssoner, blir ekskludert. I tillegg fjernes arealer som vurderes som for små eller smale til ny utbygging. Etter at analysene er gjennomført, og alt areal som ikke regnes som forenelig med utbygging er fjernet, står vi igjen med områder for mulig, framtidig utbygging av fritidsbebyggelse. For casekommunene utgjør dette om lag 60 prosent av det opprinnelige arealet. For å kunne se nærmere på hvor stor andel av arealreserven som sannsynligvis vil utbygges, tas arealformål fra reguleringsplan inn som hjelpedatasett for områder dette er tilgjengelig. Dette gir muligheten for analyser som viser hvor stor andel av arealet som reguleres til «fritidsbebyggelse», «samferdsel», «grønnstruktur», LNFR-områder og øvrige arealformål. Mange kommuner skiller mellom arealreserve i regulerte og uregulerte områder, der arealreserven i de uregulerte områdene ofte framstilles som den «virkelige» arealreserven. De største arealreservene finnes i fjell-/innlandskommunene, men i de regulerte områdene viser det seg at bare rundt halvparten av arealet blir planlagt utbygd til nye hytter, annen bebyggelse og nødvendig infrastruktur. Resten reguleres til friområder/LNFR-områder mellom og rundt hyttene. I de regulerte områdene i kystkommunene, der det er mindre tilgang på arealer, er om lag 80 prosent av arealet planlagt utbygd

An Optimization-Based Approach to Facility Layout Planning in Hospitals

There are several major decisions involved when building a hospital. The purpose of the hospital needs to be established, and the associated departments that will constitute the hospital need to be determined. Also, the geographical location must be decided upon, and afterward the planning of the design of the hospital is executed. When building or rebuilding a hospital, a decision of great importance is the structure of the internal layout of the hospital. A well designed internal layout means reduced operational costs, avoidance of unnecessary workloads for employees, decreasing distances for both patients and employees, and as a consequence better abilities to save lives. New hospitals have to be built in a way that accounts for expected (and unexpected) future changes in demographics, adaptions to new technologies and discoveries in medicine \citep{idefaserapport}. This master's thesis is written in collaboration with Sykehusbygg HF, the public enterprise responsible for the planning of major hospital construction- and rebuilding projects in Norway. The goal of the thesis is to illustrate the use of mathematical optimization in generating possible layouts for hospitals based on relatedness between functions, in addition to other relevant considerations. The layouts are supposed to be a decision support tool in the process of planning hospital layouts at Sykehusbygg HF. This thesis formulates a facility layout problem for hospitals, where a diverse set of hospital \textit{functions}, such as emergency departments, bed wards, polyclinics and medical imaging labs, has to be assigned unique locations on the \textit{footprint} of a hospital building. The measure of interaction is expressed as values of \textit{proximity}, parameters describing desired closeness defined between pairs of functions. The footprint of the building is defined as a set of locations available for placement of functions. Each function can be spread across several different locations, as long as the locations are defined as neighboring locations. Each location can contain fractions of several different functions. Due to the way the footprint, functions, and the decision of placement of functions are defined in this thesis, the minimal degree of discretization enables the model to easily account for realistic, non-rectangular buildings and functions of a continuous range of sizes. As far as the research of thesis is concerned, this approach is non-existent within the literature. The objective of the mathematical model has features similar to the quadratic assignment problem of allocating functions to locations considering the relations between functions. The objective seeks to develop a layout with minimum total distance between pairs of functions weighted by the pairs proximity values. The problem is linearized and formulated as a mixed-integer program (MIP). Due to the objective function being dependent on interrelated placements of functions, the problem is tough to solve for real-world cases. A case study is performed, where the model is tested on larger instances, including a data set from the ongoing planning process of the hospital in Hammerfest. In the case study, a two-stage solution method with exact programming methods in each stage is used. In the first stage, functions are assigned to floors, while the second stage handles the internal distribution of functions on each floor consecutively. Different iterative approaches to solving the floors in stage 2 are examined and evaluated. In addition, a resulting layout from using the two-stage approach on real data is proposed for Hammerfest Hospital and analyzed based on operational aspects. The performance of the model is quantified by calculating the correspondence in average distances between functions placed and the proximity values between them. The results show a decreasing trend of distances between functions with increasing value of proximity, indicating that the considerations implemented are accounted for by the model. The results prove the model's ability to find layouts that proficiently account for the requirements for closeness between functions, emphasizing different proximity values and specific needs for locating functions. This master's thesis illustrates how mathematical optimization can be exploited in hospital layout planning processes. After formulation and implementation, the iterative two-stage approach to the problem has successfully reached the goal of generating convenient layouts. In conclusion, with additional considerations of operational elements included, the model could directly facilitate the layout planning process and work as input to decision making

Atrial fibrillation in cryptogenic stroke and TIA patients in the nordic atrial fibrillation and stroke The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke (NOR-FIB) Study: Main results

Introduction: Secondary stroke prevention depends on proper identification of the underlying etiology and initiation of optimal treatment after the index event. The aim of the NOR-FIB study was to detect and quantify underlying atrial fibrillation (AF) in patients with cryptogenic stroke (CS) or transient ischaemic attack (TIA) using insertable cardiac monitor (ICM), to optimise secondary prevention, and to test the feasibility of ICM usage for stroke physicians. Patients and methods: Prospective observational international multicenter real-life study of CS and TIA patients monitored for 12 months with ICM (Reveal LINQ) for AF detection. Results: ICM insertion was performed in 91.5% by stroke physicians, within median 9 days after index event. Paroxysmal AF was diagnosed in 74 out of 259 patients (28.6%), detected early after ICM insertion (mean 48 ± 52 days) in 86.5% of patients. AF patients were older (72.6 vs 62.2; p < 0.001), had higher pre-stroke CHA₂DS₂-VASc score (median 3 vs 2; p < 0.001) and admission NIHSS (median 2 vs 1; p = 0.001); and more often hypertension (p = 0.045) and dyslipidaemia (p = 0.005) than non-AF patients. The arrhythmia was recurrent in 91.9% and asymptomatic in 93.2%. At 12-month follow-up anticoagulants usage was 97.3%. Discussion and conclusions: ICM was an effective tool for diagnosing underlying AF, capturing AF in 29% of the CS and TIA patients. AF was asymptomatic in most cases and would mainly have gone undiagnosed without ICM. The insertion and use of ICM was feasible for stroke physicians in stroke units

Biomarkers Predictive of Atrial Fibrillation in Patients with Cryptogenic Stroke. Insights from The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke (NOR-FIB) Study

BACKGROUND: There are currently no biomarkers used to select cryptogenic stroke (CS) patients for monitoring with insertable cardiac monitors (ICMs), the most effective tool for diagnosing atrial fibrillation (AF) in CS. The purpose of this study was to assess clinically available biomarkers as predictors of AF.METHODS: Eligible CS and cryptogenic transient ischemic attack (TIA) patients underwent 12-month monitoring with ICMs, clinical follow-up, and biomarker sampling. Levels of cardiac and thromboembolic biomarkers, taken within 14 days from symptom onset, were compared between patients diagnosed with AF (n=74) during monitoring and those without AF (n=185). Receiver operating characteristic (ROC) curves were created. Biomarkers reaching area under ROC curve (AUC) ≥ 0.7 were dichotomized by finding optimal cut-off values and used in logistic regression establishing their predictive value for increased risk of AF in unadjusted and adjusted models.RESULTS: B-type natriuretic peptide (BNP), N-terminal pro-brain natriuretic peptide (NT-proBNP), creatine kinase, D-dimer, high-sensitivity cardiac Troponin I and T were significantly higher in the AF than non-AF group. BNP and NT-proBNP reached predefined AUC level, 0.755 and 0.725 respectively. Optimal cut-off values were 33.5 ng/L for BNP, and 87 ng/L for NT-proBNP. Regression analysis showed that NT-proBNP was a predictor of AF in both unadjusted, odds ratio (OR) 7.72 (95% confidence interval [CI] 3.16-18.87), and age and sex adjusted models, OR 4.82 (95% CI 1.79-12.96).CONCLUSION: Several clinically established biomarkers were associated with AF. NT-proBNP performed best as AF predictor and could be used for selecting patients for long-term monitoring with ICMs