Skatt på overføringer mellom generasjoner : En diskusjon av arveavgiften

Hovedformålet med denne rapporten er å diskutere den norske arveavgiften med utgangspunkt i avgiftens konsekvenser for effektivitet og fordeling. Ulike økonomiske argumenter er påpekt og problemstillingen er dessuten belyst ved empiriske analyser. Det empiriske materialet er data som beskriver fordelingen av arv og arveavgift innenfor dagens arveavgiftssystem og modellsimuleringer (ved mikrosimuleringsmodellen MOSART) som beskriver formuesstørrelser og formuesfordeling i årene framover. Framskrivningene av formue viser at arv som andel av bruttonasjonalprodukt vil øke de neste tiårene. Det viser seg at arveavgiftens egenskaper henger nøye sammen med hva som motiverer personer til å etterlate seg arv. Rapporten presenterer derfor ulike modeller for hvorfor personer etterlater seg arv. Dersom arven er tilfeldig, dvs. ikke er et resultat av arvelaters bevisste valg, vil arveavgiften for eksempel være gunstig fra en effektivitetsmessig side. Når det gjelder avgiftens fordelingseffekter pekes det blant annet på at særreglene for verdsettelse i det norske systemet for arveavgift (for eksempel verdsettes ikke-børsnoterte aksjer til langt under markedsverdi) bidrar til uklarhet omkring avgiftens fordelingsvirkninger. Til tross for at avgiftens satsstruktur er nominelt progressiv, så er det vanskeligere å avgjøre hvorvidt den også er reelt progressiv. Det framheves også at avgiften ikke kan vurderes isolert fra andre former for beskatning eller offentlige overføringer. Blant annet kan arveavgiften forstås som et supplement til manglende progressivitet i inntektsbeskatningen

Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

Correction to: Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

The original version of this article unfortunately contained a mistake

Landbakgrunn og botid viktig : innvandrere og inntekt

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Det er en kjent sak at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt har lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Det er imidlertid klare økonomiske forskjeller innen gruppen av innvandrere, der noen innvandrergrupper har klart bedre økonomi enn andre. Landbakgrunn og botid er viktige faktorer som er med på å forklare inntektsforskjeller i innvandrerbefolkningen, men det er likevel en relativt liten andel blant ikke-vestlige innvandrere som når gjennomsnittsinntekten i befolkningen i Norge

Landbakgrunn og botid viktig : innvandrere og inntekt

Det er en kjent sak at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt har lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Det er imidlertid klare økonomiske forskjeller innen gruppen av innvandrere, der noen innvandrergrupper har klart bedre økonomi enn andre. Landbakgrunn og botid er viktige faktorer som er med på å forklare inntektsforskjeller i innvandrerbefolkningen, men det er likevel en relativt liten andel blant ikke-vestlige innvandrere som når gjennomsnittsinntekten i befolkningen i Norge

Landbakgrunn og botid viktig : innvandrere og inntekt

Det er en kjent sak at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt har lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Det er imidlertid klare økonomiske forskjeller innen gruppen av innvandrere, der noen innvandrergrupper har klart bedre økonomi enn andre. Landbakgrunn og botid er viktige faktorer som er med på å forklare inntektsforskjeller i innvandrerbefolkningen, men det er likevel en relativt liten andel blant ikke-vestlige innvandrere som når gjennomsnittsinntekten i befolkningen i Norge

Sprikende tall på utvikling for FN-målene : hvordan måle FNs tusenårsmål

I 2000 ble medlemslandene i FN enige om åtte utviklingsmål som skulle brukes til å følge med på utviklingen i levekår på globalt nivå, de såkalte tusenårsmålene. Innen 2015 skal verden ha sett betydelige framskritt på en rekke områder som er viktige for mennesker som lever i utviklingsland. Men ofte viser statistikk som skal beskrive denne utviklingen ulike resultater. Statistikkbyråer i sju utviklingsland har samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) her i Norge for å synliggjøre disse ulikhetene ved statistikken

Skatt på overføringer mellom generasjoner : En diskusjon av arveavgiften

Hovedformålet med denne rapporten er å diskutere den norske arveavgiften med utgangspunkt i avgiftens konsekvenser for effektivitet og fordeling. Ulike økonomiske argumenter er påpekt og problemstillingen er dessuten belyst ved empiriske analyser. Det empiriske materialet er data som beskriver fordelingen av arv og arveavgift innenfor dagens arveavgiftssystem og modellsimuleringer (ved mikrosimuleringsmodellen MOSART) som beskriver formuesstørrelser og formuesfordeling i årene framover. Framskrivningene av formue viser at arv som andel av bruttonasjonalprodukt vil øke de neste tiårene. Det viser seg at arveavgiftens egenskaper henger nøye sammen med hva som motiverer personer til å etterlate seg arv. Rapporten presenterer derfor ulike modeller for hvorfor personer etterlater seg arv. Dersom arven er tilfeldig, dvs. ikke er et resultat av arvelaters bevisste valg, vil arveavgiften for eksempel være gunstig fra en effektivitetsmessig side. Når det gjelder avgiftens fordelingseffekter pekes det blant annet på at særreglene for verdsettelse i det norske systemet for arveavgift (for eksempel verdsettes ikke-børsnoterte aksjer til langt under markedsverdi) bidrar til uklarhet omkring avgiftens fordelingsvirkninger. Til tross for at avgiftens satsstruktur er nominelt progressiv, så er det vanskeligere å avgjøre hvorvidt den også er reelt progressiv. Det framheves også at avgiften ikke kan vurderes isolert fra andre former for beskatning eller offentlige overføringer. Blant annet kan arveavgiften forstås som et supplement til manglende progressivitet i inntektsbeskatningen