Multifocal versus monofocal intraocular lenses after cataract extraction.

BACKGROUND: Good unaided distance visual acuity is now a realistic expectation following cataract surgery and intraocular lens (IOL) implantation. Near vision, however, still requires additional refractive power, usually in the form of reading glasses. Multiple optic (multifocal) IOLs are available which claim to allow good vision at a range of distances. It is unclear whether this benefit outweighs the optical compromises inherent in multifocal IOLs. OBJECTIVES: The objective of this review was to assess the effects of multifocal IOLs, including effects on visual acuity, subjective visual satisfaction, spectacle dependence, glare and contrast sensitivity, compared to standard monofocal lenses in people undergoing cataract surgery. SEARCH METHODS: We searched CENTRAL (which contains the Cochrane Eyes and Vision Group Trials Register) (The Cochrane Library 2012, Issue 2), MEDLINE (January 1946 to March 2012), EMBASE (January 1980 to March 2012), the metaRegister of Controlled Trials (mRCT) (www.controlled-trials.com), ClinicalTrials.gov (www.clinicaltrials.gov) and the WHO International Clinical Trials Registry Platform (ICTRP) (www.who.int/ictrp/search/en). We did not use any date or language restrictions in the electronic searches for trials. The electronic databases were last searched on 6 March 2012. We searched the reference lists of relevant articles and contacted investigators of included studies and manufacturers of multifocal IOLs for information about additional published and unpublished studies. SELECTION CRITERIA: All randomised controlled trials comparing a multifocal IOL of any type with a monofocal IOL as control were included. Both unilateral and bilateral implantation trials were included. DATA COLLECTION AND ANALYSIS: Two authors collected data and assessed trial quality. Where possible, we pooled data from the individual studies using a random-effects model, otherwise we tabulated data. MAIN RESULTS: Sixteen completed trials (1608 participants) and two ongoing trials were identified. All included trials compared multifocal and monofocal lenses but there was considerable variety in the make and model of lenses implanted. Overall we considered the trials at risk of performance and detection bias because it was difficult to mask patients and outcome assessors. It was also difficult to assess the role of reporting bias. There was moderate quality evidence that similar distance acuity is achieved with both types of lenses (pooled risk ratio (RR) for unaided visual acuity worse than 6/6: 0.98, 95% confidence interval (CI) 0.91 to 1.05). There was also evidence that people with multifocal lenses had better near vision but methodological and statistical heterogeneity meant that we did not calculate a pooled estimate for effect on near vision. Total freedom from use of glasses was achieved more frequently with multifocal than monofocal IOLs. Adverse subjective visual phenomena, particularly haloes, or rings around lights, were more prevalent and more troublesome in participants with the multifocal IOL and there was evidence of reduced contrast sensitivity with the multifocal lenses. AUTHORS' CONCLUSIONS: Multifocal IOLs are effective at improving near vision relative to monofocal IOLs. Whether that improvement outweighs the adverse effects of multifocal IOLs will vary between patients. Motivation to achieve spectacle independence is likely to be the deciding factor

The Puzzle of Project Transaction Costs - Optimising project transaction costs through client-contractor collaboration

Kostnadsoverskridelser er et gjentakende problem i bygg- og anleggsnæringen, både nasjonalt og internasjonalt. Totalkostnad i et prosjekt er summen av prosjektets produksjons- og transaksjonskostnader. Med produksjonskostnader menes de oppgaver som direkte bidrar til å skape en sluttleveranse. Eksempler på slike oppgaver er prosjektering og aktivitet på byggeplass. Transaksjonskostnader derimot er knyttet til de resterende oppgaver som ikkedirekte bidrar til produksjonen, men som er nødvendig for å styre prosjektet. Eksempler på dette er prosjektledelse, tilbudsarbeid, møtevirksomhet, reisekostnader, inspeksjoner, konflikthåndtering m.fl. Det finnes i dag mye kunnskap om hvordan vi kan redusere produksjonskostnadene i bygg- og anleggsprosjekter gjennom mer effektiv prosjektering og bygging. Når det gjelder transaksjonskostnader derimot, vet vi forbausende lite om disse. Vi vet lite om hvor stor andel disse kostnadene utgjør av totalkostnaden i et prosjekt og vi vet lite om hvordan vi kan oppnå lavere transaksjonskostnader gjennom økt samhandling. Begrepet samhandling beskriver en høyere form for samarbeid hvor deltagerne har et sterkt ønske om å nå et felles mål. Høy grad av åpenhet og stor tillit er kjennetegn på relasjoner med god samhandling. Målet med denne avhandlingen er å skape økt kunnskap om transaksjonskostnader i leveranseprosjekter og undersøke hvordan bedre samhandling i grensesnittet mellom byggherre og entreprenør kan bidra til å optimalisere transaksjonskostnader og gi flere vellykkede prosjekter i fremtiden. Konkret skal denne avhandlingen besvare følgende tre forskningsspørsmål: • Hva er størrelsen på transaksjonskostnadene i bygg- og anleggsprosjekter? • Hva er sammenhengen mellom transaksjonskostnader og samhandling i relasjonen mellom byggherre og entreprenør? • Hvordan kan kunnskap om transaksjonskostnader kombineres med kunnskap om samhandling for å skape flere vellykkede prosjekter i fremtiden? Denne avhandlingen består av to hoveddeler. Den første delen omfatter avhandlingens teoretiske bakteppe og sammenfatter avhandlingens hovedfunn og bidrag. Den andre delen av avhandlingen omfatter fire ulike vitenskapelige artikler. Forskningen i denne avhandlingen er i hovedsak basert på analyse av to ulike datakilder hvor den ene er kvalitativ og den andre er kvantitativ. Den første datakilden består av 38 intervjuer med prosjektledere fra tre ulike næringer i Norge. Den andre datakilden består av tallmateriale fra 134 norske byggeprosjekter fra perioden 2010 til 2020. Avhandlingens hovedfunn er som følger: • Transaksjonskostnadene utgjør i gjennomsnitt minst 18% av de totale kostandene i norske byggeprosjekter. • Økt samhandling mellom byggherre og entreprenør er positivt for transaksjonskostnadene i et prosjekt. Samtidig er det kostnader knyttet til å skape slik samhandling gjennom ulike virkemidler. Det er derfor viktig å velge de virkemidlene som gir best effekt for et prosjekt, da dette varierer mellom ulike typer prosjekter. • Transaksjonskostnader og samhandling i et prosjekt påvirker også kvaliteten av leveransene. Disse tre dimensjonene må derfor sees i sammenheng når en jobber med forbedring av kostander i prosjekter og ikke vurderes isolert. De viktigste bidragene fra avhandlingen er som følger: • Knytter sammen to teoretiske fagfelt (transaksjonskostnader og samhandling) som i liten grad tidligere har vært sett i sammenheng. • Lanserer en tre-dimensjonal modell som utrykker sammenhengen mellom transaksjonskostnader, kvalitet og samhandling. • Gir økt forståelse av hvor stor andel transaksjonskostnader utgjør av de totale kostandene i bygg- og anleggsprosjekter. • Lanserer begrepene prosjektets hode og prosjektets kropp for å illustrere forholdet mellom transaksjonskostnader og produksjonskostnader i et prosjekt. • Lanserer samhandlingskompasset som er et verktøy prosjektledere kan bruke til å identifisere hvilke virkemidler som gir best effekt for å skape samhandling i sitt prosjekt.Summary The total cost of a project consists of the sum of its production costs and its transaction costs. Project transaction costs are the costs of running the project and these are commonly split into pre-contract transaction costs and post-contract transaction costs. Pre-contract transaction costs refer to the costs before the contract with a contractor is signed. For clients, these costs include the costs associated with preparing feasibility studies, preparing tender documentation and evaluating bids, while contractors have similar costs when preparing their bid to the client. Post-contract transaction costs refer to the cost of monitoring, administrating, and controlling the project during its execution. This also includes potential costs from disputes and litigation. However, little is known about the size of such project transaction costs and how they are related to the level of collaboration between a client and its contractor(s). The objective of this thesis is to address this research gap and increase the understanding of how project transaction costs can be optimised through better collaboration and how this can contribute to improved performance in future projects. The thesis combines the research field of project transaction cost with the research field of the collaborative relationship between a client and its contractor. The thesis addresses the following research questions: • RQ I: What is the magnitude of transaction costs in construction projects? • RQ II: What is the relationship between transaction costs and clientcontractor collaboration in projects? • RQ III: How can connecting the research field of project transaction costs with the research field of client-contractor collaboration contribute to improved performance in future projects? This thesis consists of two parts. Part 1 consists of an overview of the conducted research and synthesizes the theoretical background and main findings. Part 2 consists of four scientific papers that are based on two different data sets. The first data set is qualitative and contains 38 interviews that were conducted by the author of this thesis with project managers from different industries in Norway. The second data set is quantitative and contains data from Norwegian construction projects registered in a common database through the Nordic 10-10 Programme for benchmarking, which uses the 10-10 tool that has been developed by the Construction Industry Institute (CII) in the United States. The key contribution from Paper 1 is that it establishes the connection between project transaction costs and client-contractor collaboration. The key contribution from Paper 2 is that it establishes the relationship between clientcontractor collaboration and the quality of the project deliverables. The key contribution from Paper 3 is the introduction of the Collaboration Compass, which is a tool that project managers can apply to identify which specific mechanisms are most relevant to use for a project based on characteristics of the specific project. The key contribution from Paper 4 is that it quantifies the size of transaction costs in construction projects

Clean and Affordable Norwegian Offshore Wind to Facilitate the Low-Carbon Transition

publishedVersio

Leveraging Artificial Intelligence for Analyzing and Classifying Contractual Project Changes in the Oil and Gas Industry: A Case Study Using Algorithms, Machine Learning and Natural Language Processing

Olje- og gassindustrien, kjent for sin kompleksitet og intensive kapitalkrav, spiller en essensiell rolle i det globale energilandskapet. Uforutsette prosjektendringer er en betydelig kilde til utfordringer og kan forårsake en dominoeffekt i industrien; forstyrre prosjektplaner, øke budsjetter og kompromittere kvaliteten på operasjonene. Denne avhandlingen tar sikte på å dra nytte av maskinlæring, NLP og avanserte algoritmer på prosjektrelaterte data i olje- og gassindustrien. Det legges spesiell vekt på å identifisere ukjente grupperinger og korrelasjoner innen tekstbeskrivelser av prosjektendringer under utføringsfasen av olje- og gassprosjekter. Målet er å kategorisere disse endringene i forhåndsdefinerte endringsårsaker, slik at bransjen kan bedre tolke og håndtere dem effektivt. I tillegg, sporer studien prosjektendringer systematisk i henhold til deres forekomst innenfor en konstruert tidsplan for hvert prosjekt, med den hensikt å avdekke kognitive skjevheter og dermed effektivisere beslutningsprosesser og forbedre prosjektresultater. Aker BP ASA, en ledende olje- og gassoperatør på den norske kontinentalsokkelen, fungerer som case i denne avhandlingen. Språkmodellene spenner fra konvensjonelle teknikker som bag-of-words (BoW) modeller, inkludert Term Freqeuncy Vectorization og TF-IDF med one-hot kodede vektorer, til avanserte tilnærminger som 'all-MiniLM-L6-v2' SentenceTransformers modellen fra Hugging Face, som bruker word embeddings. Modellene ble først evaluert ved hjelp av cosine similarity, complete linkage og average silhouette width i agglomerative hierarchical clustering. Cluster resultatene ble deretter evaluert ved hjelp av t-distributed stochastic neighbor embeddings (t-SNE) og principal components analysis (PCA). På grunn av manglende mønstre enn det avhandlen optimalt så for seg, ble modellene evaluert gjennom similarity heatmaps ved bruk av en mindre delmengde beskrivelser for detaljert analyse. Resultatene viser at flertallet av prosjektendringer er distribuert i de tidligere prosjektfasene i utføringsfasen, noe som antyder at starten på utføringsfasen vanligvis opplever betydelige endringer og er den mer krevende og uforutsigbare fasen. Disse resultatene demonstrerer relevans for eldre etablerte teorier og fremhever nødvendigheten for olje- og gasselskaper å forutse og forberede seg på endringer i de tidlige stadiene av utføringsfasen. I løpet av disse stadiene har prosjektendringer også en tendens til å oppleve betydelige kostnadsøkninger, mens endringer som oppstår senere i utføringsfasen er mer sannsynlige å oppleve tidsplanpåvirkninger. Det ser ut til å være liten korrelasjon mellom høye kostnader og tidsplanforsinkelser, spesielt senere i utføringsfasen, noe som kan virke motstridende ettersom olje- og gasselskaper generelt er villige til å øke midlene for å møte viktige tidsfrister. Imidlertid, som dokumentert av etablert teori og prosjektplanleggere i Aker BP, blir kostnadsøkninger generelt ikke sett på som kritiske under utføringsfasen fordi de vanligvis absorberes av reservefondet. Derfor kan man argumentere for at funnene er kompatible med etablert teori, siden kostnadsestimatets usikkerhet og innsatsnivå er høyere i de tidlige stadiene av et prosjekt, men reduseres deretter ettersom usikkerheten reduseres. Algoritmen som er utviklet gir statistikk som fremhever de kontraktsmessige risikoene knyttet til prosjekter, noe som representerer et skifte fra en reaktiv til en proaktiv ledelsesmetode. Siden beslutningstakere generelt ikke besitter slik detaljert informasjon, åpner algoritmen muligheten for økt innsikt og reduksjon i manuelt arbeid ved å automatisere gjentagende oppgaver. Som respons, har avhandlingen utviklet en foreslått prosess for automatisering, der oppgavene med datainnsamling, konstruksjon av oppdaterte prosjektplaner for hvert prosjekt, algoritme utførelse og utarbeidelse av rapporter, realiseres gjennom automatisering. Finjustering av denne prossesen representerer en fremtidig forskningsretning. Det vil minimere sjansen for menneskelige feil, samtidig som det frigjør menneskelige ressurser til andre oppgaver. SentenceTransformers modellen fremsto som den mest effektive NLP teknikken for å avdekke korrelasjoner blant tekstbeskrivelser av prosjektendringer, men den presterer dårlig når ved møte av bransjespesifikke termer og ukjente forkortelser. Siden modellen ikke klarte å gruppere mønstre som er i stand til å identifisere endringsårsaker i fårhåndsdefinerte kategorier, var resultatene ikke i tråd med de målrettede utfallene av avhandlingen. Mens noe korrelasjon er identifisert gjennom hierarchical clustering og similarity heatmaps, antyder funnene at 'all-MiniLM-L6-v2' modellen er for generisk for problemet, og ikke tilpasset olje- og gassindustriens terminologiske landskap. Som respons utviklet avhandlingen et foreslått rammeverk for å vurdere egnetheten til NLP modeller basert på de tekstlige egenskapene til beskrivelser av prosjektendringer i olje- og gassindustrien. De tekstlige egenskapene er lange og komplekse, og inkluderer bransjespesifikke uttrykk som modellen ikke har blitt trent opp til å forstå. Mens dette representerer en begrensning, fungerer det også som en retning for fremtidig forbedring. Spesielt foreslår rammeverket et sterkt argument for å utvikle en spesifikk, forhåndstrent modell for olje- og gassindustriens språklige behov. Ved å inkludere en gruppe bestående av bransjeeksperter og datavitenskapere, kan begrensningene til 'all-MiniLM-L6-v2' modellen avdekkes, og en spesialisert fintunet, forhåndstrent modell kan fremkomme, muligens med flere dimensjoner eller setninger. Disse forbedringene forventes å forbedre ytelsen i fremtiden, slik at mer nøyaktige korrelasjoner og en potensiell evne til å kategorisere prosjektendringer etter årsaker kan oppnås.The oil and gas industry, illustrious for its complexity and intensive capital requirements, plays a essential role in the global energy landscape. Unforeseen project changes are a major source of demand and can cause a ripple effect in the industry, disrupting project timelines, inflate budgets and compromise quality of the operations. This thesis seeks to leverage machine learning, natural language processing (NLP) and advanced algorithms on project related data in the oil and gas industry. Special emphasis is dedicated to identifying unknown subgroups and correlations within textual descriptions of contractual project changes during the execution phase of oil and gas projects. The goal is to categorize these changes into predefined change causes, enhancing the industry's ability to interpret and manage them effectively. The study also systematically tracks project changes according to their occurrence within a meticulously constructed timeline for each project, with the intention to expose cognitive biases, thereby streamlining decision-making processes and improving project outcomes. Aker BP ASA, a leading oil and gas operator on the Norwegian continental shelf, is featured as case study in this thesis. The language models range from conventional techniques like bag-of-words (BoW) models, including Term Frequency Vectorization and TF-IDF using one-hot encoded vectors, to advanced approaches such as the 'all-MiniLM-L6-v2' SentenceTransformers model from Hugging Face, which utilizes word embeddings. The models were first evaluated using cosine similarity, complete linkage and average silhouette width in agglomerative hierarchical clustering. The cluster results were then inspected using t-distributed stochastic neighbor embeddings (t-SNE) and principal components analysis (PCA). Due to a lack of patterns sought in the thesis, the models were evaluated through similarity heatmaps using subsets for detailed analysis. The results reveal that the majority of project changes are distributed during the earlier project stages in the execution phase, which suggests that the start of the execution phase typically experience significant changes and is the more demanding and unpredictable stage. These results demonstrate ongoing relevance to established theory and highlights a necessity for oil and gas companies to anticipate and prepare for changes during the early stages of the execution phase. During these stages, project changes also tend to experience significant cost increases, while changes occurring later in the execution phase are more likely to experience schedule impacts. It seems to be little correlation between high costs and schedule delays, especially later in the execution phase which may seem contradictory as oil and gas companies are generally willing to increase funds to meet important deadlines. However, as evidenced by established theory and project planners in Aker BP, cost increases are generally not viewed as critical during the execution phase because they are typically absorbed by the contingency fund. Thus, one can argue that the findings are compatible with established theory, seeing that cost estimate uncertainty and level of effort is higher during the earlier stages of a project, but subsequently decreases as uncertainty is reduced. The algorithm provides statistics that highlights the contractual risks involved in projects, which represents a shift from a reactive to a proactive management approach. As decision-makers generally do not possess this level of detailed information, the algorithm opens the door for increased insights and reduced manual effort by automating repetitive tasks. As a response, a proposed process for robotic automation is suggested, in which the tasks of data dumping, constructing updated project timelines for each project, algorithm execution and report making are realized through automation. Fine-tuning this process represents a future research direction as it minimizes the chance for human errors while also liberating human resources for other tasks. The SentenceTransformers model emerged as the most effective NLP technique for uncovering correlations among textual descriptions of project changes, but underperforms when encountering domain specific terminology and unfamiliar abbreviations. As the model failed to yield cluster patterns capable of categorizing project changes into causes of change, the results were not aligned with the targeted outcomes of the thesis. While some correlation is identified through hierarchical clustering and similarity heatmaps, the findings suggest that the 'all-MiniLM-L6-v2' model is too generic for the task, and not attuned to the oil and gas industry's terminological landscape. In response, a proposed framework is developed to assess the suitability of NLP models based on the textual characteristics of project changes in the oil and gas industry. The textual characteristics are lengthy and complex, and include industry specific expressions in which the model has not been trained to understand. While this is shortcoming that represents a limitation, it also serves as a direction for future improvement. Specifically, the framework suggests a compelling case for creating a fine-tuned, pre-trained word embedding space tailored to the linguistic needs of the oil and gas industry. By including a panel of domain experts and data scientists, the limitations of the 'all-MiniLM-L6-v2' can be uncovered, and a specialized, fine-tuned, pre-trained embedding space can emerge, possibly with more dimensions or sentence pairs. These enhancements are expected to improve performance in the future, enabling more accurate correlations and the potential capability of categorizing project changes by their causes of change

Prognostic Models in IgA Nephropathy

Bakgrunn: IgA nefropati er den vanligste glomerulonefritten i Norge og i resten av verden, og er en vanlig årsak til endestadium nyresvikt hos unge voksne. Sykdomsforløpet er svært heterogent, og det har derfor vært utfordrende å forutsi prognose. Diagnosen stilles ved nyrebiopsi og flere histologiske forandringer er assosiert med dårlig prognose. Det har nylig blitt utviklet prognostiske verktøy med mål om å spå individuell prognose, men disse verktøyene kan foreløpig ikke brukes til å styre behandling. Metode: Vi fant pasienter med IgA nefropati fra Norsk nyrebiopsiregister og reklassifisert biopsiene etter Oxford klassifiseringen. Flere modeller ble utledet med bakgrunn i biopsiens MEST skår. Modellenes prestasjon ble vurdert ut ifra diskriminering, kalibrering og datatilpasning. Den samme pasientgruppen ble videre brukt til å gjennomføre ekstern validering av to nye prognoseverktøy, IIGAN-PT og ANN model, med bakgrunn i etablerte metoder for valideringsstudier. En undergruppe ble så brukt til å undersøke, ved hjelp av Random forest overlevelsesanalyse, hvilke kliniske og histologiske faktorer som har innflytelse på prognosen. Resultater: Vi fant at MEST skår kan forenkles og inndeles i risikogrupper basert på en Concordance index på 0.80 og akseptable kalibreringskurver ved fem og ti år. Ekstern validering av IIGAN-PT og ANN model fant at begge modellene hadde akseptabel diskriminering med AUC-verdier fra 0.90-0.83 mellom 5-20 år for IIGAN-PT og 0.83 for hele tidsperioden for ANN model. Vi fant at ANN model hadde vansker med å forutsi risiko i lav- og høy- risikogruppene. Ved Random forest overlevelses- analysen fant vi at, av 37 mulige variabler, var nøyaktig rapportering av T lesjoner, antallet normale glomeruli, eGFR og undergrupper av S lesjoner best til å forutsi prognose. Vi fant også en sterk korrelasjon mellom prosentandelen T lesjoner og pasientens nyrefunksjon. Konklusjon: Det er mulig å forenkle rapporteringen av Oxford klassifikasjonen og bruke den til å forutsi prognose hos pasienter med IgA nefropati. Vi fant at IIGAN-PT var noe bedre enn ANN model til å predikere prognose. Ved å rapportere T lesjoner som en kontinuerlig variabel, samt ta med undergrupper av S lesjoner, kan en øke den prognostiske verdien av Oxford klassifikasjonen.Background: IgA nephropathy is the most common type of glomerulonephritis worldwide, and a leading cause of end-stage kidney disease. It has a heterogenous disease course, and it has been challenging to predict prognosis. A kidney biopsy is mandatory for the diagnosis, and several histopathological features have been associated with poor outcomes. Recently, prognostic tools have been developed, aiming to predict individual prognosis. However, these tools could not be used as guidance when determining treatment strategies. Methods: We used a cohort of patients from the Norwegian Kidney Biopsy Registry. The biopsy was reclassified according to the Oxford classification. We then derived different models based on the MEST score, creating risk groups. Model performance was assessed using discrimination, calibration, and model fit. The same cohort was then used to externally validate and evaluate the performance of the IIGAN-PT and the ANN model using the established methodology for external validation. A subset of the cohort was used to identify possible clinical- and histopathological predictors using Random forest survival analysis. Results: We found that the MEST score could be utilized into four risk groups, with a Concordance index of 0.80 and acceptable calibration at five and ten years. The evaluation of the IIGAN-PT and the ANN model revealed that both had acceptable discrimination with AUC ranging from 0.90-0.83 from 5-20 years for the IIGAN-PT and 0.83 at all times for the ANN model. We found the ANN model inaccurate in risk prediction in the lowest and highest risk categories. Random forest survival analysis revealed that of 37 candidate variables, the reporting of the exact percentage of T lesions, number of normal glomeruli, eGFR, and subtypes of the S lesions had the highest predictive value. We also found a strong correlation between the percentage of T-lesions and the patient's eGFR. Conclusion: It is possible to simplify the reporting of the Oxford classification and use it to predict outcomes in patients with IgAN. We found the IIGAN-PT to perform better than the ANN model overall. Reporting T lesions as a continuous variable and sub-grouping of the S lesions could improve the predictive value of the Oxford classification.Doktorgradsavhandlin

Clean and Affordable Norwegian Offshore Wind to Facilitate the Low-Carbon Transition

publishedVersio

Investigation of the importance of wind field modelling for loads on a bottom fixed and a spar floater wind turbine

Masteroppgave i energiENERGI399MAMN-ENER

Second life batteries: The potential for new energy storage solutions from re-use of Norwegian electric vehicle and maritime batteries

publishedVersio

Second life batteries: The potential for new energy storage solutions from re-use of Norwegian electric vehicle and maritime batteries

publishedVersio

Managing Company-Specific Production Systems: The Critical Success Factors for Implementation

Multinational corporations, in their continuous pursuit to improve the productivity of their global manufacturing networks, increasingly develop and deploy lasting process improvement programmes. These improvement programmes often take the form of a company-specific production system (XPS); a variation of the Toyota Production System where also elements from other management systems are included. The Jotun Group is a multinational paint producer whom recently have developed their own XPS - Jotun Operations System (JOS) - and implemented this throughout their subsidiaries. They have however experienced varying degree of success with the implementation of JOS between plants and are curious to learn why this is the case.While there is a vast amount of literature investigating the critical success factors for the management systems which XPSs are based on, few studies have looked at the critical success factors for an integrated system such as an XPS. This have resulted in different perceptions on how to best implement XPSs and unanswered questions related to what managers should do to enhance and facilitate the implementation of an XPS in a best possible way. The purpose of this study is to increase the knowledge of how to implement an XPS. This is achieved by applying a mixed method approach where (1) survey data is used to test several hypotheses put forward based on existing theories and where (2) a comparative case study is used to acquire additional in-depth knowledge of how to manage XPSs. In the comparative case study Jotun?s subsidiaries in Saudi-Arabia, Norway and England are investigated.My findings suggest that the implementation of an XPS is a complex task, and that its success is dependent on the application of a range of interrelated factors. Some main determinants for the successful XPS implementation have however been detected. First of all, the role of leadership is found to play a monumental role for the successful implementation of an XPS. Management?s prolonged commitment to the implementation is essential for sustaining the initiatives and for achieving any change. Furthermore, managers need to be very conscious of the impact their involvement in the practical management of the XPS implementation has for its execution, and that its success is dependent on how and to what extent they are practical involved. The deployment and development of process improvement experts are found to play an essential role in organisations that are in their early stages of implementation and where the general level of knowledge and practical experience with improvements initiatives are low. In addition, organisations abilities to produce lasting changes when implementing an XPS are found to be highly dependent on local manager?s ability to lead the change processes.The application of the identified factors is also found to have a direct positive and significant impact on plant performance, and higher degrees of XPS implementation are found to be associated with higher plant performance