En direktelinje til fansen : en retorisk studie av norske artisters kommunikasjon i sosiale medier ved promotering av nytt materiale

Masteroppgave samfunnskommunikasjon- Universitetet i Agder, 2016Denne oppgaven undersøker hvordan norske popartister promoterer nytt materiale ved hjelp av sosiale medier. Studien sammenligner to debutanters praksiser med praksisene til to etablerte artister. Problemstillingen som blir besvart er: ”Med hvilke retoriske strategier kommuniserer norske artister på Facebook og Instagram ved promotering av ny musikk?”. Oppgaven studerer praksisene til artistene Sondre Justad, Siv Jakobsen, Sondre Lerche og Marit Larsen. Studien benytter teori om sosiale medier, promoteringsteori og klassisk retorikk som teoretisk rammeverk. Den har et kvalitativt fokus, og triangulerer multimodal retorisk tekstanalyse med kvalitative intervju. Studien viser at samtlige artister i stor grad spiller på ethos- og pathosappeller i sin kommunikasjon, og at de utnytter de sosiale medienes egenart i måten de gjøre det på. De orienterer seg alle om både et promoteringsmodus og et identitetsbyggende modus, men i varierende grad og på ulike måter. Forskjellene i artistenes praksis er i stor grad knyttet til stilvariasjoner, og har i liten grad sammenheng med fartstid i bransjen

Implementering av WHOs Surgical Safety Checklist på ortopedisk avdeling, Rikshospitalet

Bakgrunn: Per- og postoperative komplikasjoner skjer ved alle sykehus, og en del av disse kunne vært unngått. Verdens helseorganisajon (WHO) har på bakgrunn av dette utarbeidet standardiserte prosedyrer for å redusere slike hendelser. I 2008 lanserte de ”Surgical Safety Checklist” som en del av prosjektet ”Safe Surgery Saves Lives”. Sjekklisten består av kontrollpunkter som skal gjennomgås før, under og etter alle operative inngrep. Intensjonen er at bruk av sjekklisten skal bidra til å redusere komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep. Kunnskapsgrunnlag: Bakgrunnen for WHOs anbefaling av en kirurgisk sjekkliste ligger i en studie fra åtte forskjellige sykehus fra ulike kontinenter der man sammenliknet komplikasjoner før og etter innføring av samme type sjekkliste. Tross visse svakheter rundt compliance i studien fant man en signifikant reduksjon av komplikasjoner etter innføring av sjekklisten. I flere andre studier har det også blitt vist betydelige utfordringer rundt komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med kirurgi, deriblant ekstrakostnader grunnet postoperative infeksjoner. Tiltak, metode og organisering: KLoK-oppgaven omhandler forslag til implementering av WHOs Surgical Safety Checklist, samt en tilrettelegging for en studie for måling av effekt etter innføring av sjekklisten på ortopedisk avdeling ved Rikshospitalet. Som hovedindikator for implementeringen har vi valgt antall postoperative komplikasjoner, og som tilleggsindikator andel operasjoner der sjekklisten har blitt gjennomført. Implementeringsdesign er foreslått ut fra WHOs anbefalinger, kunnskapsgrunnlag inkludert ledelseslitteratur, samt intervjuer av personell involvert i ortopedisk kirurgi ved Rikshospitalet. Designet bygger på en PDSA-modell; en dynamisk prosess av planlegging, gjennomføring, evaluering og iverksetting. Implementeringen foreslås utført over en 6 måneders periode; de 3 første med registrering av komplikasjoner uten sjekklisten, da statistikk for dette ikke finnes for avdelingen per i dag, og de 3 siste med innført sjekkliste. Prosessevaluering anbefales underveis, mens effektevaluering anbefales etter endt implementering. Det er nødvendig å forankre prosjektet i ledelsen. Tverrfaglig samarbeid er viktig for et godt resultat. Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget for effekter av innføring av WHOs sjekkliste er noe begrenset, men resultatene tyder likevel på at det kan medføre en vesentlig positiv gevinst