Governments should consider the consequences when they decide whether to adopt Internet voting

It sometimes seems to be a matter of when, and not if, online and remote voting will become available across advanced democracies. A combination of loyalty to the traditional model of voting that is generally still used, and concerns about privacy and security continue to hold back its wider application – despite successful trials in Estonia. Here Jo Saglie and Signe Bock Segaard discusses the findings of Norway’s recent e-voting trials, and argue that hat governments should consider the consequences when they decide whether they shall adopt Internet voting or remote voting in general

Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus

-Rapporten er en kunnskapsstatus som presenterer sentrale funn fra tidligere forskning om hva som har betydning for rekruttering generelt og kvinnerepresentasjon mer spesifikt i lokaldemokratiske organ. Her skiller vi mellom ulike nivåer av forhold: makronivå som omfatter institusjonelle og kulturelle faktorer på samfunnsnivå, mesonivå som omfatter forhold i partiene/listene og kommunene, mikronivå som omfatter kjennetegn hos individuelle aktører som kandidater og velgere. I tillegg skiller vi mellom en tilbudsside og en etterspørselsside. Etterspørselssiden omfatter de «utvelgerne» som prioriterer mannlige og kvinnelige kandidater. Gitt den valgordningen vi har ved kommunestyrevalg, er det to grupper utvelgere å ta hensyn til: partiene (ved nominasjonskomiteer og nominasjonsmøter) og velgerne som gir personstemmer. Tilbudssiden omfatter de potensielle kandidatene. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering i form av noen generelle og sammenfattende perspektiver på hva som forklarer variasjon i kvinnerepresentasjon

Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providers

This article contributes to the knowledge of interest groups’ political power. It examines how interest groups shape political debates and decision-making, and what strategies are most successful to this end, through an in-depth case study analysis of the Norwegian transposition of the revised EU policy on public procurement. The case is unique as it illustrates a policy process that changed direction at the eleventh hour, embodies an ideational fight between different views of a good society, and—surprisingly—concludes in favour of non-profit interests. Based on hearing statements, media items, transcripts from the final parliamentary debate on the matter, and interviews with leaders of interest groups, the article demonstrates that the ability to coordinate action and frame and control the public and political debate was a vital power resource for non-profit interests, who did so using a broad range of both direct and indirect strategies. The political ideas advanced through these two strategies were nearly identical; however, the indirect strategy was more personified and strongly emphasised normative conflict.Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providerspublishedVersio

Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighet

Kulturfrivillighet er et honnørord i norsk kulturpolitikk som sjelden sies imot. Det er politisk korrekt å være for frivillighet, men allikevel er ikke alle like begeistret, skriver Signe Bock Segaard i sitt første spaltistinnlegg i Altinget Løvebakken.Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighetpublishedVersio

Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger

Denne rapporten belyser to overordnede temaer: 1) rekruttering og inkludering av frivillige i museumssektoren og 2) nettverk for opplæring av frivillige og inter-institusjonell erfaringsutveksling. Først handler det i rapportens del I om det å (ikke) rekruttere og å inkludere museumsfrivillige og hvilke gevinster, barrierer, utfordringer og betingelser som er knyttet til frivilligheten i profesjonelle institusjoner. Dernest flyttes blikket i del II til spørsmålet om institusjonene opplever et behov for mer og flere felles organisatoriske nettverk og verktøy for opplæring av frivillige og for erfaringsutveksling mellom institusjoner når det handler om frivillighet. Det er et kvalitativt forskningsdesign som er rammen for datainnsamlingen og analysene i rapporten. Datagrunnlaget er mer presist informasjons- og detaljrike samtaler med ledere ved 17 utvalgte offentlige og offentlig finansierte institusjoner innen museums- og kulturvernsektoren. Dette er ledere som har fingeren på pulsen når det gjelder frivillighet. Hensikten er å få frem variasjonen og mangfoldet i de holdningene, synspunktene og erfaringene som finnes i sektoren, samt om mulig å identifisere fellesnevnere – altså enighet – på tross av sektorens heterogenitet. På bakgrunn av de empiriske analysene og det som kommer frem i samtalene med museumslederne, drøfter rapporten avslutningsvis museumsfrivillighet i lys av den overordnede kulturpolitiske og demokratiforankret ambisjonen om frivillighet som bærebjelke. Et hovedargument er at denne ambisjonen fordrer gjensidighet mellom aktører og institusjoner på ulike nivåer, og at det er nødvendig med erfaringsutveksling, rolle- og forventningsavklaring gjennom samtale og samarbeid og konkretisering av rammebetingelser. Det handler om «museet i samfunnet og samfunnet i museet», hvilket innebærer at både museene som institusjoner og andre aktører som myndigheter og frivilligheten betraktes som aktivt handlende aktører som påvirker hverandre. Demokratiperspektivet på museumssektoren og frivillighet innebærer derfor også å legge til rette for interaksjon mellom aktører som kan ha ulike forventninger og forutsetninger. Målet må være en demokratisk infrastruktur som er åpen og inkluderende og underbygger mangfold og representativitet.Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventningerpublishedVersio

Les écoles privées en Scandinavie

Cet article analyse les réglementations et politiques publiques relatives à l’éducation privée, au niveau du primaire et du secondaire inférieur, au Danemark, en Norvège et en Suède. Il cherche à comprendre dans quelle mesure les régulations publiques entraînent des phénomènes de fragmentation dans les systèmes d’enseignement privé. De nombreux points communs peuvent être observés entre les politiques publiques de ces trois pays. Toutefois, des différences significatives sont également identifiées, en particulier s’agissant de la liberté de fonctionnement accordée aux acteurs privés. L’article suggère que lorsque les écoles privées jouissent d’une grande latitude, il en résulte une plus grande fragmentation en termes d’objectifs et de résultats ainsi qu’en termes de pratiques éducatives et de forme scolaire. Les traditions politiques et historiques propres à chaque pays peuvent expliquer ces différences de politique nationale.This article analyses regulations and public policies on private education at primary and lower secondary level in Denmark, Norway and Sweden. The article aims to investigate how far and in what ways public regulations condition fragmentation in the private school systems. We find considerable similarity between the public policies of the three countries. However, significant differences are identified too, especially concerning the degree of latitude accorded to private actors. The article argues that, in cases where private schools enjoy a high degree of latitude, this results in greater fragmentation of objectives and outcomes as well as in terms of educational practices and forms of schooling. Finally, the article discusses political and historical traditions as underlying explanations for why national policies differ.Este artículo analiza las normativas y políticas públicas relativas a la educación privada, para la enseñanza primaria y la secundaria inferior en Dinamarca, Noruega y Suecia. Procura entender en qué medida las normativas públicas acarrean unos fenómenos de fragmentación en los sistemas de enseñanza privada. Se pueden observar numerosos puntos comunes entre las políticas públicas de estos tres países. Sin embargo, unas diferencias significativas pueden ser identificadas, en particular a propósito de la libertad de funcionamiento otorgada a los actores privados. El artículo sugiere que, cuando las escuelas privadas gozan de una gran latitud, resulta de ello una mayor fragmentación en términos de objetivos y resultados así como en términos de prácticas educativas y de forma escolar. Las tradiciones políticas e históricas propias de cada país pueden explicar estas diferencias de política nacional

Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det?

Den politiske tilliten har sunket fra 2021 til 2023 – men er den egentlig sjeldent lav? Det avhenger av hvilken målestokk og hvilket perspektiv man bruker når bildet av folks politiske tillit skal tegnes opp, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det?publishedVersio

Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk?

Hvordan står det så til med den verdimessige likestillingsorienteringen i Norge? Hvem er pådrivere og hvem er en bremsekloss? Dette notatet belyser hvordan det ser ut når det gjelder mer grunnleggende holdninger til og syn på likestilling mellom menn og kvinner i den norske befolkningen i ulike kontekster: samfunnet generelt, den offentlige debatten, det representative demokratiet og politikkutformingen. Dette er kontekster som kan oppfattes som noe diffuse i den forstand at de ikke er knyttet til folks praktiske hverdag, men heller til det som omgir det praktiske ̶ nemlig samfunnet og politikken. Den norske befolkningen har en overveiende positiv innstilling og holdning til kjønnslikestilling, mendet finnes allikevel markante forskjeller i menn og kvinners syn på kjønnslikestilling og disse forskjellene er gjennomgående størst blant de yngste og minst blant de eldre. Satt på spissen er det først og fremst de unge mennene som bremser og de unge kvinnene som er pådrivere når det gjelder mer grunnleggende verdier og normer for likestilling mellom kjønnene i samfunnet og politikken.Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk?publishedVersio

How to Collect Voters' Perceptions of Election Campaigns? Examining Digital Platforms for Qualitative Diary Postings

Diary postings are responses to real-world events, actors and processes that de facto exist and can be identified. This article explores the conditions of capturing voter behaviour and voters’ perceptions of election campaigns by methodologically testing innovative digital instruments for qualitative diary data collection (an app for mobile devices and a webform). We do this in light of three criteria: participant engagement, data relevance and participants’ personal involvement. Based on a real-world methodological experiment in the Fall of 2019 during the Norwegian local election campaign, we found that the app promotes more engagement as to frequency of diary postings, while the webform promoted more comprehensive postings. Concerning participants with different socio-demographic and political profiles, both platforms ensured data relevance in the sense that data match the concepts to be studied: voter behaviour and perception of election campaign. Moreover, both facilitated personal involvement and reflections. The article concludes with a reflection on the potential contribution of the diary method in election studies

The Local Party Branch and the Council Party Group: Who Governs?

The relationship between the local party branch organisation and local councillors has been left largely unexplored in the party literature. We explore how this relationship varies within the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the degree of integration between the party branch and council group and the involvement of party branches in council work. The overall picture is that work in branches and council groups is strongly integrated. However, local branches of left-of-centre parties are likely to be more involved in council work and less likely to be fully integrated with their council groups. The left-of-centre tradition of giving more power to extra-parliamentary organisation seems to prevail.The Local Party Branch and the Council Party Group: Who Governs?publishedVersio