4 research outputs found

    Når stigma og skam står i veien for at barn som har foreldre med rusmiddelavhengighet får beskyttelse og meningsskapende samtaler. En kvalitativ studie

    Get PDF
    De publiserte artiklene har blitt fjernet fra den digitale versjonen, p√• grunn av manglende tillatelser fra tidsskrift. Se de aktuelle tidsskriftene eller den trykte avhandlingen for √• lese artiklene. / The published articles have been removed from the digital thesis due to copyright restrictions. They can be read in their journals or in the printed thesis.Foreldres rusmiddelavhengighet rammer barna hardt, uavhengig av type rusmiddel, sosio√łkonomisk bakgrunn og bosted. Det mange av barna har til felles er opplevelsen av redsel, skam og svik, men ogs√• av kj√¶rlighet og n√¶rhet til sine foreldre. Hensikten med denne studien var √• f√• √łkt forst√•else for barns opplevelser og behov n√•r foreldre har rusmiddelavhengighet. Overordnet problemstilling er: Hvordan opplever barn og unge sin oppvekst med foreldre med rusmiddelavhengighet, og hvordan f√•r de hjelp til √• skape mening knyttet til sine barndomserfaringer? Datamaterialet best√•r av kvalitative intervjuer med 12 ungdommer/unge voksne som har foreldre med rusmiddelavhengighet, og 7 foreldre/pasienter og 18 barneansvarlige i rusbehandling. Avhandlingen bygger p√• sosialkonstruksjonistiske og systemiske perspektiver. Det er benyttet to analytiske tiln√¶rminger: fortolkende fenomenologisk analyse (IPA), og paradigmatisk analyse av narrativer. Analysen av datamaterialet resulterte i tre overordnede funn: 1. Stigma og skam nyttet til foreldres rusmiddelavhengighet oppleves som en ekstra belastning for barna. 2. Relasjonen mellom barn og foreldre er viktig, ogs√• n√•r de ikke bor sammen. Barn har behov for beskyttelse mot foreldres rusmiddelbruk, men ikke n√łdvendigvis mot foreldrene. 3. Barn og unge har behov for, men mangler muligheter til √• skape sammenheng og mening gjennom samtaler med voksne. Funnene er diskutert gjennom √• se til tidligere forskning, samt en systemisk tiln√¶rming med teorier og diskurser knyttet til familieliv, foreldreskap, barns oppvekst, rusmiddelavhengighet, stigma og meningsskapende samtaler. Studien konkluderer med at stigma og skam knyttet til foreldreskap og rusmiddelavhengighet kan st√• i veien for at barna f√•r n√łdvendig beskyttelse, kontinuitet i viktige relasjoner og meningsskapende samtaler med trygge voksne. Utvikling av nye diskurser og handlingsalternativer knyttet til forst√•elsen av foreldreskap og rusmiddelavhengighet, kan bidra til √• gi barna og familiene bedre tverrfaglig hjelp og st√łtte.Abstract: Parental substance use disorder (SUD) strongly affects children, regardless of the type of substance, socioeconomic background and place of residence. What many of the children of parents with SUD have in common is their experience of fear, shame, and betrayal, but they also love and feel a closeness to their parents. The purpose of this study was to gain broader knowledge and understanding of children's experiences and needs when parents have a SUD. This topic was explored through the main research question: How do children and adolescents perceive their childhood with parents with substance use disorder, and what support is provided to help them to create meaning related to childhood experiences? The data consist of qualitative interviews with 12 adolescents/young adults who have parents with SUD, 7 parents/patients, and 18 therapists responsible for working with children and families in SUD treatment. The thesis is based on social construction and systemic perspectives. Two analytical approaches have been used: interpretive phenomenological analysis (IPA) and paradigmatic analysis of narratives. The analysis of the data resulted in three main findings: 1. Stigma and shame related to parental SUD are perceived as an extra burden for the children. 2. The relationship between children and parents is essential, even when they are not living together. The child needs protection against substance use but not necessarily against the parents. 3. Children and young people are in need of, but lack opportunities to create coherence and meaning through conversations with adults. These findings are discussed by looking at previous research, as well as a systemic approach with theories and discourses on family life, parenthood, childhood, SUD, stigma, shame, and meaningful conversations. The study suggests that stigma and shame related to parental SUD may interfere with the child being provided the necessary protection, continuity in significant relationships, and meaningful conversations with trusted adults. Development of new discourses and alternative actions in relation to the understanding of parenthood and SUD, may contribute towards providing children and families with sufficient interdisciplinary help and support

    Det er pengene som rår : om samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

    No full text
    Den norske stat, fylkeskommuner og kommuner gj√łr √•rlige innkj√łp for rundt 400 milliarder NOK. M√•let med denne studien er √• sette fokuset p√• hvordan samfunnsansvar kan fremmes gjennom offentlige anskaffelser. Er det mulig √• forene markeds√łkonomi, politisk styring, globalt ansvar og solidaritet, og gjennom det oppn√• en b√¶rekraftig utvikling? Kan disse ulike kreftene kombineres slik at bedrifters samfunnsansvar blir et tildelingskriterium som gir konkurransefortrinn? Det ligger klare politiske f√łringer fra EU og fra norske sentrale og lokale politiske myndigheter om at milj√łhensyn og sosiale/etiske forhold skal ivaretas i kommunale innkj√łp. Studien, som inkluderer intervjuer med tre ordf√łrer, innkj√łpsledere i 11 kommuner, samt kartlegging av anbudsdokumenter, viser at dette i liten grad er tilfellet i praksis. Pris er alltid det viktigste tildelingskriteriet, og informantene hadde sv√¶rt liten erfaring med bruk av samfunnsansvar som tildelingskriterium. Det er pengene som r√•r. Forholdet mellom EU og Norge forklares ved bruk av teorier om offentlig styring, med et spesielt fokus p√• nettverksstyring og tiltak for √• hindre demokratisk underskudd. Institusjonell teori er benyttet for √• forklare avstanden mellom politiske f√łringer og praksis, blant annet gjennom teori om stiavhengighet. Translasjonsteori bidrar til √• skape forst√•else av prosessen hvor ideen om samfunnsansvar lanseres i EU og oversettes til norske forhold. Studien konkluderer med at det er mulig √• fremme samfunnsansvar gjennom offentlige anskaffelser ved √• kombinere politisk styring, markeds√łkonomi, globalt ansvar og solidaritet, men det krever politikere som er villige til √• tenke globalt og langsiktig

    Når stigma og skam står i veien for at barn som har foreldre med rusmiddelavhengighet får beskyttelse og meningsskapende samtaler. En kvalitativ studie

    Get PDF
    Foreldres rusmiddelavhengighet rammer barna hardt, uavhengig av type rusmiddel, sosio√łkonomisk bakgrunn og bosted. Det mange av barna har til felles er opplevelsen av redsel, skam og svik, men ogs√• av kj√¶rlighet og n√¶rhet til sine foreldre. Hensikten med denne studien var √• f√• √łkt forst√•else for barns opplevelser og behov n√•r foreldre har rusmiddelavhengighet. Overordnet problemstilling er: Hvordan opplever barn og unge sin oppvekst med foreldre med rusmiddelavhengighet, og hvordan f√•r de hjelp til √• skape mening knyttet til sine barndomserfaringer? Datamaterialet best√•r av kvalitative intervjuer med 12 ungdommer/unge voksne som har foreldre med rusmiddelavhengighet, og 7 foreldre/pasienter og 18 barneansvarlige i rusbehandling. Avhandlingen bygger p√• sosialkonstruksjonistiske og systemiske perspektiver. Det er benyttet to analytiske tiln√¶rminger: fortolkende fenomenologisk analyse (IPA), og paradigmatisk analyse av narrativer. Analysen av datamaterialet resulterte i tre overordnede funn: 1. Stigma og skam nyttet til foreldres rusmiddelavhengighet oppleves som en ekstra belastning for barna. 2. Relasjonen mellom barn og foreldre er viktig, ogs√• n√•r de ikke bor sammen. Barn har behov for beskyttelse mot foreldres rusmiddelbruk, men ikke n√łdvendigvis mot foreldrene. 3. Barn og unge har behov for, men mangler muligheter til √• skape sammenheng og mening gjennom samtaler med voksne. Funnene er diskutert gjennom √• se til tidligere forskning, samt en systemisk tiln√¶rming med teorier og diskurser knyttet til familieliv, foreldreskap, barns oppvekst, rusmiddelavhengighet, stigma og meningsskapende samtaler. Studien konkluderer med at stigma og skam knyttet til foreldreskap og rusmiddelavhengighet kan st√• i veien for at barna f√•r n√łdvendig beskyttelse, kontinuitet i viktige relasjoner og meningsskapende samtaler med trygge voksne. Utvikling av nye diskurser og handlingsalternativer knyttet til forst√•elsen av foreldreskap og rusmiddelavhengighet, kan bidra til √• gi barna og familiene bedre tverrfaglig hjelp og st√łtte

    Det er pengene som rår : om samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

    No full text
    Den norske stat, fylkeskommuner og kommuner gj√łr √•rlige innkj√łp for rundt 400 milliarder NOK. M√•let med denne studien er √• sette fokuset p√• hvordan samfunnsansvar kan fremmes gjennom offentlige anskaffelser. Er det mulig √• forene markeds√łkonomi, politisk styring, globalt ansvar og solidaritet, og gjennom det oppn√• en b√¶rekraftig utvikling? Kan disse ulike kreftene kombineres slik at bedrifters samfunnsansvar blir et tildelingskriterium som gir konkurransefortrinn? Det ligger klare politiske f√łringer fra EU og fra norske sentrale og lokale politiske myndigheter om at milj√łhensyn og sosiale/etiske forhold skal ivaretas i kommunale innkj√łp. Studien, som inkluderer intervjuer med tre ordf√łrer, innkj√łpsledere i 11 kommuner, samt kartlegging av anbudsdokumenter, viser at dette i liten grad er tilfellet i praksis. Pris er alltid det viktigste tildelingskriteriet, og informantene hadde sv√¶rt liten erfaring med bruk av samfunnsansvar som tildelingskriterium. Det er pengene som r√•r. Forholdet mellom EU og Norge forklares ved bruk av teorier om offentlig styring, med et spesielt fokus p√• nettverksstyring og tiltak for √• hindre demokratisk underskudd. Institusjonell teori er benyttet for √• forklare avstanden mellom politiske f√łringer og praksis, blant annet gjennom teori om stiavhengighet. Translasjonsteori bidrar til √• skape forst√•else av prosessen hvor ideen om samfunnsansvar lanseres i EU og oversettes til norske forhold. Studien konkluderer med at det er mulig √• fremme samfunnsansvar gjennom offentlige anskaffelser ved √• kombinere politisk styring, markeds√łkonomi, globalt ansvar og solidaritet, men det krever politikere som er villige til √• tenke globalt og langsiktig
    corecore