999 research outputs found

    Discarding of fish in North-East Atlantic

    Get PDF

    The non-returning of fish tags recovered by Norwegian fishermen

    Get PDF
    In addition to 5 N.Kr. reward for each returned cod, coalfish, haddock, halibut and catfish tag, Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt introduced in 1959 an annual drawing of 1000, 500 and 250 N.Kr. for tags, Norwegian and foreign, returned by Norwegian fishermen. The extra reward system was in use during 1959-1961. After the extra rewards were introduced, the reporting rate of tags returned the same year as recovered and one or more years afterwards has increased. The non-returning rate of tags recovered by Norwegian fishermen in 1947-1957 was estimated to be at least 4-6 percent and the indication from the calculations is that the non-returning rate is decreasing with the continuous advertising and with people in the fishing ports to receive the recovered tags

    Discarding of fish in North-East Atlantic

    Get PDF

    THE IMPACT OF A CHARACTER EDUCATION BASED INTERACTIVE DISCIPLINE PROGRAM ON AT-RISK STUDENT BEHAVIOR IN AN ALTERNATIVE SCHOOL

    Get PDF
    Student problem behavior is incompatible with academic achievement and positive interpersonal relationships. It has become necessary for schools to develop codes of conduct to address inappropriate student behavior. But, current school disciplinary policies are ineffective instruments for effecting positive change in student problem behavior (Goodman, 2006). In response to this problem, public school districts are developing a wide variety of approaches to dealing with the needs of problem behavior students. One approach has been the development of alternative high school programs - school district initiatives specifically designed to meet the needs of students lacking success in the traditional high school setting. This study explores the impact of a character education based interactive discipline program on student problem behavior of at-risk students in an alternative high school setting. Participants in this study included 97 students (37 female, 60 male) during the first school year of the study (2004 ? 2005) and 90 students (34 female, 56 male) during the second (2005 ? 2006) from a large suburban school district. Ninety-three percent of the students were Caucasian, 3% were African American and 3% were Hispanic. Forty-nine students (19 female, 30 male) were enrolled in the school during both years of the study. The data revealed that there was no statistically significant difference between the use of a traditional approach to discipline and the use of a character education based interactive discipline program in reducing recidivism for students who participated in the study over one year (t = -.059, df = 83, p = .504) or over two years (t = -1.309, df = 36, p = .09). The data also revealed there was no statistically significant difference between the two discipline approaches in raising student GPAs over one year (t = -1.225, df = 80, p = .112) or over two years (t = -1.794, df = 38, p = .945). Similarly, the data revealed that there was no statistically significant correlation between change in GPA and recidivism over one year (R = -0.18, p = .215) or over two years (R = -0.23, p = .314)

    Norwegian trawl fishery for saithe in the area limited by 62° and 64°N and east of 4°E

    Get PDF

    How to Build a Superbeam

    Full text link
    A discussion of design issues for future conventional neutrino beam-lines with proton beam power above a megawatt.Comment: 5 pp. 11th International Workshop on Neutrino Factories, Superbeams and Betabeams: NuFact09. 20-25 Jul 2009. Chicago, Illinoi

    Prosjektet «RĂ„te i granskog – utbredelse og konsekvenser for valg av omlĂžpstid». Sluttrapport

    Get PDF
    Denne rapporten sammenstiller hovedresultater fra prosjektet «RĂ„te i granskog – utbredelse og konsekvenser for valg av omlĂžpstid». Det er gjennom prosjektet utviklet en prediksjonsmodell for rĂ„te i enkelttrĂŠr med utgangspunkt i forklaringsvariabler som beskriver egenskaper ved det enkelte tre, samt egenskaper ved bestandet, voksestedet og temperatursummen i vekstsesongen. Datamaterialet som ble brukt til Ă„ utvikle modellen omfatter nĂŠrmere 18 000 borprĂžver fra Landsskogtakseringen, innsamlet i perioden 1986-2004 i fylkene pĂ„ Østlandet, SĂžrlandet og Midt-Norge samt Nordland. Den totale rĂ„tefrekvensen i hele datamaterialet som ble anvendt for Ă„ lage modellen var pĂ„ 9,5 prosent. Dette er noe hĂžyere enn den gjennomsnittlige rĂ„tefrekvensen pĂ„ 7,9 prosent som ble funnet av Huse (1983), i en undersĂžkelse av borprĂžver fra Landsskogtakseringen 1964-1976. Vi kan imidlertid ikke ut fra dette konkludere entydig at rĂ„tefrekvensen i norsk skog er Ăžkende. Dette blant annet med utgangspunkt i at det i datamaterialet fra perioden 1986-2004 ser ut til Ă„ heller vĂŠre en viss fallende tendens over tid, nĂ„r en sammenligner rĂ„tefrekvensen fra borprĂžver innsamlet i henholdsvis fĂžrste og siste del av denne perioden innen samme regioner. Den utviklede modellen er anvendt pĂ„ enkelttredata fra Landsskogtakseringens 10. takstomdrev (2010-2014) for Ă„ estimere omfanget av rĂ„te gitt dagens skogtilstand, og for vurderinger av prioritering av bestand for avvirkning. ModellkjĂžringen gir en estimert rĂ„tefrekvens i dagens hogstklasse 5 pĂ„ 16,8 prosent, Ăžkende til 26,4 prosent etter korrigering for underestimering av total rĂ„te ved boring i brysthĂžyde. Ved Ă„ gruppere datamaterialet pĂ„ bonitetsklasser og aldersklasser (omregnet relativt til hogstmodenhetsalder) framgĂ„r at boniteten isolert sett er en lite egnet indikator for valg av hogstalder i gran, nĂ„r sannsynligheten for rĂ„te legges til grunn ved prioriteringen mellom bestand. Ved samme alder relativt til hogstmodenhetsalder (her: nedre aldersgrense for hogstklasse 5), fĂ„r vi imidlertid som resultat en klart hĂžyere rĂ„terisiko for skog pĂ„ vegetasjonstypene lĂ„gurtskog og kalklĂ„gurtskog, sammenlignet med Ăžvrige vegetasjonstyper. Som en del av prosjektet har vi ogsĂ„ sammenstilt rĂ„tedatene fra landsskogflatene i Nord- TrĂžndelag og de deler av SĂžr-TrĂžndelag som ligger pĂ„ FosenhalvĂžya, og analysert rĂ„tefrekvensen opp mot konsentrasjoner av grunnstoffer som er ekstrahert fra sand og grus fra mellomstore bekker i regionen. Dataene ble samlet inn i perioden 1983-1985 i forbindelse med Norges geologiske undersĂžkelse (NGU) sitt Nord-TrĂžndelagsprogram (SĂŠter 1987). Konsentrasjoner mĂ„lt i sedimentprĂžvene ble aggregert til vassdragsnivĂ„ og korrelert mot faktisk (observert) rĂ„tefrekvens og mot den uforklarte restvariasjonen i rĂ„tefrekvens predikert med modellen (residualanalyse). Et fellestrekk for de korrelasjonene som var signifikante pĂ„ minst 10%-nivĂ„, er at de fleste var negative (Ăžkt konsentrasjon = redusert rĂ„te). Blant disse elementene tilhĂžrer de fleste (Fe, Ti, Cu, Co og Zr) kategorien transisjonsmetaller i periodesystemet, mens Mg er et jordalkalimetall. Kun P, som er et ikke-metall, var signifikant positivt korrelert med rĂ„te
    • 

    corecore