Lederens arbeid med ansattes motivasjon i endringer

Dette er en kvalitativ case studie som undersøker, hvordan ledere arbeider med ansattes motivasjon i endringer. Studien benytter seg av flere teorier og perspektiver innenfor ledelse, endring og motivasjon. Selvbestemmelsesteorien (Deci, Ryan, Gagne mfl..) fordyper seg i kognitiv evalueringsteori, organismisk integreringsteori og teorien om grunnleggende psykologiske behov. Kotters 8 stegs modell (1996) viser til endring som en prosess. Burke-Litwins åpne systemmodell fra 1992 gir oversikt over viktige organisatoriske nøkkelelementer også omtalt som variabler en må vurderer når man skal gjennomføre endringer i en organisasjon

Muligheter og begrensninger i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Tittel Muligheter og begrensninger i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Problemstilling og forskningsspørsmål Med utgangspunkt i oppgavens formål ble følgende problemstilling formulert: Hvordan opplever PP-rådgivere Læreplanverket for Kunnskapsløftets muligheter og begrensninger i valg av opplæringsmål i utarbeiding av sakkyndig vurdering med hensyn til et livsløpsperspektiv for elever med lett grad av utviklingshemming? Det ble utformet følgende forskningsspørsmål for å konkretisere den formulerte problemstillingen: • Hvordan forstår PP-rådgiverne elever med lett grad av utviklingshemming? • Hvilke muligheter og begrensninger opplever PP-rådgiveren innenfor Læreplanverket for Kunnskapsløftet med hensyn til valg av opplæringsmål for elever med lett grad av utviklingshemming? • Hvordan forholder PP-rådgiveren seg til de begrensningene han/hun opplever innenfor Læreplanverket for Kunnskapsløftet? • Hvordan beskriver PP-rådgiveren opplæring i et livsløpsperspektiv, og brukes dette i den sakkyndige vurderingen? Metode og materiale For å få en forståelse for hvordan PP-rådgivere opplever muligheter og begrensninger i Læreplanverket for Kunnskapsløftet når de skal velge opplæringsmål for elever med lett grad av utviklingshemming med hensyn til et livsløpsperspektiv, har jeg valgt en kvalitativ forskningstilnærming. Det ble benyttet et semistrukturert forskningsintervju i møte med informantene. Mitt endelige utvalg bestod av tre PP-rådgivere som alle hadde erfaring med sakkyndighetsarbeid for elever med lett grad av utviklingshemming. Det ble også foretatt et prøveintervju med en PP-rådgiver som også oppfylte utvalgets kriterier. Intervjuene ble tatt opp på lydopptaker og deretter transkribert. Videre ble analyse og tolkning gjort med utgangspunkt i et hermeneutisk perspektiv med bruk av temasentrert analytisk tilnærming. Resultatene ble presentert i form av sitater og beskrivende tekst inndelt etter hovedtemaer og undertemaer med hensikt å finne svar på forskningsspørsmålene. Avslutningsvis etter hvert hovedtema ble resultatene drøftet. Resultater og avsluttende vurdering Gjennom en vurdering av resultatenes hovedtendenser fant jeg ut at PP-rådgiverne opplever flere begrensninger og muligheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Mange av begrensningene er ikke direkte knyttet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På bakgrunn av PP-rådgivernes beskrivelser har jeg vurdert at utfordringene i skolen er indirekte med på å påvirke valg av mål i sakkyndig vurdering for elever med lett grad av utviklingshemming. Skolens utfordringer handler om manglende ressurser, manglende arbeid med lokale læreplaner og manglende læreplan i sosial kompetanse. Dette skaper også begrensninger for valg av mål i sakkyndig vurdering for elever med lett grad av utviklingshemming. Begrensningene som kan knyttes direkte til Læreplanverket for Kunnskapsløftet er blant annet kompetansemålene i læreplanen for fag. Mange av kompetansemålene er urealistiske å oppnå for elever med lett grad av utviklingshemming. Begrensningene i kompetansemålene kan løses ved å gjøre avvik fra læreplanen. Avvik bidrar til muligheter for valg av realistiske kompetansemål og de grunnleggende ferdighetene er mye brukt i dette arbeidet. Å gå til de grunnleggende ferdighetene er med på å skape muligheter og gjør det også mulig å velge mål med hensyn til et livsløpsperspektiv. Den generelle delen med overordnede mål er lettere å tilpasse til elever med lett grad av utviklingshemming, også med hensyn til et livsløpsperspektiv. PP-rådgiverne uttrykker at de opplever Læreplanverket for Kunnskapsløftet som vanskelig, slitsomt og dårlig når det skal velges mål til denne elevgruppen

Hvilken metode er mest pålitelig for å observere pupiller hos den nevrokirurgiske intensivpasienten? Automatisk pupillometer vs. manuell metode - en systematisk oversikt.

Bakgrunn: Vi jobber til daglig på Nevrointensiv på Ullevål sykehus hvor blant annet pupilleobservasjon med pennelykt er et viktig ledd i overvåkningen av pasienter med hodeskade. Vår erfaring fra klinikken er at det forekommer store variasjoner i vurderingen av pupillens størrelse og lysreaksjon. Forskning bekrefter at dagens praksis med subjektiv vurdering fører til store variasjoner i resultat. I arbeidet med prosjektoppgaven ble vi introdusert for automatisk pupillometer, som gir digitaliserte beregninger og objektive mål på pupillens størrelse og lysreaksjon. Hensikt: Formålet med denne studien er å avgjøre hvilken metode som er mest pålitelig for observasjon av pupiller hos den nevrokirurgiske intensivpasienten og basert på disse funnene, oppsummere en anbefaling for praksis i form av et artikkelmanus for en systematisk oversikt. Metode: Det er foretatt et systematisk litteratursøk i databasene Medline og CINAHL. Vi har individuelt vurdert studienes relevans, kvalitet og innhold. Funnene er rapportert etter retningslinjer fra "Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta- Analyses" (PRISMA). Resultat: Søket resulterte i 1610 artikler, hvor 9 studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Funnene presenteres av undersøkelser av 643 pasienter, 500 friske frivillige og over 7773 pupilleobservasjoner. Det er en enighet ved flere av de inkluderte studiene, at det forekommer store variasjoner blant subjektive pupillemålinger utført av helsepersonell, relatert til både lysreaksjon, størrelse og anisokori. Flere studier ser på sammenhengen mellom intrakranielt trykk, Neurological Pupillary Index, radiologiske funn og klinisk utfall. Konklusjon: Automatisk pupillometer gir den mest pålitelige fremgangsmåten for å observere pupillens størrelse og lysreaksjon hos den nevrokirurgiske intensivpasienten med hodeskade