Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", 18.- 24. mai 2011

Forskningstoktet ble qjennomført med kombinasjonsfartøyet "Gunnar K" av Myre (N-246-Ø) eid av Kristoffersen Fiskebåt AS i perioden 19. - 23. mai. Alle halene skjedde i et begrenset område øst av Nordkapp. Utfyllende informasjon om båt, og om snurrevadfiske generelt er vist i delrapport l; SINTEF-rapport A21038. Hensikten med toktet var å dokumentere oppbevaring av levende fisk om bord før avlivning og effekten av varierende mengde fisk i elektrobedøver. Samtidig ble adferden til de ulike artene rett etter elektrobedøving observert. Som grunnlag for riktig design av produksjonslinje om bord ble det i tillegg qjort analyser av fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging. Under toktet ble all fisk pumpet om bord fra snurrevaden med vakuumpumpe. Det er ikke etablert en fast praksis for hvordan hiving av snurrevaden skal foregå for å sikre best mulig kvalitet på fisk som skal prosesseres om bord. Å skaffe kunnskap om dette skal prioriteres i prosjektet. Oppbevaring av levende torsk om bord fungerte godt og vil dekke behovet for å holde fisken levende før avlivning om bord. Elektrobedøveren hadde god funksjon, også ved mye fisk samtidig på transportbåndet. Fiskeartene torsk, hyse og sei hadde ulik adferd rett etter bedøving, noe som kan få betydning for design av utstyr for automatisk bløgging. Elektrobedøving av sei fungerte godt (torsk og hyse fungerte også bra som også er dokumentert tidligere). Det ble ikke påvist signifikante kvalitetsforskjeller mellom fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging

Automatisk etterkontroll av restpinnebein i pre-rigor laksefileter

Det ikke mulig å avgjøre om en laksefilet er beinfri etter pinnebeinplukking ved bare å se og kjenne på filetens overflate. Det kan fortsatt sitte igjen avrevne bein nede i fiskekjøttet. Disse laksebeina er sannsynligvis ikke helsefarlige, men kan være ubehagelig og medføre tap av matlyst hos mange forbrukere. Dette er et viktig argument for å fjerne alle bein i lakseprodukter som blir markedsført som beinfrie. Ved a skjære i fileten er det mulig å kontrollere om fileten er beinfri, men det er naturligvis ikke en aktuell metode, verken som 100 % -kontroll eller som stikkprøvekontroll av større parti fileter. I mange tiår har røntgen vært benyttet som kvalitetskontroll med hensyn på restbein i hvitfisk. Det har ikke vært vanlig å bruke røntgen på laks fordi laksebeina har gitt for dårlig kontrast i røntgenbildet. Imidlertid er det nå på markedet maskiner med lavenergirøntgen (LER) som med ny og bedre sensorteknologi gjør det mulig å kontrollere og automatisk sortere ut både pre- og post-rigor laksefileter med for mye bein. Dette prosjektet, Automatisk etterkontroll av restpinnebein i pre-rigor laksefileter, har vist at avbildning med LER gir god nok kontrast til "online" deteksjon av pinnebein i størrelser som de færreste forbrukere er i stand til å finne når de spiser et godt laksemåltid.Fiskeri og havbruksnpublishedVersio

Rapport fra tokt med snurrevadbåten "Gunnar K", 22. mars 2011

22. mars 2011 ble det qjennomført et forskningstokt under snurrevadfiske utenfor Vesterålen med fiskebåten "Gunnar K" av Myre. Hensikten var å se om utstyr installert om bord for mer automatisert fangsthåndtering hadde innvirkning pa båtens stabilitet samt å vurdere hvordan dette utstyret påvirket arbeidssituasjonen for fiskeme (HMS). kvaliteten på fangsten og hvor effektiv fangsthåndteringen var om bord. Utstyret omfatter pumpe for ombordtaking av fisk, elbedøver for bedøving av fisk før blogging og vekt for batchveiing av fangst etter prosessering for lagring. Det var ca. 10 m/s vind og relativt tung sjø da toktet ble qjennomført. Konklusjonene var at utstyret som ble installert ikke hadde vesentlig påvirkning på båtens stabilitet. Pumping av fangsten, fra snurrevaden til fabrikk/levendefisktank og fra levendefisktank til fabrikk gir minst like god fangstbehandlingskapasitet og fiskekvalitet i forhold til sekking direkte til fabrikk.Pumping og bruk av el-bedøver før bløgging ga en vesentlig forbedring for fiskernes HMS. Veiesystemet for prosessert fangst ble ikke benyttet på grunn av feil. Når dette fungerer og benyttes sammen med det øvrige utstyret samt at lesninger for automatisk bløgging og artssortering kommer på plass vil dette revolusjonerer fangstbehandlingen om bordFHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Norges ForskningsrådpublishedVersio

Delrapport 2 i Snurrevadprosjektene; "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" og "Implementering av nytt utstyr for bedre og mer effektiv fangstbehandling om bord på snurrevadfartøy".

Forskningstoktet ble qjennomført med kombinasjonsfartøyet "Gunnar K" av Myre (N-246-Ø) eid av Kristoffersen Fiskebåt AS i perioden 19. - 23. mai. Alle halene skjedde i et begrenset område øst av Nordkapp. Utfyllende informasjon om båt, og om snurrevadfiske generelt er vist i delrapport l; SINTEF-rapport A21038. Hensikten med toktet var å dokumentere oppbevaring av levende fisk om bord før avlivning og effekten av varierende mengde fisk i elektrobedøver. Samtidig ble adferden til de ulike artene rett etter elektrobedøving observert. Som grunnlag for riktig design av produksjonslinje om bord ble det i tillegg qjort analyser av fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging. Under toktet ble all fisk pumpet om bord fra snurrevaden med vakuumpumpe. Det er ikke etablert en fast praksis for hvordan hiving av snurrevaden skal foregå for å sikre best mulig kvalitet på fisk som skal prosesseres om bord. Å skaffe kunnskap om dette skal prioriteres i prosjektet. Oppbevaring av levende torsk om bord fungerte godt og vil dekke behovet for å holde fisken levende før avlivning om bord. Elektrobedøveren hadde god funksjon, også ved mye fisk samtidig på transportbåndet. Fiskeartene torsk, hyse og sei hadde ulik adferd rett etter bedøving, noe som kan få betydning for design av utstyr for automatisk bløgging. Elektrobedøving av sei fungerte godt (torsk og hyse fungerte også bra som også er dokumentert tidligere). Det ble ikke påvist signifikante kvalitetsforskjeller mellom fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging.publishedVersio

Workshop sløyemaskin hvitfisk - Mer skånsom håndtering av biprodukter

Med bakgrunn innspill fra norsk hvitfisknæring har FHF satt i gang en prosess for om mulig å få opp utviklingsprosjekt for ny sløyemaskinteknologi som er mer skånsom for innmaten som gir biprodukt med høyere verdi, har mindre feilskjær under sløying og har høyere kapasitet enn det dagens maskiner har. Det ble derfor etablert et forprosjekt høsten 2015 med en styringsgruppe representert fra både landindustri og fiskeriflåten og en prosjektgruppe med prosjektledelse fra SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Det ble gjennomført en workshop i Tromsø den 21. oktober 2015 om dette temaet for deltakere fra hvitfiskindustrien, biproduktbedrifter og leverandørbedrifter. Hovedkonklusjonen fra workshopen var at det er et behov hos industrien om å få utviklet ny og forbedret sløyeteknologi for hvitfisk. Det anbefales derfor at FHF i løpet av 2016 lyser ut midler som leverandørbedrifter kan søke på for å videreutvikle eksisterende sløyemaskiner eller utvikle helt nye løsninger.Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond - FHFpublishedVersio

Individbasert sortering av pelagisk fisk: Del 2 - Fullskala to-spors testlinje

Dette prosjektet er en videreføring av prosjektet Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk (FHF #900387). Målet har vært å teste en tospors industriell prototype av et planlagt 16 spors sorteringssystem for pelagisk fisk, basert på maskinsyn og vektestimering. Tre større tester er gjennomført hos Pelagia i Liavåg, og test 3 dokumenterte nøyaktighet tilsvarende det som tidligere er oppnådd på lab. Totalvekt er estimert svært nøyaktig med et avvik på 0,2 %. Snittavvik er +/- 1,5 %, hvilket medfører at kun i svært få tilfeller vil en fisk estimeres feil mer enn en vektklasse. I test 3 ble systemet testet på makrell, men det er tidligere testet på både sild og makrell, og algoritmer for vektestimering/sortering er utarbeidet for begge fiskeslag. Kapasitetsmessig greier sorteringssystemet for en tospors linje teoretisk 5-6 tonn/time, avhengig størrelse på fisken og tilstrekkelig innmating.Fiskeri og havbruksnæringens forskningfond (FHF)publishedVersio

Automatisk fjerning av svarthinne hos torsk til saltfisk og klippfisk Et grunnlag for realisering av ny teknologi

Prosjektet er en videreføring av forprosjektet "Karakterisering av svarthinne hos atlanterhavstorsk (Gadus morhua L.) og stillehavstorsk (Gadus macrocepha/us L.)" i regi av FHFs Faggruppe konvensjonell og er finansiert av FHF og innovasjon Norge. I prosjektet er det utarbeidet en kravspesifikasjon som skal være et arbeidsdokument for suksesskriterier i utvikling av ny teknologi. Gjennom forsøk med laboratoriemodeller er det vist at fjerning av svarthinne med kald flate fungerer når følgende faktorer er under kontroll; • Temperatur på fryseelement • Kontakttid og -kraft mellom fryseelement og svarthinne • Fuktighet på overflaten av svarthinna • Kontinuerlig rengjøring av fryseelementet for svarthinnerester. Med bakgrunn i resultatene anbefaler prosjektgruppen at prosjektet videreføres i fase 2 for realisering av ny teknologi for fjerning av svarthinne hos torsk til saltfisk og klippfiskFiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF)publishedVersio

Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk

Dette er sluttrapporten for Arbeidspakke 3 "Automatisk bedøving av villfisk" i prosjektet "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" (FHF-prosjekt 900526). I prosjektet ble det innledningsvis valgt konsept for bedøving av fisk om bord på fartøy. Målsetningen var å bedre HMS-forholdene for fiskerne ved at fisken blir lettere håndterbar i forbindelse med prosessering om bord (bløgging) samtidig som kvaliteten på produktet (filet) blir bedret ved at fisken kan bløgges umiddelbart etter ombordtaking. Det ble besluttet å satse på elektrisk bedøving ved å lage en kompakt versjon av STANSAS #1 som benyttes i laksenæringen. Bedøveren ble testet ut i ulike konfigurasjoner under flere tokt og i ett laboratoriestudium. Basert på de ulike studiene har en kommet fram til egnede driftsparametre for en prototyp som immobiliserer torsk og hyse effektivt. Hos sei derimot, hadde en viss andel av fisken ryggknekk med tilhørende blodflekk. Videre utvikling er nødvendig dersom en ønsker å unngå dette på sei. Tilbakemeldingene fra fiskerne var positive siden bruk av bedøveren førte til bedre HMS samtidig som bløggekapasiteten ble forbedret.Fiskeri- og havbruksnceringens forskningsfond;FHFpublishedVersio

Safe production of farmed Atlantic salmon (Salmo salar)

This work contains a review of the undesirable substances that may be introduced as contaminants of natural and malicious origin, and of emerging hazards, in the production chain of farmed salmon,from ova to packed fillet. The work, focused in the supply chain to European countries, contains a brief introduction to general food safety in relation to aquaculture products, followed by an overview of the Production chain for salmon with indication of where in the chain the undesirable substances might be introduced. The review ends with the outlining of best manufacturing practices, the identification of emerging risks and the application of the failure mode effects analysis methodology to the identification of the steps, in the entire production chain, vulnerable to contamination.iEU Strep FP6-FOOD-5 I 8451publishedVersio

Pilotprosjekt; Filét i Norge

Pilotprosjekt; Filét i Norge, ble avsluttet før nytteverdien av et "state of the art" filetanlegg for torsk og hyse hos Gryllefjord Seafood ble dokumentert. For lite råstoff til kontinuerlig drift på linja fra våren og utover høsten 2016 var årsaken til at det ikke var mulig å fremskaffe relevant produksjonsdata