Handlingsrom for ledere. En undersøkelse av opplevd handlingsrom blant ledere i sykehus

Masteroppgave i helseledelse (EMBA) - Nord universitet, 201

Interference of Light in a Michelson-Morley Interferometer: A Quantum Optical Approach

The temporal coherence interference properties of light as revealed by single detector intensity measurements in a Michelson-Morley interferometer (MMI) is often described in terms of classical optics. We show, in a pedagogical manner, how such features of light also can be understood in terms of a more general quantum-optics framework. If a thermal reference source is used in the MMI local oscillator port in combination with a thermal source in the signal port, the interference pattern revealed by single detector intensity measurements shows a distinctive dependence on the differences in the temperature of the two sources. A related method has actually been used to perform high-precision measurements of the cosmic microwave background radiation. The general quantum-optics framework allows us to consider any initial quantum state. As an example, we consider the interference of single photons as a tool to determine the peak angular-frequency of a single-photon pulse interfering with a single-photon reference pulse. A similar consideration for laser pulses, in terms of coherent states, leads to a different response in the detector. The MMI experimental setup is therefore an example of an optical device where one, in terms of intensity measurements, can exhibit the difference between classical and quantum-mechanical light

Memory Effects in Spontaneous Emission Processes

We consider a quantum-mechanical analysis of spontaneous emission in terms of an effective two-level system with a vacuum decay rate $\Gamma_0$ and transition angular frequency $\omega_A$. Our analysis is in principle exact, even though presented as a numerical solution of the time-evolution including memory effects. The results so obtained are confronted with previous discussions in the literature. In terms of the {\it dimensionless} lifetime $\tau = t\Gamma_0$ of spontaneous emission, we obtain deviations from exponential decay of the form ${\cal O} (1/\tau)$ for the decay amplitude as well as the previously obtained asymptotic behaviors of the form ${\cal O} (1/\tau^2)$ or ${\cal O} (1/\tau \ln^2\tau)$ for $\tau \gg 1$. The actual asymptotic behavior depends on the adopted regularization procedure as well as on the physical parameters at hand. We show that for any reasonable range of $\tau$ and for a sufficiently large value of the required angular frequency cut-off $\omega_c$ of the electro-magnetic fluctuations, i.e. $\omega_c \gg \omega_A$, one obtains either a ${\cal O} (1/\tau)$ or a ${\cal O} (1/\tau^2)$ dependence. In the presence of physical boundaries, which can change the decay rate with many orders of magnitude, the conclusions remains the same after a suitable rescaling of parameters.Comment: 13 pages, 5 figures and 46 reference

Obstetric complications and intelligence in patients on the schizophrenia-bipolar spectrum and healthy participants

Background Whether severe obstetric complications (OCs), which harm neural function in offspring, contribute to impaired cognition found in psychiatric disorders is currently unknown. Here, we sought to evaluate how a history of severe OCs is associated with cognitive functioning, indicated by Intelligence Quotient (IQ). Methods We evaluated the associations of a history of OCs and IQ in 622 healthy controls (HC) and 870 patients on the schizophrenia (SCZ) – bipolar disorder (BIP) spectrum from the ongoing Thematically Organized Psychosis study cohort, Oslo, Norway. Participants underwent assessments using the NART (premorbid IQ) and the WASI (current IQ). Information about OCs was obtained from the Medical Birth Registry of Norway. Multiple linear regression models were used for analysis. Results Severe OCs were equally common across groups. SCZ patients with OCs had lower performances on both premorbid and current IQ measures, compared to those without OCs. However, having experienced more than one co-occurring severe OC was associated with lower current IQ in all groups. Conclusions Severe OCs were associated with lower IQ in the SCZ group and in the BIP and HC groups, but only if they had experienced more than one severe OC. Low IQ might be a neurodevelopmental marker for SCZ; wherein, severe OCs influence cognitive abilities and increase the risk of developing SCZ. Considering OCs as a variable of neurodevelopmental risk for severe mental illness may promote the development of neuroprotective interventions, improve outcome in vulnerable newborns and advance our ability to make clinical prognoses

Fallskjermprosjektet: Fagutvikling i praksis. Fallforebyggende arbeid med eldre

Rapporten omhandler et samarbeidsprosjekt mellom Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Avd. for geriatri, St. Olavs hospital/Institutt for nevromedisin, NTNU. Hensikten med prosjektet var å videreutvikle kommunefysioterapeuters kompetanse i arbeidet med eldre med fallproblematikk.Fallskjermprosjektet er et fagutviklingsprosjekt som har hatt som mål å videreutvikle kommunefysioterapeuters kompetanse i arbeidet med eldre med fallproblematikk. Deltakerne var fysioterapeuter ansatt i Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune, fortrinnsvis de som har hatt sitt hovedfokus på arbeid med eldre. Kunnskapsutvikling er en kontinuerlig prosess. Prosjektet har derfor hatt som mål å legge til rette for at slik utvikling skal kunne skje ut over prosjektperioden. Deltakelse fra fysioterapeutene har stått sentralt gjennom hele prosjektperioden. Aksjonsforskning har vært benyttet som rammeverk og metoder som fokusgrupper, observasjoner og litteraturstudier har vært tatt i bruk. Det faglige fokuset har vært på kartlegging av risikofaktorer for fall, vurdering av fallrisiko og intervensjoner for å redusere/forebygge fall. Gjennom prosjektet har fysioterapeutenes kompetanse i arbeidet med eldre blitt kartlagt, det har blitt gitt opplæring i litteratursøk og praksissituasjoner og beskrivelser av praksis har vært gjenstand for gruppediskusjoner. Videre har det vært fokus på å avdekke fallproblem tidligst mulig, dette gjennom god kjennskap til risikofaktorer og to vurderingsredskaper for balanse og gangfunksjon som ble prøvd ut og deretter tatt i bruk i ordinær praksis. Det er videre vektlagt arbeid med å få lokale fagutviklingsgrupper til å fungere. Gjennom prosjektet er det oppnådd interesse og stort engasjement blant fysioterapeutene i arbeidet med eldre. Fagutøverne tilkjennegir større faglig trygghet og tyngde enn før prosjektet. Tjenesten er på vei mot en kunnskapsbasert praksis, hvor forskningsresultater gjøres til gjenstand for diskusjoner, resultat av forskning implementeres, og hvor det reflekteres over erfaringsbasert kunnskap. Modellen for kunnskapsutvikling som er benyttet i prosjektet kan være modell også for kunnskapsutvikling innen andre fagområder og fag

Funksjonsvedlikehold og gruppetrening for eldre - gjennomføring og evaluering av praksis

Fagartikkelen beskriver et kvalitetsutviklingsprosjekt hvor hensikten var å beskrive hvordan gruppetrening for hjemmeboende eldre kan arrangeres i praksis og samtidig belyse deltakere, gjennomførbarhet og resultater.Hensikten er å beskrive hvordan gruppetrening for hjemmeboende eldre kan arrangeres i praksis og samtidig belyse deltakere, gjennomførbarhet og resultater. Design: studien er et kvalitetsutviklingsprosjekt i praksisfeltet, og beskriver utvikling av gruppetilbudet, karakteristika ved deltakerne og endring i funksjon fra før til rett etter trening. Materiale: femti deltakere rekruttert gjennom lokalaviser og oppslag i nærmiljøet ble testet før oppstart av gruppetrening, hvorav 28 også ble testet etter en treningsperiode på sju måneder. Metode: vi benyttet Falls Efficacy Scale-International (FES-I), Den fysiske funksjonsskalaen fra Short Formular 36 (SF-36) og Senior Fitness Test som mål på funksjon. Treningstilbudet var styrke, balanse- og bevegelighetsøvelser én time én gang per uke over sju måneder. Resultat: 80 prosent var kvinner og gjennomsnittsalderen var 78.2 år (SD 6.2). 38 prosent hadde falt i løpet av det siste året. 90 prosent av deltakerne rapporterte god helse, mens 84 prosent var generelt bekymret for å falle. Treningsoppmøte var på 82.9 prosent. Det var ingen signifikant bedring i funksjon gjennom treningsperioden bortsett fra bekymring for å falle som var redusert fra 23.3 til 21.6 på en skala fra 16 til 64 poeng (p=0.023). Konkusjon: vi har beskrevet hvordan et lavterskeltilbud kan opprettes og gjennomføres som et tiltak for å vedlikeholde funksjon hos hjemmeboende eldre. Resultatene viser at gruppetrening 0.7 gang per uke alene er for lite til å bedre fysisk funksjon og bør derfor kombineres med hjemmetrening eller andre fysiske aktivitetstiltak

Apathy is associated with executive functioning in first episode psychosis

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The underlying nature of negative symptoms in psychosis is poorly understood. Investigation of the relationship between the different negative subsymptoms and neurocognition is one approach to understand more of the underlying nature. Apathy, one of the subsymptoms, is also a common symptom in other brain disorders. Its association with neurocognition, in particular executive functioning, is well documented in other brain disorders, but only studied in one former study of chronic patients with schizophrenia. This study investigates the association between apathy and neurocognitive functioning in patients with first episode psychosis (FEP), with the hypothesis that apathy is more associated with tests representing executive function than tests representing other neurocognitive domains.</p> <p>Methods</p> <p>Seventy-one FEP patients were assessed with an extensive neuropsychological test battery. Level of apathy was assessed with the abridged Apathy Evaluation Scale (AES-C-Apathy).</p> <p>Results</p> <p>AES-C-Apathy was only significantly associated with tests from the executive domain [Semantic fluency (r = .37, p < .01), Phonetic fluency (r = .25, p < .05)] and working memory [Letter Number Span (r = .26; p =< .05)]; the first two representing the initiation part of executive function. Confounding variables such as co-occuring depression, positive symptoms or use of antipsychotic medication did not significantly influence the results.</p> <p>Conclusion</p> <p>We replicated in FEP patients the relationship between apathy and executive functioning reported in another study for chronic patients with schizophrenia. We also found apathy in FEP to have the same relationship to executive functioning, as assessed with the Verbal fluency tests, as that reported in patients with other brain disorders, pointing to a common underlying nature of this symptom across disorders.</p