Kirurgisk behandling av degenerative meniskskader

Degenerativ meniskskade er en vanlig skade i befolkningen. Flere og flere opplever plager av dette ettersom befolkningen blir stadig eldre. De siste årene har det blitt publisert flere studier som tyder på at effekten av kirurgi ikke er statistisk signifikant i forhold til konservativ behandling, verken når det kommer til smerter eller funksjon. ”Rapport om dagkirurgi i Norge 2011-2013” viser at meniskoperasjoner er ulikt fordelt blant befolkningen i Norge. Enkelte deler av landet utfører fire ganger flere inngrep per 100 000 innbyggere enn andre boområder. Målsetningen med oppgaven vår er derfor å redusere antall unødvendige meniskoperasjoner. En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2014 danner kunnskapsgrunnlaget for oppgaven vår. Denne studien inkluderer syv enkeltstudier, deriblant et enkeltstudium der man sammenlignet kirurgi med såkalt sham-kirurgi. Resultatene viste en bedring i funksjon etter 6 måneder, men det var ingen bedring etter 12 måneder. Det var ingen bedring i smerter verken på kort eller lang sikt. En undersøkelse av dagens praksis ved fire sykehus i ulike deler av Norge viser til dels ulik framgangsmåte mtp. vurdering av pasientene og indikasjoner for kirurgi. Ved tre av sykehusene mangler det skriftlige retningslinjer for vurdering. Vi foreslår derfor å utarbeide nasjonale skriftlige retningslinjer som et tiltak for å redusere antall operasjoner. Dette arbeidet bør ledes av en bredt sammensatt ekspertgruppe med mandat fra Helsedirektoratet. Vi ønsker også at fastlegene får tilgang til standardisert informasjon til hjelp ved spørsmål om videre henvisning. I tillegg ser vi for oss at helsemyndighetene også styrer dette via økonomiske incentiver. For å måle effekten av tiltakene våre vil vi blant annet telle antall operasjoner pr 100 000 innbyggere, telle antall henvisninger fra fastlegene og forsøke å måle den økonomiske effekten av tiltakene. Siden det ikke finnes overordnede retningslinjer for behandling av degenerative meniskskader har vi valgt å dele implementering av tiltakene våre i to: Den første delen beskriver hvordan vi ser for oss å organisere dette på overordnet nivå, mens del to beskriver hvordan vi ser for oss at tiltakene kan implementeres i et klinisk mikrosystem. Vi har valgt å bruke PDSA-sirkelen som et verktøy for implementering av tiltakene. Målet om å redusere antall operasjoner krever etablering av nasjonale retningslinjer og andre tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Vi har gjennom denne oppgaven forsøkt å lage en plan for endring av dagens praksis til en mer restriktiv tilnærming