Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark. Landsskogtakseringen 2010-2014

Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen

Nå teller han deg også - hele landets skogareal kartlagt

Med fullføringen av Landsskogtakseringens takst i Finnmark har Norge for første gang en oppdatert oversikt som omfatter hele landets skogareal.publishedVersio

Annual volume increment of the European forests—description and evaluation of the national methods used

International audienceAbstractKey messageIn order to obtain the necessary information for decision making etc., it is of increasing importance to be able to assess increment in a reliable way. Only repeated measurements on permanent sample plots in national forest inventories can provide accurate and comprehensive information on the various components of annual increment. Such inventory systems are increasingly employed in European countries. The felling/increment ratio, characterizing wood use sustainability, should be expressed as the ratio of felled living trees (excluding dead trees) and net increment.ContextReporting of gross and net annual increment is an element of international forest resource assessments and crucial for sustainable forest management. A number of approaches exist for the estimation of increment and its various sub-components. AimsThe main objectives of the study are to assess in detail what methods European countries have used and are planning to use in the future for international reporting of increment. Also, the usefulness of the various approaches for the assessment of increment is evaluated.MethodsA questionnaire asking about their assessment methods was distributed among the UNECE/FAO national correspondents of all European countries and members of the UNECE/FAO Team of Specialists on Monitoring Sustainable Forest Management. Databases of the Temperate and Boreal Forest Resource Assessment 2000 and of the State of Europe’s Forests 2011 were also used. Furthermore, the methodological background was described on the basis of relevant literature sources and some examples for country groups presented.ResultsCountries have indicated what methods they used for assessment of various increment components, and the percentage of countries, forest area, and growing stock corresponding to these replies has been calculated. With regard to gross annual increment, these metrics represent about one third for inventories based on permanent sample plots, but this percentage is on the increase.ConclusionThe concept of the “control method” for forest management was developed more than 100 years ago but only utilized at the local level. The same methodology is now widely used at the national and regional level due to the implementation of modern national forest inventories using permanent sample plots. Care should be taken to utilize the data correctly for international forest resource assessments, in order to, e.g., avoid double counting of dead trees

Kulturminner i skog

Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, spor etter nyere tids skogbruk, samt tro, tradisjon og stedsnavn. Kun en brøkdel av kulturminnene i skog er kjent og registrert. Nye metoder, slik som flybåren laserskanning, vil kunne effektivisere registreringen av kulturminner i skog og redusere antallet kulturminner som blir skadet av skogbruksaktivitet.publishedVersio

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark. Landsskogtakseringen 2000-2004

Takseringen av Hedmark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den 8 takseringen av Hedmark utført. Registreringene er basert på 2239 permantente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 1 332 000 ha, noe som er en liten nedgang siden forrige takst i 1997. Det stående volumet er beregnet til 125 mill m3 uten bark. Dette er en økning på 9 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.publishedVersio

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Sør-Trøndelag. Landsskogtakseringen 2000-2004

Takseringen av Sør-Trøndelag i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Sør-Trøndelag utført. Registreringene er basert på 2 073 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 412 500 ha, noe som er 14 % økning siden forrige takst i 1988. Det stående volumet er beregnet til 31,8 mill m3 uten bark på produktive markslag, dette er også en økning på 12 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.publishedVersio

Statistikk over skogforhold og skogressurser i Troms. Landsskogtakseringen 2005-2009

Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....publishedVersio

En bærekraftig utvikling - mulige indikatorer for jord- og skogbruk

Bærekraftstrategien ble signert av de nordiske ministrene i 1998. Strategien fokuserer på flere temaer der det må skje en utvikling i retning av en mer bærekraftig praksis. Landbruk og skogbruk er to temaer som berøres. Viktige målsetninger er bl.a. knyttet til forvaltningen av det biologiske mangfoldet, kulturarven og landskapet. For å muliggjøring overvåking og rapportering om trender i utviklingen er det foreslått et sett indikatorer. Dette er en sluttrapport fra et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, med det norske Landbruksdepartementet som prosjektleder. Rapporten er delt i en jordbruksdel og en skogbruksdel. I rapporten er de foreslåtte indikatorene diskutert i lys av de temaene som trekkes frem i strategien, og muligheter for alternative indikatorer vurdert. I jordbruksdelen er et antall mulige tilleggsindikatorer foreslått, og disse er forsøksvis beregnet for noen utvalgte arealer.publishedVersio

Assessing forest availability for wood supply in Europe

14 Pág.The quantification of forests available for wood supply (FAWS) is essential for decision-making with regard to the maintenance and enhancement of forest resources and their contribution to the global carbon cycle. The provision of harmonized forest statistics is necessary for the development of forest associated policies and to support decision-making. Based on the National Forest Inventory (NFI) data from 13 European countries, we quantify and compare the areas and aboveground dry biomass (AGB) of FAWS and forest not available for wood supply (FNAWS) according to national and reference definitions by determining the restrictions and associated thresholds considered at country level to classify forests as FAWS or FNAWS. FAWS represent between 75 and 95 % of forest area and AGB for most of the countries in this study. Economic restrictions are the main factor limiting the availability of forests for wood supply, accounting for 67 % of the total FNAWS area and 56 % of the total FNAWS AGB, followed by environmental restrictions. Profitability, slope and accessibility as economic restrictions, and protected areas as environmental restrictions are the factors most frequently considered to distinguish between FAWS and FNAWS. With respect to the area of FNAWS associated with each type of restriction, an overlap among the restrictions of 13.7 % was identified. For most countries, the differences in the FNAWS areas and AGB estimates between national and reference definitions ranged from 0 to 5 %. These results highlight the applicability and reliability of a FAWS reference definition for most of the European countries studied, thereby facilitating a consistent approach to assess forests available for supply for the purpose of international reporting.This research was supported by the Specific contract n. 18 “Use of National Forest Inventories data to estimate area and above ground biomass in European forests not available for wood supply” in the context of the Framework contract for the provision of forest data and services supporting the European Forest Data Centre 2012/ S 78-127532 of 21/04/2012 of the Joint Research Centre of the European Commission; the EG-013-72 agreement of the Ministry of Agriculture, Fisheries and Food (MAPA) and the INIA belonging to the Spanish Ministry of Science and Innovation (MICINN); and the project No.APVV-15-0265 granted by the Slovak Research and Development Agency.Peer reviewe