Smyle (Avenella flexuosa) - avling, gjenvekst og fôrkvalitet

Avenella flexuosa is the main pasture plant in blueberry mountain birch forest and dwarf birch— blueberry moorland, which covers large parts of outfield pastures in the mountainous region of southern Norway. Four sites in blueberry mountain birch forest in Vingelen, Tolga, Hedmark, was fenced in and harvested at different times in summer 2014. Regrowth was also recorded. The grass from sample plots was dried after harvest, and analyzed for feed quality using NIRS. There were no statistically significant differences in total yields between different harvesting systems. Grass growth was highest in early summer, and harvesting on July 3 gave 70% of the total grass yield in the season. Grass yields in undisturbed turf increased until the last harvest (early September). Regrowth after harvest was small at the end of the season, but growth here corresponded growth in undisturbed turf. Avenella flexuosa remained at leaf stage during the season. The energy value was highest at harvest first in July, and relatively constant at later harvests at a level around 0.80 feed units per kg dry matter. The protein content was 8 to 10 percent of dry matter, with the highest content in the first half of the growing season, and in regrowth. The content of water-soluble carbohydrates ranged between 18 and 25 percent of dry matter. Avenella flexuosa in blueberry mountain birch forest showed great flexibility in relation to defoliation as grass yields and feed quality were little affected by harvesting management

Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau

Fôrkvalitet hos vanlig forekommende grasarter i utmarksbeite til sau i Vingelen og Rendalen i Nord-Østerdal er undersøkt ved hjelp av NIRS-analyse. Smyle, som er svært vanlig i blåbærskog og rishei, holdt energiverdien godt oppe utover sommeren, men proteininnholdet var lavt på ettersommeren, spesielt i Rendalen. Sølvbunke hadde tilfredsstillende energiverdi tidlig på sommeren, men falt i verdi utover sommeren og viste et høyt innhold av ufordøyelig fiber. Proteininnholdet i sølvbunke var imidlertid høyere enn i smyle. Prøver av artene engkvein, gulaks og fjelltimotei fra Vingelen viste generelt høy fôrverdi. Omfanget av beiting på ulike urter er undersøkt ved å sammenligne dekningsgrad på fem flater med og uten beitebur i urterik engbjørkeskog i Vingelen. Skogstorkenebb var den mest prefererte urten med stor nedgang i dekningsgrad med beiting og tydelige beitespor på plantene. Blåbær, engsyre, gullris, fjellfiol og gaukesyre hadde også beitespor og tydelig mindre dekningsgrad med beiting. Andre urter av noe omfang i rutene viste mindre utslag av beiting, dette gjaldt marikåpe, engsoleie, harerug og ryllik. Mange andre urter ble registrert, men disse hadde for lite omfang til at å si noe sikkert om beitepåvirkning. Prosjektet ble finansiert av Småfeprogrammet for Fjellregionen

Kasjmirgeit – kulturlandskapspleieren

Denne undersøkelsen bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen, Tynset kommune. Forsøket ble utført av Bioforsk Øst Sæter i perioden 2001 til 2006. Formålet med prosjektet var å undersøke hvor godt egnet kasjmirgeit og spælsau er til å gjenåpne beitelandskap som gror igjen. Dernest å undersøke om intensiv beiting med kasjmirgeit og spælsau i slike områder kan bedre beitekvaliteten for andre husdyr som for eksempel sau. Registreringer av hva forsøksdyrene beitet på ble foretatt i juli og august 2005. Ved begge registreringstidspunktene beitet kasjmirgeitene klart mindre i feltsjiktet, men signifikant mer i busk- og tresjiktet enn spælsauene. I busk- og tresjiktet beitet geitene klart mer på både einer og bjørk enn sauene ved begge registreringstidspunktene. Av total beitetid beitet geitene ca. 20 % av tiden på einer og ca. 10 %. I middel for begge registreringstidspunktene beitet geitene ca. 5 og 2,5 ganger mer på henholdsvis einer og bjørk enn sauene.publishedVersio

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit

Denne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. […]publishedVersio

Enggransking i fjellbygdene i Sør-Noreg. 1. Botanisk samansetjing av fulldyrka eng

fjellbygdene i Sør-Noreg dominerer fleirårig eng arealbruken på fulldyrka jord, og andel eng med alder over ni år var 23 % i jordbruksteljinga i 2010. Dei første åra etter såing er botanisk samansetjing som oftast dominert av sådde artar, men samansetjinga endrar seg med aukande engalder. For å få meir kunnskap om artssamansetjinga i eng i fjellbygdene har vi i prosjektet ‘Agronomi i fjell-landbruket’ undersøkt endringar i botanisk samansetjing med aukande engalder.....publishedVersio

Avlingspotensialet i seint sådde ettårige fôrvekster

Tørkesommeren 2018 ga fôrkrise og viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet som grovfôr tidlig i juli for å avhjelpe fôrsituasjonen. Dette prosjektet undersøker hvordan resten av vekstsesongen best kan nyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle ved sommersåing både med tanke som beite og til ensilering i rundballer. Spørsmålet kan også være aktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller flomskader...

Innmarksbeite - aktuell beitetype til lam på ettersommer/høst?

Lamb growth on cultivated meadow (CM) was compared with lamb growth on enclosed uncultivated pasture land (EUPL). Field experiments were conducted at two sites in Vågå, Oppland, in 2013 and 2014. Quality of plant samples were taken from both CM and EUPL. EUPL at both sites had dry zones with pasture grasses, Agrostis capillaris, Poa spp., Festuca rubra and Anthoxanthum odoratum, and moist zones dominated by Deschampsia cespitosa. The EUPL`s were rich in species, had good grass coverage, and were representative of this type of pastures. Lamb growth on CM was in middle 320 g per day, while the middle growth rate on EUPL was 210 g. CM gave high and stable growth rate, while there were larger variations between sites and years on EUPL. Lambs grazed with their mother at one site, and here growth rate was somewhat higher than at the other site where lambs were separated from mother. Quality samples from CM had high energy value, in average 0.93 feed units per kg dry matter. Pasture grasses from dry areas on EUPL had in average 0.90 feed units per kg dry matter, Deschampsia cespitosa from moister parts 0.73 feed units per kg dry matter. Deschampsia cespitosa had the poorest fiber quality. Lower lamb growth on EUPL can therefore be explained by lower feed quality of Deschampsia cespitosa

Høstsådd rug til sauebeite i fjellbygdene

publishedVersio

Oppal av kopplam – innefôring eller beiting/

De senere årene har det blitt mer vanlig med innefôring av kopplam i hele oppalsperioden. Kopplam utgjorde ca. ni prosent av slakta lam i 2017 i sauekontrollen. I dette prosjektet er ulike metoder – innefôring/beiting – for oppal av kopplam sammenlignet med hensyn til tilvekst, slaktekvalitet og økonomisk resultat. Sammenligningene bygger på registreringer hos sju forsøksverter – tre verter med innefôring i hele oppalsperioden og fire verter med beiting etter melkefôringsperioden. Ved sammenligning av ulike beitetyper er i tillegg registreringer foretatt i ett tidligere prosjekt benyttet (Todnem & Johansen 2009)...publishedVersio