A global redistributive auction for vaccine allocation

The global allocation of vaccines during the COVID-19 pandemic is widely perceived as unfair. Priority was given to countries that paid the most with little or no concern for who needed the vaccines the most. No satisfactory institutions have been established to allocate vaccines in a future pandemic. In this paper, we join reformers in proposing a new scheme for vaccine distribution: a global auction for vaccines where profits are distributed fairly to participating countries. Our proposal improves upon previous suggestions morally by taking countries' differing valuations of money and vaccines seriously. Since an auction is in the interest of both vaccine manufacturers and high-income countries, it is also politically feasible. A global redistributive auction for vaccines thus promises to be a robust and morally desirable way to allocate vaccines

Hva slags velferdsstat gir mest livskvalitet? : En empirisk test av nyliberale, konservative og sosialdemokratiske prediksjoner

Hvordan bør samfunnet organiseres for at befolkningen skal ha det så bra som mulig? Svaret på spørsmålet avhengiger av om du spør tilhengere av en nyliberal, en konservativ eller en sosialdemokratisk teori. Denne oppgaven forsøker å teste empirisk disse teorienes prediksjoner om sammenhengen mellom velferdsstaten og befolkningens subjektive livskvalitet. Dette gjøres med en panelstudie av 23 land i perioden mellom 1972 og 2002. I oppgaven kombineres aggregerte surveydata for livskvalitet med både institusjons- og disaggregerte utgiftsmål for å operasjonalisere velferdsstaten. Som hovedmetode brukes en Fixed Effects Vector Decomposition-modell som både gir mer effektive estimater og som kontrollerer for landspesifikke forhold. De empiriske analysene gir mest støtte til den sosialdemokratiske teoriens prediksjoner. En stat som tilbyr befolkningen flere sosiale rettigheter har høyere livskvalitet i befolkningen. Både velferdsstater som tar over familiens tradisjonelle omsorgsoppgaver, og velferdsstater som gir arbeiderne et alternativ utenfor markedet gjennom sjenerøse trygdeordninger, har befolkninger med høyere subjektiv livskvalitet enn andre. Disse sammenhengene opprettholdes selv om det kontrolleres for økonomisk vekst og arbeidsledighet. De er også robuste for valg av metode, enkelte land, perioder og valg av indikatorer. Det er spesielt hjelpen til de svakeste som forklarer sammenhengen mellom velferdsstaten og befolkningens livskvalitet. Og det er i stater med universelle velferdsordninger som hjelper alle at befolkningen har det best. I den eksplorative fasen av oppgaven antydes noen mekanismer velferdsstaten kan virke gjennom. Også disse mekanismene testes ved hjelp av paneldata. Disse analysene antyder at velferdsstaten påvirker folks livskvalitet ved å bedre folks helse, fordele godene jevnere, øke deres tillit til hverandre og gjennom å øke deres frihet og følelse av kontroll over eget liv

Forholdet mellom arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers særskilte rettsvern ved varsling, jf. aml. § 2 A-4. I hvilken grad innebærer det særskilte rettsvernet ved varsling i aml. § 2 A-4 en innskrenkning av arbeidsgivers styringsrett?

MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Heller velferdsstat enn borgerlønn

Flere har fått øynene opp for borgerlønnens mange fordeler. Det er likevel betydelig uenighet om vi bør innføre en borgerlønn og i så fall i hvilken form. Tilhengerne mener ordningen er en effektiv og enkel måte å gi mer frihet og verdighet til flere, mens motstanderne mener ordningen er dyr, upresis og urettferdig. I denne artikkelen argumenterer jeg for at spørsmålet om vi skal innføre borgerlønn ikke kan avgjøres på prinsipielt grunnlag. Borgerlønnens meritter må måles opp mot merittene til andre ordninger. Jeg sammenlikner borgerlønnen med dagens velferdsstat og argumenterer for at borgerlønnen, tross dens mange styrker, vil være mindre økonomisk og politisk bærekraftig enn velferdsstaten. En bedre idé er derfor å endre velferdsstaten slik at den realiserer borgerlønnens fremste styrker, å redusere stigma og sikre en stabil inntekt for de med dårligst økonomi i dag

Sex selection in India: Why a ban is not justified

When widespread use of sex‐selective abortion and sex selection through assisted reproduction lead to severe harms to third parties and perpetuate discrimination, should these practices be banned? In this paper I focus on India and show why a common argument for a ban on sex selection fails even in these circumstances. I set aside a common objection to the argument, namely that women have a right to procreative autonomy that trumps the state's interest in protecting other parties from harm, and argue against the ban on consequentialist grounds. I perform a pairwise comparative analysis of sex selection and its plausible alternatives and argue that that the ban fails to improve the state of affairs relative to a scenario without a ban. The ban makes the situation worse, especially for mothers and their daughters. India should therefore repeal its ban on sex selection

Hvordan få til reell brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling?

Bakgrunn: Tidligere forskning har vist at brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er utfordrende å overføre til klinisk praksis, grunnet i begrepets vage innhold og en mangel på klare retningslinjer. Hvordan brukermedvirkning ivaretas på individnivå varierer, og avhenger av det enkelte helsepersonells kunnskap, bevissthet og kompetanse. Hensikt: Å øke kunnskap om hvordan brukermedvirkning ivaretas på individnivå av helsepersonell med en utøvende rolle overfor pasienter i rusbehandling. En dypere innsikt i denne tematikken vil kunne bidra til å konkretisere det praktiske aspektet ved brukermedvirkning, samt til refleksjon over hvorvidt brukermedvirkning ivaretas godt nok, og hvordan brukermedvirkning kan ivaretas på best mulig måte. Problemstilling: «Hva opplever helsepersonell i tverrfaglig spesialisert rusbehandling som viktig for å ivareta brukermedvirkning i praksis?». Metode: Studien er kvalitativ og data er samlet inn gjennom fem semistrukturerte forskningsintervju. Datamaterialet er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering, inspirert av Malterud. Resultater: Resultatene peker på flere punkter som viktig for å ivareta brukermedvirkning i praksis. Blant dem var å innta en veiledende rolle i relasjon til pasienter, og å systematisk utforske hva brukermedvirkning betyr for den enkelte. Videre ble bruk av kommunikasjon og det å inngi tillit vektlagt, hvor kvaliteten på en terapeutisk relasjon mellom partene var styrende for hvordan brukermedvirkning ble ivaretatt. Det å aktivt involvere pasienter i egen behandling var betydningsfullt, hvilket ble gjort ved å skape transparens gjennom å tildele pasienter kontroll over diskusjon og egne behandlingsmøter. Diskusjon: Ved å innta en veiledende rolle kan helsepersonell få tilgang til pasientperspektivet, samt systematisk utforske hva brukermedvirkning innebærer for den enkelte. En felles forståelse av brukermedvirkning kan derav etableres og legges til grunn for at pasienter opplever å få medvirke på egne premisser. En felles forståelse av hva brukermedvirkning innebærer kan videre opprettholdes ved å la pasienter styre egne behandlingsmøter, samt ved bruk av systematiske tilbakemeldingsverktøy. I den forbindelse kan reell brukermedvirkning ivaretas, mestringstro fremmes og kvaliteten på terapeutiske relasjoner økes. Nøkkelord: brukermedvirkning, rusbehandling, tillit, mestringstro, brukerperspektiv, felles forståelse, terapeutisk relasjo

Hvordan finne den best kvalifiserte kandidaten? En studie om rekruttering i offentlig helsesektor

Formålet med oppgaven er å avdekke hvordan man i rekrutteringsprosessen i offentlig helsesektor kommer frem til kandidaten som best vil passe til en aktuell stilling. Problemstillingen lyder derfor slik: “Hvordan finne den best kvalifiserte kandidaten?” For å kunne besvare problemstillingen grundig, har vi utformet to forskningsspørsmål: 1) ”Hvordan forstås og anvendes kvalifikasjonsprinsippet?”, 2) ”Hvordan bruke seleksjonsmetodikk for å finne den best kvalifiserte kandidaten?” Ettersom offentlig sektor har ulike føringer for rekrutteringsprosessen, og dermed i utgangspunktet ikke står fritt ved valg av kandidat, vil det være interessant å se på hvilke faktorer som spiller inn. For å kunne besvare problemstillingen, er det en kvalitativ forskningstilnærming som preger oppgavens struktur. Det ble derfor gjennomført syv dybdeintervjuer av personer som enten har en sentral rolle i rekrutteringsprosessen, eller har en medvirkning eller påvirkning på den. Vi har valgt å avgrense oppgaven til én institusjon i én kommune. Oppgaven er preget av et stort ønske om innsikt i rekrutteringsprosessen, og hvordan institusjonen vurderer hvem som er den beste kandidaten. Resultatene viser at det å være best kvalifisert er et diffust begrep som i vår institusjon knyttes faglig til å være autorisert, og utover dette er det avgjørende elementet personlig egnethet. Videre viser resultatene at seleksjonsteori og institusjonens rekrutteringsprosess ikke samsvarer. Dersom man ønsker å vektlegge personlige egenskaper i den grad dette gjøres, må seleksjonsmetodene endres, og avdelingslederne bli enige om hva personlig egnethet faktisk er