Tourism in the global periphery: A case study from Manang, Nepal Himalaya

This study examines the impacts of tourism in a small mountain village in the Nepal Himalayas. During the 1980s, especially, there was a strong global increase in tourism to “remote” places. This increase consequently led to a concomitant increase in writings on tourism and its effects on local places. In this thesis, I aim to engage critically in these theories, adapting some of them to my specific case study. In particular, writings with background in globalization theories are central. My analysis was both descriptive and theoretical. Through analysis of the farming system, I saw that the consequences of tourism are seldom one-sided and not necessarily ruining local culture. Quite the opposite, my analysis indicates that the income from tourism is essential to uphold the farming system and the settlement in Manang, at least in the form we have seen until now. New theories on tourism and local change have emphasized the goal of local cultural control, and have concluded that in light of a globalized world there might exist new ways of organizing global resistance based on local embeddedness; my findings, although supporting the possibility of such a locally based resistance, challenges this optimistic reasoning. Through discussing the findings in my analysis of the farming system combined with a study of the arranging of a local festival I argue that a place always experience a wide array of different influences. A broader understanding of place and the place-culture nexus is therefore necessary

Sikkerhet i komplekse prosjekter. En undersøkelse av tiltak for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i fire byggeprosjekter

Denne rapporten formidler resultater fra en undersøkelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i komplekse bygge- og anleggsprosjekter. På grunnlag av data samlet inn i fire slike prosjekter analyserer vi hvordan man i praksis går frem for å oppfylle krav som stilles i lover og forskrifter når prosjekter er delt opp i et stort antall underentrepriser, og arbeidssituasjonen er preget av at roller er komplekse og ansvarsforhold uoversiktlige

Å forstå regionale forskjeller i gjennomføring i videregående opplæring

Det har lenge vært påvist store fylkesforskjeller i gjennomføring i videregående opplæring i Norge, og for å ta hensyn til dette har det i tidligere studier vært vanlig å kontrollere for ulike individkjennetegn. Denne artikkelens hovedfokus er imidlertid å se på disse regionale forskjellene. Hva betyr konteksten eleven vokser opp i, det vil si hjemsted eller hjemkommune, og hvordan kan det bidra til å forklare fylkesvise variasjoner i fullføring? Fylkesforskjellene i gjennomføring reduseres om man kontrollerer for ulike typer kjennetegn på individ- og stedsnivå, og dette gjelder spesielt for studieforberedende utdanningsprogrammer. For yrkesfaglige programmer gjenstår derimot noen forskjeller om man kontrollerer for individkjennetegn, men disse forskjellene kan delvis forklares av kontekst, slik som hjemkommunens utdanningsnivå, ledighet, næringsstruktur og sentralitet. Vi finner at ulike aspekter ved hjemkommunen ser ut til å påvirke ulike utdanningsprogrammer ulikt, ved at høyt utdanningsnivå øker sjansen for å fullføre studiespesialisering eller helse- og sosialfag, mens for eksempel det å komme fra en ikke-sentral kommune er positivt for gjennomføring i bygg og anleggsfag eller teknikk og industriell produksjon

Å forstå regionale forskjeller i gjennomføring i videregående opplæring

Earlier studies have demonstrated large county differences in rates of completion in upper secondary education in Norway, and to explain this it is usual to control for individual characteristics. However, this article's main focus is the context the student is growing up in, how municipal traits can help explain countywide variations in completion. Controlling for individual and context (municipal) characteristics decreases the county differences, and this is particularly true for academically-oriented programs. For vocational programs, however, there are still differences, but these can be partly explained by contexts, such as the home municipality's educational level, unemployment, industrial structure and centrality. We find that different aspects of the home municipality appear to affect educational programs differently. If the parent’s educational level is high, the chance of completing the academic programme or programme for health and social studies increases, while to come from a less urban area increases the chance of completing the programmes building and construction and technical and industrial production.  Sammendrag Det har lenge vært påvist store fylkesforskjeller i gjennomføring i videregående opplæring i Norge, og for å ta hensyn til dette har det i tidligere studier vært vanlig å kontrollere for ulike individkjennetegn. Denne artikkelens hovedfokus er imidlertid å se på disse regionale forskjellene. Hva betyr konteksten eleven vokser opp i, det vil si hjemsted eller hjemkommune, og hvordan kan det bidra til å forklare fylkesvise variasjoner i fullføring? Fylkesforskjellene i gjennomføring reduseres om man kontrollerer for ulike typer kjennetegn på individ- og stedsnivå, og dette gjelder spesielt for studieforberedende utdanningsprogrammer. For yrkesfaglige programmer gjenstår derimot noen forskjeller om man kontrollerer for individkjennetegn, men disse forskjellene kan delvis forklares av kontekst, slik som hjemkommunens utdanningsnivå, ledighet, næringsstruktur og sentralitet. Vi finner at ulike aspekter ved hjemkommunen ser ut til å påvirke ulike utdanningsprogrammer ulikt, ved at høyt utdanningsnivå øker sjansen for å fullføre studiespesialisering eller helse- og sosialfag, mens for eksempel det å komme fra en ikke-sentral kommune er positivt for gjennomføring i bygg og anleggsfag eller teknikk og industriell produksjon.&nbsp

Kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til alle Vg2 yrkesfag: Foreløpige erfaringer

Siden 2018 har det eksistert en ordning som gjør det mulig for elever fra Vg1 studiespesialisering å søke seg direkte over til Vg2 yrkesfag. Denne rapporten er basert på en gjennomgang av de foreløpige erfaringer med ordningen

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Prosjektet, som har vært finansiert av KS, undersøker særegenhetene ved lærlingordningen og fagopplæring i kommunesektoren. I tillegg til data fra tre fylkeskommuner, kommuner, samt opplæringskontor og tjenestesteder i disse, baseres rapporten også på en landsomfattende undersøkelse av opplæringskontor NIFU utfører på oppdrag for Utdanningsdirektoratet