Historiefaget – mennesker, steder, strukturer og endringer over tid. Forarbeid til Norges forskningsråds evaluering av norske forskningsmiljøer i historie

Historikere i Norge offentliggjør i vitenskapelige tidsskrifter av generell karakter. Blant dem er Historisk tidsskrift det overlegent mest brukte periodika. Tidsskriftets sentrale posisjon for tidsskriftpublisering gjelder uavhengig av ved hvilken institusjon historikerne arbeider. Historikeren skriver helst alene. Historikere skriver bøker for fagfeller og allmennhet. For kunnskap om bokpublisering finnes det foreløpig ingen fullverdig databaser og ingen som går bakover i tid. En samlet diskusjon om vitenskapelig og faglig publisering kvantitativt og kvalitativt bør bygge på andre kilder enn databaser med utvalgte vitenskapelige tidsskrifter

Masterprogrammer på engelsk i Norge. I bredde og nisjer

På oppdrag av Språkrådet har NIFU STEP ved forsker Vera Schwach studert språkbruk og språkvalg i høyere utdanning

Norsk, engelsk og tospråklighet i høyere utdanning. En pilotstudie om bruk av engelsk i fem fagtilbud ved fire læresteder

Rapportens formål er en analyse av fordelingen mellom norsk og engelsk i høyere utdanning. Den gir et første overblikk over språkbruk og retter oppmerksomheten mot utvalgte synsfelter, fagdisipliner, fagtilbud og utdanningsinstitusjoner

De regionale forskningsinstituttene. Faktarapport

På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU utarbeidet en faktarapport om de tolv regionale forskningsinstituttene som alle mottar statlig basisfinansiering fra Forskningsrådet. Rapporten skal dannet et faktagrunnlag for rådets evaluering av disse tolv instituttene. Den beskriver instituttenes formål og rammebetingelser, inkludert økonomiske forhold og vitenskapelig produksjon. Rapporten viser status per 2010 og utviklingstrekk mellom 2006 og 2010

Språk i pensumlitteratur. Bruk av norsk og engelsk i første år på grunnivå i høyere utdanning: fysikk, historie, informatikk, sosiologi og sykepleie

Undersøkelsen kartlegger faktisk bruk av norsk og engelsk i pensumlitteratur på grunnivå i høyere utdanning. Den omfatter det første året av bachelorgraden og profesjonsutdanninger for studieåret 2010–2011. Fem fag er undersøkt: fysikk, historie, informatikk, sosiologi og sykepleie. I hvert fag er tilbud ved fire universiteter og ved fire høgskoler inkludert, så langt det er praktisk mulig. Til sammen 36 studietilbud er gjennomgått

I spennet mellom kvalitet og krav til likestilling. En pilotstudie av forskningsmiljøer med relativt høye andeler kvinner

NIFU STEP fikk sommeren 2004 i oppdrag fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Utdannings og forskningsdepartementet å avdekke faktorer av betydning for å rekruttere og holde på kvinner i vitenskapelige stillinger. Lykkes noen fagmiljøer bedre enn andre, og i tilfelle hvorfor? Undersøkelsen skulle inngå i departementets arbeid for å fremme likestilling og kompetanseutvikling i forskningssektoren

Vitenskapelig kvalitet og forskningspolitiske vendepunkter 1945–2020

Begrepet «vitenskapelig kvalitet» skiftet innhold mellom 1945 og 2020. Artikkelen tar sitt utgangpunkt i forskningspolitikk på nasjonalt systemnivå og bygger i det vesentlige på regjeringens forsknings- og langtidsmeldinger, foruten forskningspolitiske utredninger og enkeltaktørers bidrag. Den trekker inn mulige systeminterne og -eksterne forklaringer på skiftene. Perioden deles i tre faser, 1945–1985, 1985–2000, 2000–2020, og en mulig fjerde fase fra 2020 diskuteres. Regjeringens forståelse av vitenskapelig kvalitet endret seg, men slik at nytt innhold la seg lag på lag på det gamle. Tiårene var preget av kontinuitet, ikke brudd. Intensjoner om vitenskapelig kvalitet hadde tette koblingspunkter til oppfatninger om vitenskapens samfunnsoppdrag, og derfor trekkes oppfatninger om samfunnsrelevans inn i analysen