Motivasjonsfaktorer for å gå på teater. En kvalitativ studie av hvilke faktorer som påvirker teaterpublikummet intensjon om å gå på teater

Formålet med denne oppgaven er å identifisere hvilke motivasjonsfaktorer som påvirker publikum å besøke teater, eller eventuelle faktorer som påvirker beslutningen om å ikke gå på teater. Dette gjøres ved å undersøke en rekke faktorer innenfor en generelle faglig referanseramme av teorien av planlagt atferd som fokuserer på motiver som holdninger, subjektiv norm, sosiale faktorer, barrierer og kontrollfaktorer. I tillegg inkluderte jeg interesse. Disse motivasjonsfaktorene ble valgt ut på bakgrunn av tidligere studier av hva som får personer til å besøke kulturelle arrangement inklusive teater. For å utføre studien ble det valgt å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse hvor 3 gruppeintervjuer ble gjennomført. Oppgavens datainnsamling er gjort i samarbeid med Hålogaland Teater i Tromsø og er utarbeidet med utgangspunkt i deres teaterpublikum. Totalt 11 respondenter ble intervjuet av undertegnede med bruk av både åpne spørsmål og lukkede spørsmål. Studiens hovedfunn er at teaterpublikummets intensjon som motivasjonsbegrep kan styrkes eller svekkes av flere faktorer. Generell teaterinteresse var den av alle motivasjonsfaktorer som jeg identifiserte hadde størst påvirkning. Holdninger – både affektive og kognitive – om forestillingen er også av stor betydning etterfulgt av anbefalinger fra andre. Billettpris, bruk av tid og tilgjengelighet blir ansett å også påvirke motivasjonen ved å fungere som barrierer. Studien funn viser altså at det er forestillingen i seg selv som ligger til grunn når besøkende skal beslutte om de skal gå eller ikke. Andre faktorer som blant annet subjektive normer, sosial interaksjon og egenskaper om selve teatret viser seg å ha liten eller ingen betydning. Nøkkelord: #teater #publikum #intensjon #motivasjon #besøk #TPB #holdning #subjektiv norm #oppfattet atferdskontroll #barrierer #kultu

Efficient Modelling Methodology for Reconfigurable Underwater Robots

This paper considers the challenge of applying reconfigurable robots in an underwater environment. The main result presented is the development of a model for a system comprised of N, possibly heterogeneous, robots dynamically connected to each other and moving with 6 Degrees of Freedom (DOF). This paper presents an application of the Udwadia-Kalaba Equation for modelling the Reconfigurable Underwater Robots. The constraints developed to enforce the rigid connection between robots in the system is derived through restrictions on relative distances and orientations. To avoid singularities in the orientation and, thereby, allow the robots to undertake any relative configuration the attitude is represented in Euler parameter

Autonomous Grasping Using Novel Distance Estimator

This paper introduces a novel distance estimator using monocular vision for autonomous underwater grasping. The presented method is also applicable to topside grasping operations. The estimator is developed for robot manipulators with a monocular camera placed near the gripper. The fact that the camera is attached near the gripper makes it possible to design a method for capturing images from different positions, as the relative position change can be measured. The presented system can estimate relative distance to an object of unknown size with good precision. The manipulator applied in the presented work is the SeaArm-2, a fully electric underwater small modular manipulator. The manipulator is unique in its integrated monocular camera in the end-effector module, and its design facilitates the use of different end-effector tools. The camera is used for supervision, object detection, and tracking. The distance estimator was validated in a laboratory setting through autonomous grasping experiments. The manipulator was able to search for and find, estimate the relative distance of, grasp, and retrieve the relevant object in 12 out of 12 trials.publishedVersio

Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer

-Målsettingen med denne rapporten er å belyse og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Etter å ha presentert nåværende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger knyttet til Husbankens ulike roller som pådriver, kompetanseutvikler og kvalitetssikrer

Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer

Målsettingen med denne rapporten er å belyse og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Etter å ha presentert nåværende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger knyttet til Husbankens ulike roller som pådriver, kompetanseutvikler og kvalitetssikrer.Forlagets publiserte versjo

Autonomous subsea intervention (SEAVENTION)

This paper presents the main results and latest developments in a 4-year project called autonomous subsea intervention (SEAVENTION). In the project we have developed new methods for autonomous inspection, maintenance and repair (IMR) in subsea oil and gas operations with Unmanned Underwater Vehicles (UUVs). The results are also relevant for offshore wind, aquaculture and other industries. We discuss the trends and status for UUV-based IMR in the oil and gas industry and provide an overview of the state of the art in intervention with UUVs. We also present a 3-level taxonomy for UUV autonomy: mission-level, task-level and vehicle-level. To achieve robust 6D underwater pose estimation of objects for UUV intervention, we have developed marker-less approaches with input from 2D and 3D cameras, as well as marker-based approaches with associated uncertainty. We have carried out experiments with varying turbidity to evaluate full 6D pose estimates in challenging conditions. We have also devised a sensor autocalibration method for UUV localization. For intervention, we have developed methods for autonomous underwater grasping and a novel vision-based distance estimator. For high-level task planning, we have evaluated two frameworks for automated planning and acting (AI planning). We have implemented AI planning for subsea inspection scenarios which have been analyzed and formulated in collaboration with the industry partners. One of the frameworks, called T-REX demonstrates a reactive behavior to the dynamic and potentially uncertain nature of subsea operations. We have also presented an architecture for comparing and choosing between mission plans when new mission goals are introduced.publishedVersio

Dynamic Analysis of Compressor Trips in the Snøhvit LNG Refrigerant Circuits

Compressors are key components in the refrigerant circuits of the Snøhvit LNG plant and contain large amounts of mechanical energy. Thus it is imperative that the control system is able to keep the compressor out of surge in case of driver trip. A dynamic process simulator describing the total LNG plant has been developed by Kongsberg Process Simulation and the simulator has been applied in the engineering phase for the design and process verification. The simulator has also been used to verify the robustness of the closed loop refrigerant circuits and to verify that the compressors are sufficiently protected after a driver trip. The presented work demonstrates  the value of dynamic simulations for verification of compressor protection systems. In addition it shows the importance of using correct data for polar inertia of the rotating equipment, as well as the opening and dead times of the anti-surge valves. It is recommended to include a sensitivity analysis of these parameters as part of plant verification studies.Dynamic Analysis of Compressor Trips in the Snøhvit LNG Refrigerant Circuit

Simple near well models for fast generation of dynamic GOR

-This report presents the use of auto regressive models as simplified near well models for fast online generation of rate dependent gas oil ratios (GOR) used in offline and real time production optimization and reservoir management. The main aim of this work is to investigate the use of simple linear and non-linear models applied to oil field data. Fast generation of GOR may improve reservoir optimization schemes, production optimization and allocation calculations, as this enable continuous access to GOR estimates. The main contribution of this work is the application of modified auto regressive models with exogenous variables (ARX) in order to generate GOR estimates for use in production optimization. The models are planned to be applied in the commercial reservoir optimization software. Oppdragsgiver: Center for Integrated Operations in the Petroleum Industr

Dynamic Analysis of Compressor Trips in the Snøhvit LNG Refrigerant Circuits

Compressors are key components in the refrigerant circuits of the Snøhvit LNG plant and contain large amounts of mechanical energy. Thus it is imperative that the control system is able to keep the compressor out of surge in case of driver trip. A dynamic process simulator describing the total LNG plant has been developed by Kongsberg Process Simulation and the simulator has been applied in the engineering phase for the design and process verification. The simulator has also been used to verify the robustness of the closed loop refrigerant circuits and to verify that the compressors are sufficiently protected after a driver trip. The presented work demonstrates  the value of dynamic simulations for verification of compressor protection systems. In addition it shows the importance of using correct data for polar inertia of the rotating equipment, as well as the opening and dead times of the anti-surge valves. It is recommended to include a sensitivity analysis of these parameters as part of plant verification studies.Dynamic Analysis of Compressor Trips in the Snøhvit LNG Refrigerant Circuit

Læreres arbeid med motivasjon for læring hos elever med lærevansker

Sammendrag Tema og Bakgrunn Denne studien belyser lærernes arbeid med motivasjon for læring hos elever med lærevansker. På bakgrunn av eget arbeid og praksisperioder i grunnskolen har jeg opplevd elever med lærevansker som særlig utsatt for å kjenne på lav motivasjon i møte med faglige utfordringer. Motivasjon er av stor betydning for elevenes kunnskapsutvikling og arbeidsinnsats, og slik det vektlegges i fagfornyelsen (2020) skal lærere fremme motivasjon og danne grunnlag for læring hele livet (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det vil ikke alltid være like åpenbart hvordan en i rollen som lærer skal fremme elevenes motivasjon, det vil derfor være av betydning å belyse læreres arbeid med motivasjon for læring hos elever med lærevansker. Metode I studien er det benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode for å undersøke lærernes arbeid med motivasjon for læring hos elever med lærevansker. Metoden gjør det mulig å innhente lærernes frie forklaringer og deres erfaringer fra arbeidet med motivasjon for læring. Studiens utvalg består av fire lærere som jobber i grunnskolen (1. til 7. klasse). Lærernes erfaringer og beskrivelse fra eget arbeid utgjør studiens empiri og drøftes videre i lys av relevant teori. Resultat/konklusjon Lærerne i studien beskriver elever med lærevansker som særlig sårbare for å oppleve lav grad av motivasjon. Lærerne trekker i den forbindelse særlig frem bruk av belønning og straff, anerkjennende tilbakemeldinger, tilrettelegging for adekvate utfordringer og bruk av elevenes interesser i læringssituasjoner som sentralt for sitt arbeid med motivasjon for læring hos elever med lærevansker. Ved å øke lærernes kompetanse når det blant annet gjelder hvordan ytre motivasjon kan virke inn på indre motivasjon, og de ulike faktorene som på sikt påvirker til elevenes motivasjon for læring, vil lærerne i høyere grad kunne ha et kritisk blikk på egen praksis og bidra til elevenes motivasjon på sikt. Selv om dette er av betydning for elever generelt, tilsier studien at dette er av større betydning for motivasjon hos elever med lærevansker, da de som følge av sine vansker kan ha en mer sårbar motivasjon.