Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenheng

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken og politikken for naturforvaltning. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold og har også negativ klimaeffekt. Å se klima og natur i sammenheng er viktig når politikken skal utformes. Utvikling av naturregnskap, som internasjonalt er omtalt som økosystemregnskap, er et sentralt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen.Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenhengpublishedVersio

Klima, arealbruk og økosystemregnskap

publishedVersio

Indikatorer til FNs Bærekraftsmål. Kartlegging av tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål

Dette notatet er en første kartlegging av statistikk for Norge til det globale indikatorrammeverket for å måle FNs Bærekraftsmål (Sustainable Development Goals). I 2015 ble FNs 193 medlemsland enige om 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling. Utviklingen skal så langt det er mulig måles ved hjelp av nasjonale datakilder og statistikk. Notatet gir en oversikt over 232 globale indikatorer med forslag til hvor det finnes data som trengs for å lage indikatorene for Norge. Det er i hovedsak tatt utgangspunkt i kilder som anses for å være offisiell statistikk. I det globale indikatorrammeverket er indikatorene klassifisert i 3 ulike kategorier etter hvor langt man har kommet i både metodeutvikling og datainnsamling. Tier I: Indikatoren er konseptuelt klar, har en internasjonalt etablert metodikk og standarder er tilgjengelige, og data produseres regelmessig av landene for minst halvparten av landene og befolkningen i alle regioner der indikatoren er relevant. Tier II: Indikatoren er konseptuelt klar, har en internasjonalt etablert metodikk og standarder er tilgjengelige, men data produseres ikke regelmessig av landene. Tier III: Ingen internasjonalt etablerte metoder eller standarder er ennå tilgjengelige for indikatoren, men metodikk / standarder blir (eller vil bli) utviklet eller testet. Per desember 2017 er fortsatt 68 av 232 indikatorer ikke ferdig utviklet metodisk. Flere av indikatorene er heller ikke utformet slik at de måles statistisk på nasjonalt nivå. For disse er det stort sett henvist til koordineringsansvarlig departement. FNs statistikkavdeling i Departement of Economic and Social Affairs (DESA) har ansvaret for en global indikatordatabase. Dit rapporteres tallene inn fra de internasjonale organisasjonene og benyttes når FN lager sin årlige Sustainable Development Goals Report med regionale og globale aggregater av indikatorene. For å harmonisere tallene til aggregerings- og sammenligningsformål gjøres det justeringer, lages estimater og modelleres tall. Det er per 2017 ikke planlagt en samlet datarapportering fra landene for de 232 globale SDG-indikatorene da dette i stor grad ivaretas gjennom allerede etablerte rapporteringskanaler til internasjonale organisasjoner. For om lag halvparten av de globale indikatorene kan det hentes statistikk fra SSB eller andre nasjonale statistikkprodusenter, men for flere av disse vil det kreve noe utvikling eller beregninger tilpasset beskrivelsen til den globale indikatoren. FN oppfordrer landene til å ha nasjonale indikatorer som et supplement til de globale indikatorene. Kartleggingen SSB har foretatt gjelder kun de globale indikatorene, samt en presentasjon av EUs indikatorer. Det er ikke vurdert om disse er tilstrekkelig for måling av norske ambisjoner for Agenda 2030 da dette mer naturlig ligger til de koordinerende departementene. EU har utviklet et indikatorsett som består av 100 indikatorer for å måle EUs progresjon mot oppfyllelse av de 17 bærekraftsmålene. Notatet gir en oversikt over hvilke indikatorer som inkluderer tall for Norge og hva disse viser. I all hovedsak er Norge inkludert i rapporten og i statistikkbanktabeller hos Eurostat med unntak av mål 15 hvor Norge ikke er inkludert i noen av de rapporterte indikatorene

Indikatorer til FNs Bærekraftsmål. Kartlegging av tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål

Dette notatet er en første kartlegging av statistikk for Norge til det globale indikatorrammeverket for å måle FNs Bærekraftsmål (Sustainable Development Goals). I 2015 ble FNs 193 medlemsland enige om 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling. Utviklingen skal så langt det er mulig måles ved hjelp av nasjonale datakilder og statistikk. Notatet gir en oversikt over 232 globale indikatorer med forslag til hvor det finnes data som trengs for å lage indikatorene for Norge. Det er i hovedsak tatt utgangspunkt i kilder som anses for å være offisiell statistikk. I det globale indikatorrammeverket er indikatorene klassifisert i 3 ulike kategorier etter hvor langt man har kommet i både metodeutvikling og datainnsamling. Tier I: Indikatoren er konseptuelt klar, har en internasjonalt etablert metodikk og standarder er tilgjengelige, og data produseres regelmessig av landene for minst halvparten av landene og befolkningen i alle regioner der indikatoren er relevant. Tier II: Indikatoren er konseptuelt klar, har en internasjonalt etablert metodikk og standarder er tilgjengelige, men data produseres ikke regelmessig av landene. Tier III: Ingen internasjonalt etablerte metoder eller standarder er ennå tilgjengelige for indikatoren, men metodikk / standarder blir (eller vil bli) utviklet eller testet. Per desember 2017 er fortsatt 68 av 232 indikatorer ikke ferdig utviklet metodisk. Flere av indikatorene er heller ikke utformet slik at de måles statistisk på nasjonalt nivå. For disse er det stort sett henvist til koordineringsansvarlig departement. FNs statistikkavdeling i Departement of Economic and Social Affairs (DESA) har ansvaret for en global indikatordatabase. Dit rapporteres tallene inn fra de internasjonale organisasjonene og benyttes når FN lager sin årlige Sustainable Development Goals Report med regionale og globale aggregater av indikatorene. For å harmonisere tallene til aggregerings- og sammenligningsformål gjøres det justeringer, lages estimater og modelleres tall. Det er per 2017 ikke planlagt en samlet datarapportering fra landene for de 232 globale SDG-indikatorene da dette i stor grad ivaretas gjennom allerede etablerte rapporteringskanaler til internasjonale organisasjoner. For om lag halvparten av de globale indikatorene kan det hentes statistikk fra SSB eller andre nasjonale statistikkprodusenter, men for flere av disse vil det kreve noe utvikling eller beregninger tilpasset beskrivelsen til den globale indikatoren. FN oppfordrer landene til å ha nasjonale indikatorer som et supplement til de globale indikatorene. Kartleggingen SSB har foretatt gjelder kun de globale indikatorene, samt en presentasjon av EUs indikatorer. Det er ikke vurdert om disse er tilstrekkelig for måling av norske ambisjoner for Agenda 2030 da dette mer naturlig ligger til de koordinerende departementene. EU har utviklet et indikatorsett som består av 100 indikatorer for å måle EUs progresjon mot oppfyllelse av de 17 bærekraftsmålene. Notatet gir en oversikt over hvilke indikatorer som inkluderer tall for Norge og hva disse viser. I all hovedsak er Norge inkludert i rapporten og i statistikkbanktabeller hos Eurostat med unntak av mål 15 hvor Norge ikke er inkludert i noen av de rapporterte indikatorene