Implementing the Public Health Act in a local setting: Addressing the social inequities in health in a Norwegian municipality

Background: The increasing presence of social inequities in health defies the values of solidarity and justice. In an attempt to address this challenge The Public Health Act was adopted 2012 in Norway. The Act proposes to reduce the social inequities in health through a Health in All Policies approach, which reflects that health is to be promoted through the contribution of all societal and political sectors. The Act reflects the need for a comprehensive health promotion profile in the municipalities, as the conditions affecting peoples' everyday lives are strongly influenced by the municipality through public policies and services. Therefore this study seeks to investigate how the municipalities are implementing the Public Health Act, with particular focus on how they are addressing the SIH. Objectives: The main objective is to gain insight into how the municipality is addressing the responsibilities proposed by the Public Health Act, with particular focus on the SIH. To fulfil the objectives of this study, the following research questions are presented: RQ 1: What policies are in place at the municipal level concerning health promotion and SIH? RQ 2: Do the plans and interventions at the municipal level include the HiAP approach and intersectoral collaboration? RQ 3: Which efforts are taken at a municipal level to reduce SIH? RQ 4: What challenging- and success factors does the municipality experience associated with implementing the Public Health Act, with special considerations connected to SIH? Theoretical framework: The theoretical framework for this study is compiled of literature connected to health equity and the Social Determinants of Health model. Methods: The study takes form as a case study. The data was collected through qualitative face to face interviews with the political and administrative leadership in one municipality and a document analysis of the municipal plans. Results and discussion: The findings from the municipality illustrates that the social determinants view is implicitly represented there. This implicit understanding is discussed in relation to the political history of the municipality. The efforts connected to addressing SIH can be characterized as proportionate universalism. There is on the other hand little evidence of successful HiAP approach in the municipality. The surrounding structures of the municipal organization may be limiting the progress of health promoting policies at a local level. In conclusion the municipality adheres to some of the principles of the Public Health Act. Conclusions: The notion that health promoting principles have grown from within the organization and are now reinforced from a national angle may bode well for the future of health promotion within the municipality. An important lesson to learn is to build on the existing structures of health promotion principles and further encourage the principle of HiAP to more effectively address SIH in local governments.Master of Philosophy in Health PromotionHEPRO350MPHEPR

Electromembrane extraction of methotrexate and its metabolites

Within pharmaceutical analysis, sample preparation is essential to make a sample compatible with the chosen analytical instrument, prevent contamination and damage of the instrument, and to avoid interference from matrix substances in biological samples. Electromembrane extraction (EME) was developed in the mid-2000s, and has proved to be an efficient sample preparation technique for several analytes. It is based on transfer of electrically charged analytes from an aqueous donor solution, across an organic solvent (SLM), and into an aqueous acceptor solution. There are several advantages with EME, including the possibility of rapid extractions, high sample clean-up and enrichment, high selectivity, low consumption of organic solvents, and pre-concentration of the analyte. To this date, most studies on EME have been performed with non-polar, basic analytes. In the present study, EME was for the first time used for sample preparation of methotrexate (MTX) and its metabolites 7-hydroxymethotrexate (7-OH-MTX) and 2,4-diamino-N10-methylpteroic acid (DAMPA). These are polar, acidic, and zwitterionic analytes, all physicochemical properties that are little explored with EME. For MTX method development, a range of different conditions were tested and optimized in order to yield high analyte recoveries. The extracted samples were analyzed using HPLC-UV during method development. MTX was extracted as either positively or negatively charged, with subsequent adjustments of pH in the donor/acceptor solutions and composition of the SLM. Due to the polarity of the analyte, an ionic carrier was added to the SLM. The highest recovery (79.6%) was achieved when MTX was extracted as an anion, using a 40 mM phosphate buffer with pH 7.4 as the donor solution, 10 mM NaOH with pH 12 as the acceptor solution, and peppermint oil + 1% aliquat 336 as the SLM. The same method yielded recoveries of 59.0% 7-OH-MTX and 32.4% DAMPA in the acceptor solution. This method could not be applied to a donor solution containing a physiological concentration of Cl-, due to an interaction between the chloride ions and the cationic carrier aliquat 336. Therefore, MTX was extracted as a positively charged analyte from plasma, using an anionic carrier for transport across the SLM. The extracted plasma samples were analyzed using LC-MS/MS, and the method yielded 5.5% recovery of MTX in the acceptor solution. Taken together, MTX should be extracted as an anion to achieve high recovery, and the addition of an ionic carrier is essential for transport across the SLM. Of all the conditions tested, results pointed towards the most optimal donor/acceptor solutions, SLM, ionic carrier, and settings for voltage, time, and agitation. However, further experimental work is required in order to improve EME of biological samples, particularly to identify an ionic carrier which has low interference with anionic electrolytes in plasma.Masteroppgave i FarmasiFARM399/05HMATF-FAR

Gender in Physical Education in High School - A qualitative study about Physical Education teachers experiences concerning gender and body appearance in Physical Education in High School

Hensikten med studien er å belyse hvordan kroppsøvingslærere i videregående skole erfarer at elevene utøver kjønn i faget, hvilke konsekvenser en eventuell dominans fra enkeltelever har overfor resten av klassen, hvilken betydning aktivitetsvalg har for elevene og betydningen av kropp i kroppsøvingsfaget. I oppgaven er det lærernes refleksjoner, tanker og erfaringer rundt temaene som danner grunnlaget for resultat. Forskning viser at kroppsøvingsfaget har vært preget av en maskulindiskurs, med et militærrettet regime (Engelsrud, 2015; Walseth & Hæhre, 2014), samt at aktivitetsvalget i kroppsøving består av mest ballspill og grunntrening (Moen, Westlie, Bjørke, Bratli og Hammer, 2018). Andrews og Johansen (2005) viser til at for jenter er det dans, gymnastikk og turn som er typiske aktiviteter jentene foretrekker, hvorimot guttene favoriserer ballspill. Aartun, Walseth og Engelsrud (2017) poengterer at aktivitetene man finner i kroppsøving er mer tilrettelagt guttene. Faget viser seg å være på guttenes premisser, og dette kan føre til at guttene får fri tilgang til å dyrke sine typiske «gutteegenskaper», og at det preges av en hegemonisk maskulinitet (Walseth & Hæhre, 2014; Fasting & Sisjord, 2000; Dowling, 2013). Dette er en kvalitativ studie. Gjennom fire semi-strukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere i videregående skole har data blitt generert og analysert gjennom Braun og Clarkes tematiske analyse. Resultatene i oppgaven viser til at kjønn blir oppfattet ulikt blant informantene, og man får ulike definisjoner på kjønn. Informantene gir uttrykk for at de tror at det har blitt mer rom for mangfold i samfunnet, med tanke på kjønnsforskjeller, og at kjønnsordningen i samfunnet ser ut til å være i utvikling. Til tross for utviklingen ser det likevel ut til at de gamle diskursene som har rådd over faget fortsatt får fotfeste. Funn om kropp og kroppsideal er viktige faktorer man må ta med i betraktningen, i søker etter hvordan disse faktorene preger kroppsøvingsfaget. Informantene viste til «idrettsprofiler» i intervjuene, der de beskrev dem som godt trente, aktive på fritiden, opptatt av utseende og hvordan de fremstår samt virket som fordelaktige hos informantene. Disse individene faller da inn under de maskuline og feminine rammene, hvorvidt de som ikke passer inn faller utenfor rammene. Kroppspress er noe flere av lærerne opplever i kroppsøvingsfaget. Funn knyttet til kropp og kroppsideal viser seg å kunne holde faktorer som selvutvikling, selvbilde, respekt og kroppslig læring borte fra faget. Kjønn og kropp har også mye å si for om hegemoniske maskuliniteter og hegemoniske femininiteter utspiller seg i kroppsøvingsfaget. Resultater angående aktivitetsvalg i undervisningen viste seg å være viktig med tanke på inkludering, og mangfoldet i kroppsøvingsfaget. Aktivitetsvalg var noe informantene brukte for å skape medbestemmelse og eierskap til undervisningen blant elevene, og for å legge «lokk» på vanskelige situasjoner som kan oppstå i undervisningen. Inkludering, medbestemmelse og mangfold i aktivitetsvalget er nøkkelpunkter i kampen mot hegemoni, kjønnsforskjeller og maktstrukturer i kroppsøvingsfaget i videregående skole. Nøkkelord: Kroppsøving, kjønn, kropp, hegemoni, aktiviteter, kjønnsforskjeller og kroppsøvingslærere

Local drug prevention strategies through the eyes of policy makers and outreach social workers in Norway

More than half of the municipalities in Norway report drug misuse as the most important public health challenge. Following a whole‐of‐government tradition, the ambition is to achieve horizontal and vertical coordination between different policy areas to address complex problems, such as youth drug use, and avoid fragmented services. This study aims to offer new perspectives on how governmental structures shape local drug prevention. By including the perspective of both local policy makers and outreach social workers, we can come closer to understanding how local drug prevention transforms policy into practice. The study will thus explore how policy makers and outreach social workers describe the local drug prevention strategy and how the outreach social workers implement it in practice. An instrumental case study of one Norwegian municipality was used to investigate the structures for drug prevention in detail. Data were gathered through 14 interviews with public officials from the relevant policy areas and outreach social workers from a drug prevention outreach service. The data were analysed using a thematic framework analysis. This study demonstrated that the policy makers’ and outreach social workers’ descriptions of drug prevention highlighted the creation of good living conditions and promotion of protective factors surrounding at‐risk youths. This perspective may offer a broader approach to drug policy, which includes many policy areas. While collaboration was regarded as paramount, the policy makers described a “siloed” organisation that made it difficult to collaborate. The outreach social workers, however, indicated that they were able to navigate the “siloed” structures. We discuss the structural conditions surrounding outreach social workers that shape the implementation of policies, such as the resource perspective. The discussion shows that outreach social workers may act as a safety net for a potentially fragmented municipal structure for drug prevention.publishedVersio

Youth perspective on outreach service: A safety net for at-risk youth in a municipality

At-risk youth often rely on different municipal services, such as child welfare services, social services and medical services. All of these services play an important role in preventing drug use and promoting well-being, following the health promoting principles in the Norwegian Public Health Act of 2012. While the goal is for these services to coordinate their actions, many youths fall through the cracks of the system. Some municipalities have developed outreach services aimed at helping these at-risk youth. This study gives insight into the relationship between the outreach service and the youths, and how the youths experience the outreach service as compared to other municipal services through individual interviews and focus groups. The findings demonstrate that the outreach service has legitimacy as a trustworthy service, emphasizing the importance of at-risk youth having trusting relationships with professionals. The outreach service also promotes the youth’s empowerment, which was contrasted to the deficit-focus the youths experienced with other services. The outreach service’s resource-orientation endorses the need for empowering-oriented approaches aimed at at-risk youths. The findings also show that the outreach service is able to aid the youths in navigating with the other services. We discuss the outreach service role as a “safety net” between disintegrated services in the municipal organization, enabled by their legitimacy as a trustworthy service and the empowering approach. The study illustrates the valuable role a service such as the outreach service can play, both for the individual at-risk youth and also on a structural level within a municipal organization.publishedVersio

Lessons Learned from an Intersectoral Collaboration between the Public Sector, NGOs, and Sports Clubs to Meet the Needs of Vulnerable Youths

The Norwegian Government emphasizes intersectoral collaboration to achieve health goals such as reducing social health differences. However, research shows that achieving fruitful collaboration between different organizations and the public sector is challenging. The sports sector is one potential partner for such collaboration. Although the Government calls for intersectoral collaboration that includes the sports sector, there are few concrete guidelines for how this may be implemented in practice. Guided by The Bergen Model of Collaborative Functioning, the purpose of this study was to explore factors that promote or inhibit collaboration in an intersectoral project involving the sports sector, NGOs, and public sector. The current project aimed to work towards creating health promoting activities aimed at vulnerable youths. Methods: A qualitative case study of the Sports Project with interviews of eleven collaborative partners. Results: Factors promoting collaboration amongst the different partners were having a common mission, an appreciation of the partners’ complementary skills and knowledge, and a consistent user perspective. Conclusions: By orienting the collaboration towards the users’ needs, the partners have succeeded in creating tailored health-promoting activities for vulnerable youths. However, a challenge remains in transforming the collaborative project into a sustainable structure.publishedVersio

Eldre pasienters erfaringer ved å flytte på et sykehjem

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap og forståelse over hvilke erfaringer eldre pasienter har ved å flytte på et sykehjem. Metode: Metoden i oppgaven er en systematisk litteraturstudie basert på åtte kvalitative forskningsartikler. Resultat: Resultatet i denne oppgaven viser hvilke erfaringer eldre pasienter har ved å flytte på et sykehjem og hvordan denne overgangen oppleves. Det som kommer frem er at eldre pasienter opplever at det ikke lengre er forsvarlig å bo hjemme. Når de flytter på et sykehjem er det en ny og forandret livssituasjon som venter dem. For noen kan denne overgangen være tøff og forbundet med opplevelsen av tap. Mens for andre kan det være lettere å akseptere situasjonen og tilpasse seg livet på sykehjemmet. konklusjon: Det å flytte til et sykehjem oppleves forskjellig for den enkelte pasient. For noen er det utfordrende og forbindes med ulike typer tap. For andre kan det være betryggende og fint. Pasientene får mulighet til å sosialisere seg og delta på ulike aktiviteter. Overgangen med å flytte til et sykehjem blir enklere med god støtte fra familie, venner og personale. Sykepleierne står derfor i en nøkkelposisjon for å kunne påvirke den nye livssituasjonen til det bedre

"Det e ´kje akkurat foreldrene våre heller då" - en narrativ analyse av barnevernsbarn og barnevernet i nyere norsk ungdomsfilm

Min oppgave handler om hvordan barnevernsbarn og barnevernet fremstilles i nyere norsk ungdomsfilm. Analyse eller studier av ulike medier er lite brukt innen barnevernforskning. Dette kan være en måte å belyse ulike diskurser/holdninger i samfunnet rundt barnevern, og barn og unge som er i kontakt med barnevernet. Jeg har valgt å gjøre en analyse av to nyere, norske ungdomsfilmer, ”Yatzy” (2009) og ”Vegas” (2010) og narrativ i filmene. Vi får i filmene presentert fortellingene til Thomas, Marianne, Terje og Daggi. Det er fire ulike narrativ, eller historier, om ungdom under omsorg av barnevernet, i henholdsvis institusjon og fosterhjem. Karakterene og historiene er fiktive, men gir likevel et bilde på hvordan ting kunne vært i en tenkt situasjon og kan på denne måten gi oss nyttig kunnskap. Etter en presentasjon av filmene har jeg valgt å ha et kapittel som omhandler barnevernet. Det vises her til hvilke formål og aktuelle paragrafer i Lov om barneverntjenester som regulerer arbeidet i tjenesten. Jeg har lagt spesielt vekt på institusjon og fosterhjem, siden ungdommene i filmene jeg har valgt er plassert i denne type tiltak. Videre redegjør jeg for hvilke teoretiske retninger som er utgangspunkt for oppgaven. Jeg har her valgt å legge vekt på systemteori som utgangspunkt for analysen. Utgangspunktet for dette er at jeg mener det er viktig å ikke se individer isolert, men som i et gjensidig samspill med sine omgivelser, og som en del av en større kontekst. Jeg har også valgt å ha med ulike teorier som sier noe om ungdom, ungdomstid, betydningen av vennskap og jevnaldrende, og til sist om ungdom og medier. Jeg har her hentet noe teori fra medievitenskapene fordi de sier noe om hvordan narrativ kan fremstilles på film. I den metodiske tilnærmingen begrunner jeg bruk av kvalitativ metode. Videre har jeg trukket inn elementer fra hermeneutikk og sosial konstruktivisme, samt narrativ analyse og narratologi. Jeg begrunner hvorfor jeg har valgt film som utgangspunkt for analysen. I tillegg har jeg kort redegjort for spørsmål knyttet til validitet og reliabilitet i studiet. Jeg har også funnet frem til annen relevant forskning som kan være en del av grunnlaget i analysen og momenter til drøfting. 4 Selve analysen er bygd opp rundt utdrag av dialog i filmene. Jeg har valgt å fokusere på dialog og ulike relasjoner ungdommene inngår i, fremfor det rent filmtekniske. Det filmtekniske er imidlertid nødvendig å fokusere på noen steder, fordi valg i forhold til dramaturgi har konsekvenser for handling i filmene. Til oppsummering har jeg trukket fram noen funn jeg har gjort i analysen. Framstilling av ungdommene i filmene viser fire ulike barnevernshistorier. Jeg har trukket ut og vektlagt tre diskurser som fremkommer gjennom narrativ i filmene; 1) Barnevernet svikter som omsorgsgivere, 2) Det går ikke så bra med barn og ungdom i barnevernet og 3) Løvetannbarna – barna som klarer seg tross alle odds. Ungdommene fremstilles som forholdsvis stereotype barnevernsungdom, både når det gjelder familiebakgrunn (i den grad vi får informasjon om dette) og i form av ulike varianter og grader av antisosial atferd. Et funn i analysen er de mer eller mindre usynlige voksne i begge filmene. De voksne oppleves som diffuse, fraværende og lite direkte involverte og engasjerte i ungdommenes liv. De voksne oppleves heller ikke som viktige i forhold til hvordan historiene utspiller seg, og de valg som blir gjort i forhold til videre liv gjøres i hovedsak av ungdommene selv eller i samråd med venner. Diskursene viser at det er en utfordring at barnevernet fortsatt oppfattes som et lukket system, tross målsettingen om et åpnere barnevern. I tillegg viser de et behov for å få fram og fokusere på de gode barnevernhistoriene, for å endre rådende diskurs og holdning til barnevern og barnevernets barn i samfunnet, og samtidig søke å redusere forekomst av stigma. Jeg argumenterer avslutningsvis for at det kan være nyttig å se mer til mediene for å undersøke ulike forhold ved barnevernet og hvordan barnevernet fremstilles. Det handler om å få et bilde av hvordan de som selv ikke nødvendigvis har direkte erfaring med barnevernet, ser på barnevernet og familiene, barna og ungdommene som er i kontakt med dem

Kjønn i kroppsøvingsfaget i videregående skole - En kvalitativ studie om kroppsøvingslæreres erfaringer knytt til kjønn og kropp i kroppsøvingsfaget i videregående skole

Hensikten med studien er å belyse hvordan kroppsøvingslærere i videregående skole erfarer at elevene utøver kjønn i faget, hvilke konsekvenser en eventuell dominans fra enkeltelever har overfor resten av klassen, hvilken betydning aktivitetsvalg har for elevene og betydningen av kropp i kroppsøvingsfaget. I oppgaven er det lærernes refleksjoner, tanker og erfaringer rundt temaene som danner grunnlaget for resultat. Forskning viser at kroppsøvingsfaget har vært preget av en maskulindiskurs, med et militærrettet regime (Engelsrud, 2015; Walseth & Hæhre, 2014), samt at aktivitetsvalget i kroppsøving består av mest ballspill og grunntrening (Moen, Westlie, Bjørke, Bratli og Hammer, 2018). Andrews og Johansen (2005) viser til at for jenter er det dans, gymnastikk og turn som er typiske aktiviteter jentene foretrekker, hvorimot guttene favoriserer ballspill. Aartun, Walseth og Engelsrud (2017) poengterer at aktivitetene man finner i kroppsøving er mer tilrettelagt guttene. Faget viser seg å være på guttenes premisser, og dette kan føre til at guttene får fri tilgang til å dyrke sine typiske «gutteegenskaper», og at det preges av en hegemonisk maskulinitet (Walseth & Hæhre, 2014; Fasting & Sisjord, 2000; Dowling, 2013). Dette er en kvalitativ studie. Gjennom fire semi-strukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere i videregående skole har data blitt generert og analysert gjennom Braun og Clarkes tematiske analyse. Resultatene i oppgaven viser til at kjønn blir oppfattet ulikt blant informantene, og man får ulike definisjoner på kjønn. Informantene gir uttrykk for at de tror at det har blitt mer rom for mangfold i samfunnet, med tanke på kjønnsforskjeller, og at kjønnsordningen i samfunnet ser ut til å være i utvikling. Til tross for utviklingen ser det likevel ut til at de gamle diskursene som har rådd over faget fortsatt får fotfeste. Funn om kropp og kroppsideal er viktige faktorer man må ta med i betraktningen, i søker etter hvordan disse faktorene preger kroppsøvingsfaget. Informantene viste til «idrettsprofiler» i intervjuene, der de beskrev dem som godt trente, aktive på fritiden, opptatt av utseende og hvordan de fremstår samt virket som fordelaktige hos informantene. Disse individene faller da inn under de maskuline og feminine rammene, hvorvidt de som ikke passer inn faller utenfor rammene. Kroppspress er noe flere av lærerne opplever i kroppsøvingsfaget. Funn knyttet til kropp og kroppsideal viser seg å kunne holde faktorer som selvutvikling, selvbilde, respekt og kroppslig læring borte fra faget. Kjønn og kropp har også mye å si for om hegemoniske maskuliniteter og hegemoniske femininiteter utspiller seg i kroppsøvingsfaget. Resultater angående aktivitetsvalg i undervisningen viste seg å være viktig med tanke på inkludering, og mangfoldet i kroppsøvingsfaget. Aktivitetsvalg var noe informantene brukte for å skape medbestemmelse og eierskap til undervisningen blant elevene, og for å legge «lokk» på vanskelige situasjoner som kan oppstå i undervisningen. Inkludering, medbestemmelse og mangfold i aktivitetsvalget er nøkkelpunkter i kampen mot hegemoni, kjønnsforskjeller og maktstrukturer i kroppsøvingsfaget i videregående skole. Nøkkelord: Kroppsøving, kjønn, kropp, hegemoni, aktiviteter, kjønnsforskjeller og kroppsøvingslærere