Branded content filmer

I denne oppgaven har vi skrevet om branded content filmer, som er forankret under paraplybegrepet Content Marketing. Dette er ikke et nytt begrep, men viser sin aktualitet gjennom økende fremtreden av virksomheter som benytter seg av markedsføringsformen og gjennom mediene det er tema for omfattende diskusjon. Vår problemstilling har som mål å se på forskjeller i holdningsekstremitet og holdningsstyrke til to forskjellige filmer, der den ene filmen er en branded content film og den andre en reklamefilm med et mer tradisjonelt format. Vi ønsket også se på hvordan modellen Persuasion Knowledge spiller inn. I oppgavens teoretiske del har vi startet med å ta for oss de forskjellige begrepene innen Content Marketing. Videre har vi gått gjennom holdningsteori og redegjort for modellene ”The Elaboration Likelihood Model” og ”The Persuasion Knowledge Model”. ELM benyttet vi oss av for å se på grad av refleksjon til respondentene, mens PKM ble benyttet for å se om respondentene hadde kunnskaper om at det foregikk et overtalelsesforsøk. For å svare på problemstilling lagde vi tre hypoteser: H1) Eksponering av branded content filmer vil føre til en mer positiv holdning til reklamen og til merket enn ved eksponering av tradisjonell TV-reklame, H2) Eksponering av branded content filmer vil føre til en sterkere holdning til reklamen og merket enn ved eksponering av tradisjonell reklame og H3) Eksponering av tradisjonell TV-reklame vil i større grad aktivere Persuasion Knowledge enn ved eksponering av branded content filmer. Videre valgte vi metode. På bakgrunn av problemstillingen, som er testende problemstilling, ønsket vi å gå i bredden og teste mange, vi brukte derfor et ekstensivt opplegg. Vi skulle se på forskjeller og i den forbindelse teste hypoteser, derfor var kvantitativ metode å foretrekke, og vi valgte å utføre et eksperiment, for å finne forskjellen på de to gruppene. Resultatene fra eksperimentet var at vi fikk støtte for hypotese 1 og hypotese 2. Men analysen visste ingen signifikant forskjell mellom de ulike variablene når sjekket grad av Persuasion Knowledge

Assessment of a revegetated quarry in Songa, compared to a revegetated quarry in Bitdalen : results after 1 year

I Norge har det de siste 50 årene vært en økning av inngrep i fjellet. Vegetasjonen i fjellet er generelt under press og vekstsesongen er kortere her enn i lavlandet, noe som gjør naturen i fjellet spesielt sårbar mot inngrep. Økt kunnskap rundt revegeteringer i høyereliggende områder kan være viktig for å øke antallet vellykkede revegeteringsprosjekt i disse områdene. Vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Songa, Vinje kommune, ble undersøkt og sammenlignet med vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Bitdalen, Vinje kommune. Begge de berørte områdene ligger i nordboreal sone, og var lokasjonen for et steinbrudd. Ved opphør av steinuttak, ble begge de berørte områdene revegetert ved bruk av hjemmehørende transplanterte torver. Det var begge steder et mål om å tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen. Ved datainnsamling ble ruter på 1x1 meter, langs ulike transekter, undersøkt både i berørt og i intakt område. For å lettere kunne tolke dataene, ble ulike biotiske og abiotiske faktorer også registrert ved datainnsamling. Det ble registrert vegetasjon i ruter uten torv både i Songa og i Bitdalen. I Bitdalen var det generelt flere arter per rute uten torv, enn i Songa. Likevel ser det ut som at tilbakeføringen hadde kommet lengre i Songa enn i Bitdalen. I Bitdalen var det tydelige beiteskader på vegetasjonen i det berørte området, noe det ikke var i Songa. I tillegg ble flere av artene på det berørte området i Bitdalen ikke registrert i intakt område, og flere var typiske ugressarter/pionerarter. I det berørte området i Songa var det mange av de hjemmehørende artene som ble registrert, og mange av disse ble ikke registrert i berørt område i Bitdalen. Det var signifikant flere arter fra gressfamilien i rutene uten torv i Bitdalen enn i Songa. Siden gress kan være med på å hemme veksten av andre arter, kan det tenkes at tilbakeføringen vil skje fortere i Songa enn i Bitdalen. Videre oppfølging av det berørte område i Songa er nødvendig for å undersøke om tilbakeføringen går fortere i Songa enn i Bitdalen. I tillegg vil en videre oppfølging av det berørte området i Songa være viktig for å følge opp beitetrykket på området, slik at man eventuelt kan sette inn oppfølgende tiltak om nødvendig. Dette vil være viktig for å unngå forsinkelser i tilbakeføringen, og slik at den forringede naturen kan bli gjenopprettet.In the last 50 years there has been an increase in land-use changes in the mountains in Norway. The mountain vegetation is generally under pressure, and additionally the growth season is shorter in the mountains than in the lowland. Thus, the vegetation in the mountains is vulnerable to land-use changes. Increased knowledge about revegetation in high-lying areas could be a key factor in increasing the number of successful revegetation projects in these areas. The vegetation development after the first growth season in a restored site in Songa, Vinje municipality, was examined and compared to the vegetation development after the first growth season in a restored site in Bitdalen, Vinje municipality. Both sites are located in the northern boreal zone and they both were the location for a quarry. When the activity in the quarries ceased, the quarries were revegetated with the use of native turf transplants. At both the degraded sites, the goal was to restore the native vegetation. To gather the data, squares of 1x1 metres along transects were analysed both at the sites and in intact areas. To easier interpret the data, different biotic and abiotic factors were also registered in the squares. In both Bitdalen and Songa, vegetation was registered in squares without turf. Generally, there were more species per square without turf in Bitdalen than in Songa. Nevertheless, it seems like the restoration had developed further in Songa than Bitdalen. Unlike the vegetation in Songa, the vegetation in Bitdalen had obvious damage from grazing. Several of the species found at the site in Bitdalen were not found at intact areas, and several of them were weeds/pioneer species. At the site in Songa, several of the registered species were native species. Many of these native species were not registered at the site in Bitdalen. The data proved there was significantly more species from the grass family in the squares without turf in Bitdalen than Songa. Since grasses can inhibit growth of other plants, it is possible that the restoration will develop faster in Songa than Bitdalen. Further monitoring of the site in Songa is necessary to evaluate if the restoration is moving along faster in Songa than Bitdalen. In addition, further monitoring of the site in Songa will be necessary to follow up on the pressure from grazing in the area. If needed, additional measures can be implemented to reduce pressure from grazing. This monitoring will be a key factor to prevent delays of the restoration, and to restore the nature at the site.M-BIO

Læringsmiljø hos de yngste elevene – hva er spesielt med det? En kvalitativ studie av en lærers arbeid med læringsmiljø på første trinn

Læringsmiljø er et vidt og komplekst begrep som kan forstås på mange måter. Bakgrunnen for studien er at vi ut fra flere synspunkt, tidligere forskning og teori opplever å få lite innsikt i hva som skal til for å danne et godt læringsmiljø på første trinn. Studien omhandler nettopp dette; hvordan man som lærer kan etablere og utvikle et godt læringsmiljø på første trinn. Dette er en kvalitativ casestudie med to observasjoner i en førsteklasse og to semi-strukturerte intervju med læreren i denne klassen. I tillegg inkluderer studien en mindre case med observasjoner i en barnehage som fungerer som et supplement og sammenligningsgrunnlag for den første casen. De tre hovedfunnene i oppgaven handler om barns behov for fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring, god klasseledelse og den nye læreplanens fokus i forhold til barns behov. Det viktigste funnet i studien er at læreren bør legge til rette for at barn i fem- og seksårsalderen kan være aktive og har behov for fysisk aktivitet. Vi fant at man kan legge til rette for dette behovet gjennom aktiv læring og organisering av læringsrommet. Noen områder innenfor klasseledelse har også vist seg å være betydelige funn. Vi anser det som viktig at læreren jobber aktivt med relasjonsbygging mellom lærer og elev, og mellom elevene. Videre fant vi at måten læreren jobber med struktur, regler og rutiner gjennom sang, øving og modellering kan være med på å skape trygghet og forutsigbarhet for elevene. Lærerens tydelige forventninger, bruk av positiv forsterkning og det å overse uønsket atferd har vist seg som viktige verktøy for etableringen av læringsmiljøet. Klasseledelse dreier seg i stor grad om lærerens profesjonelle skjønn og for nye lærere kan det oppleves som en utfordrende del av yrket. Fra et systemperspektiv har vi drøftet at den nye læreplanen har fokus på, og samsvarer med funnene i vår studie om hvordan lærer bør legge til rette for barns fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling og behov. Inkludering og respekt har også vist seg å være avgjørende faktor for et godt læringsmiljø. Læreren bør anerkjenne at elevene kommer rett fra barnehagen med stort engasjement og barnlig glede over å begynne på skolen, og det er nettopp dette som er spesielt med elevene i førsteklasse. Ved å praktisere lærerrollen med inspirasjon fra disse funnene, kan det forhåpentligvis være et godt bidrag i arbeidet med å etablere og utvikle et godt læringsmiljø på første trinn

Vurdering av revegetert steinbrudd i Songa, sett i sammenheng med revegetert steinbrudd i Bitdalen : resultater etter 1 år

I Norge har det de siste 50 årene vært en økning av inngrep i fjellet. Vegetasjonen i fjellet er generelt under press og vekstsesongen er kortere her enn i lavlandet, noe som gjør naturen i fjellet spesielt sårbar mot inngrep. Økt kunnskap rundt revegeteringer i høyereliggende områder kan være viktig for å øke antallet vellykkede revegeteringsprosjekt i disse områdene. Vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Songa, Vinje kommune, ble undersøkt og sammenlignet med vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Bitdalen, Vinje kommune. Begge de berørte områdene ligger i nordboreal sone, og var lokasjonen for et steinbrudd. Ved opphør av steinuttak, ble begge de berørte områdene revegetert ved bruk av hjemmehørende transplanterte torver. Det var begge steder et mål om å tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen. Ved datainnsamling ble ruter på 1x1 meter, langs ulike transekter, undersøkt både i berørt og i intakt område. For å lettere kunne tolke dataene, ble ulike biotiske og abiotiske faktorer også registrert ved datainnsamling. Det ble registrert vegetasjon i ruter uten torv både i Songa og i Bitdalen. I Bitdalen var det generelt flere arter per rute uten torv, enn i Songa. Likevel ser det ut som at tilbakeføringen hadde kommet lengre i Songa enn i Bitdalen. I Bitdalen var det tydelige beiteskader på vegetasjonen i det berørte området, noe det ikke var i Songa. I tillegg ble flere av artene på det berørte området i Bitdalen ikke registrert i intakt område, og flere var typiske ugressarter/pionerarter. I det berørte området i Songa var det mange av de hjemmehørende artene som ble registrert, og mange av disse ble ikke registrert i berørt område i Bitdalen. Det var signifikant flere arter fra gressfamilien i rutene uten torv i Bitdalen enn i Songa. Siden gress kan være med på å hemme veksten av andre arter, kan det tenkes at tilbakeføringen vil skje fortere i Songa enn i Bitdalen. Videre oppfølging av det berørte område i Songa er nødvendig for å undersøke om tilbakeføringen går fortere i Songa enn i Bitdalen. I tillegg vil en videre oppfølging av det berørte området i Songa være viktig for å følge opp beitetrykket på området, slik at man eventuelt kan sette inn oppfølgende tiltak om nødvendig. Dette vil være viktig for å unngå forsinkelser i tilbakeføringen, og slik at den forringede naturen kan bli gjenopprettet

Læringsmiljø hos de yngste elevene – hva er spesielt med det? En kvalitativ studie av en lærers arbeid med læringsmiljø på første trinn

Læringsmiljø er et vidt og komplekst begrep som kan forstås på mange måter. Bakgrunnen for studien er at vi ut fra flere synspunkt, tidligere forskning og teori opplever å få lite innsikt i hva som skal til for å danne et godt læringsmiljø på første trinn. Studien omhandler nettopp dette; hvordan man som lærer kan etablere og utvikle et godt læringsmiljø på første trinn. Dette er en kvalitativ casestudie med to observasjoner i en førsteklasse og to semi-strukturerte intervju med læreren i denne klassen. I tillegg inkluderer studien en mindre case med observasjoner i en barnehage som fungerer som et supplement og sammenligningsgrunnlag for den første casen. De tre hovedfunnene i oppgaven handler om barns behov for fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring, god klasseledelse og den nye læreplanens fokus i forhold til barns behov. Det viktigste funnet i studien er at læreren bør legge til rette for at barn i fem- og seksårsalderen kan være aktive og har behov for fysisk aktivitet. Vi fant at man kan legge til rette for dette behovet gjennom aktiv læring og organisering av læringsrommet. Noen områder innenfor klasseledelse har også vist seg å være betydelige funn. Vi anser det som viktig at læreren jobber aktivt med relasjonsbygging mellom lærer og elev, og mellom elevene. Videre fant vi at måten læreren jobber med struktur, regler og rutiner gjennom sang, øving og modellering kan være med på å skape trygghet og forutsigbarhet for elevene. Lærerens tydelige forventninger, bruk av positiv forsterkning og det å overse uønsket atferd har vist seg som viktige verktøy for etableringen av læringsmiljøet. Klasseledelse dreier seg i stor grad om lærerens profesjonelle skjønn og for nye lærere kan det oppleves som en utfordrende del av yrket. Fra et systemperspektiv har vi drøftet at den nye læreplanen har fokus på, og samsvarer med funnene i vår studie om hvordan lærer bør legge til rette for barns fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling og behov. Inkludering og respekt har også vist seg å være avgjørende faktor for et godt læringsmiljø. Læreren bør anerkjenne at elevene kommer rett fra barnehagen med stort engasjement og barnlig glede over å begynne på skolen, og det er nettopp dette som er spesielt med elevene i førsteklasse. Ved å praktisere lærerrollen med inspirasjon fra disse funnene, kan det forhåpentligvis være et godt bidrag i arbeidet med å etablere og utvikle et godt læringsmiljø på første trinn