Arctic Energy in EU Policy: Arbitrary Interest in the Norwegian High North

In challenging times for European energy security, the European Union (EU) is seeking to extend its energy policy powers. At the same time, with its message that the High North represents diversification away from less stable energy regions, Norway is trying to get attention in Brussels. This article inquires into the place of Norway and its Arctic oil and gas in the processes of developing an Energy Policy for Europe and the Northern Dimension Initiative. Central questions to be addressed are whether Norwegian Arctic areas are emerging as a new energy region to rely on for diversified oil and gas imports for the European Union, and whether Norway, as a small state but a major energy exporter with a considerable part of the Barents Sea shelf, is able to take advantage of this position in its diplomatic relations with Brussels. The study shows that Norway has managed to use its Arctic oil and gas to create awareness of the Norwegian High North in Brussels between 2006 and 2008, but these efforts have not resulted in more active political interest on the part of the EU. A combination of institutional confusion in the EU, lack of coherence and clarity in the Norwegian High North initiative, and Norway’s established reputation as an energy supplier place important constraints on the prospects for more concrete political attention from the EU, and thus on Norway’s ability to take advantage of its High North oil and gas in a foreign policy context.En période difficile sur le plan de la sécurité énergétique en Europe, l’Union européenne (UE) cherche à étendre ses pouvoirs en matière de politique de l’énergie. Par la même occasion, grâce au message qu’elle envoie et selon lequel le Grand Nord représente une diversification loin des régions énergétiques moins stables, la Norvège essaie d’attirer l’attention à Bruxelles. Cet article se penche sur le rôle de la Norvège de même que sur celui du gaz et du pétrole de l’Arctique dans les processus d’élaboration d’une politique de l’énergie pour l’Europe et dans le cadre de l’initiative de la Dimension septentrionale. Parmi les questions centrales à aborder, notons celle à savoir si les régions arctiques de la Norvège sont en train d’émerger comme nouvelle région énergétique dont on pourra dépendre pour les importations diversifiées de pétrole et de gaz de l’Union européenne, de même que la question à savoir si la Norvège, en tant que petit État mais que grand exportateur d’énergie ayant un accès considérable à la plateforme de la mer de Barents, est en mesure de profiter de cette situation dans le cadre de ses relations diplomatiques avec Bruxelles. Cette étude montre que la Norvège a réussi à utiliser son pétrole et son gaz de l’Arctique pour bien faire connaître le Grand Nord norvégien à Bruxelles entre 2006 et 2008, mais que ces efforts n’ont pas donné lieu à un plus grand intérêt politique actif de la part de l’EU. Un ensemble de confusion institutionnelle au sein de l’EU, de manque de cohérence et de clarté sur le plan de l’initiative du Grand Nord norvégien de même que de la réputation établie de la Norvège en tant que fournisseur d’énergie imposent d’importantes contraintes aux possibilités d’avoir une attention politique plus concrète de la part de l’EU et, par conséquent, à l’aptitude de la Norvège à miser sur son pétrole et son gaz du Grand Nord dans un contexte de politique étrangère

Hva kan kjønn bety i rolleovergang fra kollega til leder?

Denne masteroppgaven undersøker hvilken betydning kjønn kan ha i rolleovergangen fra kollega til leder i den norske skolen. Målet er å analysere organisasjonsinterne rolleoverganger i et kjønnsperspektiv. Evaluering fra grunnskolen i den kommunen som studien henter sitt datamateriale fra, viser at avdelingsledere står i en lojalitetskonflikt mellom å være kollega og samtidig en tydelig leder. Masteroppgaven er en empirisk undersøkelse av hvordan tre menn og tre kvinner beskriver rolleovergangen. Analysen er gjennomført som en systematisk tekstkondensering av datamaterialet

Public Ethos in the Pandemic Rhetorical Situation:Strategies for Building Trust in Authorities’ Risk Communication

As illustrated by the COVID-19 pandemic, risk and crisis communication are crucial responsibilities of modern governments. Existing research on risk and crisis communication points to the importance of trust, both as a resource in and an end goal of communicative activities. In this paper, we argue that revisiting the classical rhetorical concept of ethos in combination with the modern concept of the rhetorical situation can contribute to fitting responses in risk and crisis communication. The paper examines how appeals to ethos may build trust in health authorities’ public communication during the COVID-19 pandemic. Through interviews and participant observation in public health institutions that handle the COVID-19 pandemic in Norway, the paper finds that understanding the rhetorical situation of the pandemic allows for a better understanding of the available means of persuasion. For instance, through the active communication of transparency and independence when faced by uncertainty and rapidly changing information

Heller filantropi enn demokrati. Statoils CSR i utlandet.

Multinasjonale selskaper opplever stadig høyere forventninger til å ta ansvar for sosial og politisk utvikling i de landene de opererer i. Statoil, som er i ferd med å utvide sin virksomhet i land utenfor Norge, har satt i gang en rekke tiltak innen Corporate Social Responsibility (CSR). I denne masteroppgaven prøver jeg å finne ut hvilke faktorer som påvirker Statoils innsats innen CSR, og hvorvidt disse tiltakene har positiv innvirkning på demokratiet i vertslandet. Oppgaven består i en komparativ analyse av landene hvor Statoil har gjort såkalte Social Investments (SI) i følge årsrapporten av 2010. Jeg ser SI-budsjettene i forhold til økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer i vertslandene, målt ved ulike indekser. Til slutt foretar jeg en case-studie av to av landene, Angola og Canada, hvor jeg analyserer de konkrete SI-prosjektene med tanke på demokratibyggingspotensiale. Mine analyser viser at Statoils SI-tiltak til en viss grad påvirkes av økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer, men også strategier med tanke på posisjonering og merkevarebygging. Den lokale konteksten i vertslandene spiller en rolle, og investeringene synes forøvrig å styres av tilfeldigheter og initiativer fra vertslandet. Når det gjelder demokratibygging, ser vi at Statoils sosiale investeringer i Angola og Canada kan deles i to nivåer av CSR: Veldedighet og kunnskapsoverføring. Veldedighet har liten effekt på den demokratiske utviklingen, og kunnskapsoverføring kan resultere i klientelisme, hvor man styrker det nåværende styresettets legitimitet og sementerer de demokratiske utfordringene. Utover SI-tiltakene finner jeg imidlertid at Statoil påvirker demokratiet på et tredje nivå: Som et positivt eksempel på gjennomsiktighet og gode relasjoner til de ansatte. Ved å la seg inspirere av den norske korporatismen i sine utenlandsoperasjoner kan selskapet kan være en pådriver for demokratiske strukturer. I et demokratibyggingsperspektiv er det mer tjenelig å fokusere på å eksportere demokratiske verdier gjennom å opptre som et godt eksempel, enn ved filantropisk CSR som veldedighet og kunnskapsoverføring. Dette er noe Statoil og andre norske bedrifter bør ta hensyn til i utviklingen av nye strategier for CSR og Human Relations. Den norske korporatismens potensiale som et eksempel til etterfølgelse i andre land, gjennom norske bedrifters tilstedeværelse, bør dessuten undersøkes nærmere i fremtidig forskning.SAMPOL650MASV-DEMO

Vinne eller dø - Konkurrerende tolkningsrammer under havnearbeiderkonflikten 2013-2016

Denne oppgaven er ett case-studie av arbeidslivskonflikten på norske havner i perioden fra 2013-2016, en langvarig konflikt og streik som var gjenstand for utstrakt mediedekning og som siden har dannet grunnlag for mange av de viktige diskusjonene i fagbevegelsen. Gjennom bruk av teorier rundt tolkningsrammer, strategisk kommunikasjon, makt og påvirkning analyserer jeg hvordan aktørene i konflikten gjennom sin kommunikasjon forsøkte å oppnå sine strategiske mål. Datamaterialet i oppgaven består av en medieanalyse av artikler i fem norske aviser og av kvalitative intervjuer med sentrale aktører. Artiklene i utvalget har blitt kodet basert på en datadrevet induktiv tilnærming. Basert på kodingen identifiseres og analyseres de mest utbredte tolkningsrammene i kodingen. Disse drøftes videre i lys av teorier om tolkningsrammer og deres styrke som en faktor av blant annet makt og hegemoni i samfunnet og det konkurrerende landskapet av tolkningsrammer i media. Videre drøftes andre aspekter av strategisk kommunikasjon slik som relasjonen mellom streiker og media og relasjonen mellom aksjoner og mediedekning i streiker. Ut over funn og kunnskap om strategisk kommunikasjon i den konkrete konflikten som inngår i case-studiet bidrar oppgaven med økt kunnskap rundt tolkningsrammer i streiker og arbeidslivskonflikter og presenterer noen tolkningsrammer som potensielt kan være gyldige også i andre arbeidslivskonflikter