Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i nordre Nordland og Sør-Troms: praksiser i hverdagslivet: "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp"

Doktorgradsavhandling. Omhandler hvordan markebygdingene som bor i de samiske markebygdene i nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål.Avhandlingen utforsker hvordan markebygdingene som bor i de samiske markebygdene i nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål. Studien søker å få frem hvilke praksiser og ordninger som eksisterer, hvordan samhandling foregår, og hvordan kultur påvirker ordningene gjennom aktørene. Studien er basert på feltarbeid og samtaler i avdelinger på lokalsykehus, helsetreff for eldre og omsorgstrengende på Várdobáiki samisk senter og i folks hjem. Slektskap har vært bærende for å berges. Samhandling innenfor stabile kollektiver, som slekts- og naboskap, har gitt trygghet og muligheter til å kombinere tradisjoner og nytenkning. Markebygdingene kombinerer lege- og folkemedisinsk behandling. For noen er også troen på Guds hjelp stor. Markebygdingenes håndtering av nytt og gammelt har hjulpet slik at samiske kulturtradisjoner og språkbruk har overlevd og utviklet seg. Mange nye ordninger som er etablert har forankring i markebygdingenes tenkning og i tradisjonelle praksiser. Uformelle ordninger har blitt formalisert. Helsetreffene på Várdobáiki er en slik ordning

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp"

I dette forskningsarbeidet undersøkes det hvordan markebygdingene, som bor i de samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål. Prosjektet søker å få fram hvilke praksiser og ordninger som eksisterer, hvordan samhandling foregår, og hvordan kultur påvirker ordningene gjennom aktørene.Dutkanbarggus guorahalan movt márkosámegili olbmot Davvi Nordlánddas ja Lulli-Romssas beaivválaččat hálddašit dearvvašvuođa- ja dávdagažaldagaid. Prošeakta geahččala ovdanbuktit olbmuid bargovugiid ja ortnegiid, movt olbmot ovttastallet, ja movt kultuvra váikkuha ortnegiidda.This research work inquires how the woodland parish dwellers, living in the woodland parishes of Northern Nordland County and Southern Troms County, organize their everyday lives with respect to challenges of disease and health matters. The project seeks to detect which practices and arrangements exist, how interaction takes place, and how culture influences the arrangements through the actors

Den samiske pasientens mangfold - er omsorgsutøveren beredt til møter?

Artikkelen tar opp nødvendigheten av samisk kulturkunnskap og historie blant hersepersonell. Begrepet «den samiske pasient» rommer et mangfold. Det er nødvendig å møte pasienter som har skjult sitt etniske ståsted med et analytisk perspektiv. Selv om pasienten fornekter sitt samiske opphav, trer ofte momenter fra samisk verdensbilde og kultur fram som modell for sykdomsforståelse og behandlingsvalg. Kroppen er erfarende og historisk, og kulturen videreføres gjennom den. Fornorskningstiden skapte et syn på samen som annenrangs menneske og stigmaet om den dårlige samen bæres videre av mange samer. Det kan vises ved at samene opptrer tvetydig med hensyn til samiske kulturtiltak. Det kan også gi sterke utslag i en psykose ved at pasienten søker å kvitte seg med smerten ved bruk av projektiv identifikasjon. Behandlingsmiljø splittes og samisk helsepersonell kan bli stående alene

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp"

I dette forskningsarbeidet undersøkes det hvordan markebygdingene, som bor i de samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål. Prosjektet søker å få fram hvilke praksiser og ordninger som eksisterer, hvordan samhandling foregår, og hvordan kultur påvirker ordningene gjennom aktørene

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i nordre Nordland og Sør-Troms: praksiser i hverdagslivet: "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp"

Avhandlingen utforsker hvordan markebygdingene som bor i de samiske markebygdene i nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål. Studien søker å få frem hvilke praksiser og ordninger som eksisterer, hvordan samhandling foregår, og hvordan kultur påvirker ordningene gjennom aktørene. Studien er basert på feltarbeid og samtaler i avdelinger på lokalsykehus, helsetreff for eldre og omsorgstrengende på Várdobáiki samisk senter og i folks hjem. Slektskap har vært bærende for å berges. Samhandling innenfor stabile kollektiver, som slekts- og naboskap, har gitt trygghet og muligheter til å kombinere tradisjoner og nytenkning. Markebygdingene kombinerer lege- og folkemedisinsk behandling. For noen er også troen på Guds hjelp stor. Markebygdingenes håndtering av nytt og gammelt har hjulpet slik at samiske kulturtradisjoner og språkbruk har overlevd og utviklet seg. Mange nye ordninger som er etablert har forankring i markebygdingenes tenkning og i tradisjonelle praksiser. Uformelle ordninger har blitt formalisert. Helsetreffene på Várdobáiki er en slik ordning

Kulturell trygghet for den samiske pasienten i møter med helsevesenet

Source at https://doi.org/10.23865/noasp.114.This chapter focuses on how nurses should act towards Sámi patients in order to promote cultural safety in meetings with the healthcare system. The method applied is a secondary analysis of interviews of 12 persons, as well as participatory observations. The findings show that there still are barriers between health personnel and Sámi patients due to the historic legacy and lack of knowledge. The barriers can be linguistic challenges, different understandings of an illness’s causes and authority distance due to the notion of the Sámi as inferior human beings

How can spirituality make meaning and give health benefits for Sami elders?

Presentation at the NAISA 2019 annual meeting at University of Waikato, Hamilton, New Zealand, 26.06. - 29.06.19, arranged by Native American and Indigenous Studies Association (NAISA). https://www.naisa.org/. </a

Døden- en del av livet

Artikkelen handler om døden som en del av livet. Forfatteren bruker fortelling fra eget liv som same ien markebygd iNord-Norge for ågi en forståelse av hvordan pleie og omsorg ved livets slutt kan ta form. Det er familiebasert omsorg hvor hele familien deltar, også barn og unge. Slekt og naboer er med. Døden og livet blir forenet ien kulturell tradisjon. Sykepleier fra Norges Samemisjon, den gang kalt Finnemisjonen, hjelper til. Kunnskapsanvendelser smelter sammen. Det skjer nyfigurering. En erfarer sammen. Etter dødsfallet fortsetter livet på småbruket, supplert med en ny erfaring

Ny praksismodell gjorde studentene bedre i ledelse og organisering

Bakgrunn: Sykepleiere er den største gruppen helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det forventes at de allerede som nyutdannede har kompetanse i sykepleiefaglig ledelse for å kunne organisere og lede pasientarbeidet. Sykepleierutdanningen i samarbeid med praksisfeltet har ansvaret for å utvikle teoretisk og praktisk kunnskap slik at sykepleiere får handlingskompetanse i sykepleiefaglig ledelse. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvordan studentene erfarer sin egen utvikling av handlingskompetanse i sykepleiefaglig ledelse etter ny praksismodell i sjette semester. Studentenes erfaringer gir viktig kunnskap for å videreutvikle praksismodellen i henhold til praksisfeltets krav til nyutdannede sykepleiere. Metode: Vi valgte en kvalitativ tilnærming ved å bruke fokusgrupper med studenter etter endt praksisperiode våren 2016. I analysen benyttet vi kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Studien viser at en ny praksismodell kan bidra til å styrke studentenes ferdigheter i ledelse og organisering og dermed bidra til å minske gapet mellom utdanningen og sykehjemmenes forventninger til nyutdannede sykepleiere. Konklusjon: Studentene ble utfordret i sykepleiefaglig ledelse, studentveiledning, involvering i kvalitetsarbeid samt tverrprofesjonell samhandling. Studien viser at balansen mellom utfordringer og refleksjon er sentral for læring og kritisk tenkning i sykepleie

De kommer som sykepleiere, ikke som studenter

Bakgrunn: Ved UiT Narvik er det utviklet et nytt praksisemne i sjette semester på sykehjem, hvor studentene skal fungere som faglige ledere, delta i kvalitetsarbeid og veilede studenter og medarbeidere. Hensikt: Artikkelen belyser noen praksisveilederes erfaringer med å veilede siste års sykepleierstudenter etter ny praksismodell med faglig ledelse på sykehjem. Metode: Studien har et kvalitativt design. Fokusgrupper ble benyttet til datainnsamling. Det ble gjennomført to fokusgrupper med deltakere fra fem ulike sykehjem. Analysen av dataene er inspirert av Graneheim og Lundmans innholdsanalyse. Resultat: Studien viser at det stilles større krav til praksisveileder som fagpersoner. Den nye praksismodellen utfordret praksisveiledere til å overlate mer ansvar til studentene enn det de var vant til som veiledere. Praksisveilederne mente at studentene i denne praksisperioden ble sett på som sykepleiere i en opplæringsfase, og ikke som studenter. Konklusjon: Innføringen av en ny praksismodell kan få studentene til å se sykehjem som en interessant og fremtidig arbeidsplass. Emneplanens vektlegging av faglig ledelse kan også bidra til at sykepleiere går til en jobb på et sykehjem med en handlingskompetanse som gir mindre usikkerhet, og at de er bedre i stand til å takle det store ansvaret som nyutdannete sykepleiere.</p