72 research outputs found
A concept for major incident triage: full-scaled simulation feasibility study
<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Efficient management of major incidents involves triage, treatment and transport. In the absence of a standardised interdisciplinary major incident management approach, the Norwegian Air Ambulance Foundation developed Interdisciplinary Emergency Service Cooperation Course (TAS). The TAS-program was established in 1998 and by 2009, approximately 15 500 emergency service professionals have participated in one of more than 500 no-cost courses. The TAS-triage concept is based on the established triage Sieve and Paediatric Triage Tape models but modified with slap-wrap reflective triage tags and paediatric triage stretchers. We evaluated the feasibility and accuracy of the TAS-triage concept in full-scale simulated major incidents.</p> <p>Methods</p> <p>The learners participated in two standardised bus crash simulations: without and with competence of TAS-triage and access to TAS-triage equipment. The instructors calculated triage accuracy and measured time consumption while the learners participated in a self-reported before-after study. Each question was scored on a 7-point Likert scale with points labelled "Did not work" (1) through "Worked excellent" (7).</p> <p>Results</p> <p>Among the 93 (85%) participating emergency service professionals, 48% confirmed the existence of a major incident triage system in their service, whereas 27% had access to triage tags. The simulations without TAS-triage resulted in a mean over- and undertriage of 12%. When TAS-Triage was used, no mistriage was found. The average time from "scene secured to all patients triaged" was 22 minutes (range 15-32) without TAS-triage vs. 10 minutes (range 5-21) with TAS-triage. The participants replied to "How did interdisciplinary cooperation of triage work?" with mean 4,9 (95% CI 4,7-5,2) before the course vs. mean 5,8 (95% CI 5,6-6,0) after the course, p < 0,001.</p> <p>Conclusions</p> <p>Our modified triage Sieve tool is feasible, time-efficient and accurate in allocating priority during simulated bus accidents and may serve as a candidate for a future national standard for major incident triage.</p
NOU 2011: 17 NÄr sant skal sies om pÄrÞrendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert
HovedformĂ„let er Ă„ utrede i hvilken grad og pĂ„ hvilken mĂ„te familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis Ăžkonomisk kompensasjon nĂ„r de utĂžver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter Ă„ tilby etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen.NOUen utreder i hvilken grad og pĂ„ hvilken mĂ„te familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis Ăžkonomisk kompensasjon nĂ„r de utĂžver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter Ă„ tilby etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Mandatet beskriver sentrale hensyn, som brukermedvirkning, yrkesdeltagelse hos omsorgsgiver, lik behandling uavhengig av bosted, likestilling mellom menn og kvinner, sĂŠrlige forhold knyttet til situasjonen for innvandrere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og arbeidsmiljĂž. Utvalget bak NOUen har hatt en bred faglig kompetanse og har innenfor den tidsrammen som har vĂŠrt til disposisjon innhentet kunnskap og erfaringer fra mange kilder. Det er bestilt to forskningsrapporter (Finnvold 2011 a og b) om praktisering av omsorgslĂžnn og arbeidstilknytning for foreldre med omsorgslĂžnn. Utvalget har hentet inspirasjon fra den finske ordningen for pĂ„rĂžrendestĂžtte. I tillegg til fakta fra forskning og tilgjengelig statistikk, har utvalget arrangert to innspillskonferanser hvor brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forskningsmiljĂžer har vĂŠrt representert. Mange brukere og fagfolk har tatt direkte kontakt og gitt viktige eksempler pĂ„ hvordan dagens ordning slĂ„r ut for enkeltmennesker, mennesker i sĂŠrlig sĂ„rbare og vanskelige situasjoner. Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pĂ„rĂžrende som sliter tungt med alt for lite stĂžtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fĂ„tt innblikk i alvorlig svikt pĂ„ grunn av mangelfull oppfĂžlging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pĂ„rĂžrende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen ogsĂ„ er ensom og at mange betaler med redusert helse. Utvalget har lett etter lĂžsninger som vil vĂŠre bĂŠrekraftige i et lengre perspektiv med tanke pĂ„ de demografiske endringene og fremtidens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Grunnet fordeling av begrensede midler mĂ„ det prioriteres innenfor pĂ„rĂžrendeomsorg. Utvalget vil prioritere mĂ„lgrupper hvor det oppfattes Ă„ vĂŠre stĂžrst behov. Utvalget Ăžnsker Ă„ styrke familier hvor det er barn med alvorlige varige lidelser og pĂ„rĂžrende med sĂŠrlig krevende omsorgsoppgaver. Det er en mĂ„lsetting Ă„ sikre livsgrunnlaget. Kunnskapen og erfaringene utvalget har tilegnet seg om dagens ordning har vĂŠrt fĂžrende for de endringene som foreslĂ„s. Det har utkrystallisert seg fire sentrale hensyn som legges til grunn for utvalgets forslag: â Forsvarlige tjenester for bruker. â Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstĂžting fra arbeidslivet. â Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle
NOU 2011: 17 NÄr sant skal sies om pÄrÞrendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert
NOUen utreder i hvilken grad og pĂ„ hvilken mĂ„te familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis Ăžkonomisk kompensasjon nĂ„r de utĂžver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter Ă„ tilby etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Mandatet beskriver sentrale hensyn, som brukermedvirkning, yrkesdeltagelse hos omsorgsgiver, lik behandling uavhengig av bosted, likestilling mellom menn og kvinner, sĂŠrlige forhold knyttet til situasjonen for innvandrere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og arbeidsmiljĂž. Utvalget bak NOUen har hatt en bred faglig kompetanse og har innenfor den tidsrammen som har vĂŠrt til disposisjon innhentet kunnskap og erfaringer fra mange kilder. Det er bestilt to forskningsrapporter (Finnvold 2011 a og b) om praktisering av omsorgslĂžnn og arbeidstilknytning for foreldre med omsorgslĂžnn. Utvalget har hentet inspirasjon fra den finske ordningen for pĂ„rĂžrendestĂžtte. I tillegg til fakta fra forskning og tilgjengelig statistikk, har utvalget arrangert to innspillskonferanser hvor brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forskningsmiljĂžer har vĂŠrt representert. Mange brukere og fagfolk har tatt direkte kontakt og gitt viktige eksempler pĂ„ hvordan dagens ordning slĂ„r ut for enkeltmennesker, mennesker i sĂŠrlig sĂ„rbare og vanskelige situasjoner. Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pĂ„rĂžrende som sliter tungt med alt for lite stĂžtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fĂ„tt innblikk i alvorlig svikt pĂ„ grunn av mangelfull oppfĂžlging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pĂ„rĂžrende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen ogsĂ„ er ensom og at mange betaler med redusert helse. Utvalget har lett etter lĂžsninger som vil vĂŠre bĂŠrekraftige i et lengre perspektiv med tanke pĂ„ de demografiske endringene og fremtidens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Grunnet fordeling av begrensede midler mĂ„ det prioriteres innenfor pĂ„rĂžrendeomsorg. Utvalget vil prioritere mĂ„lgrupper hvor det oppfattes Ă„ vĂŠre stĂžrst behov. Utvalget Ăžnsker Ă„ styrke familier hvor det er barn med alvorlige varige lidelser og pĂ„rĂžrende med sĂŠrlig krevende omsorgsoppgaver. Det er en mĂ„lsetting Ă„ sikre livsgrunnlaget. Kunnskapen og erfaringene utvalget har tilegnet seg om dagens ordning har vĂŠrt fĂžrende for de endringene som foreslĂ„s. Det har utkrystallisert seg fire sentrale hensyn som legges til grunn for utvalgets forslag: â Forsvarlige tjenester for bruker. â Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstĂžting fra arbeidslivet. â Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle
NOU Norges offentlige utredninger 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.
NOUen kartlegger og vurderer hvordan oppgavelÞsningen i helsetjenesten fungerer for pasientgrupper med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Vurderingen legger vekt pÄ: pasientenes erfaringer, kommunenes og sykehusenes erfaringer, kompetanse -og utdanningsbehovet i den kommunale helsetjenesten, eksempler pÄ gode og effektive samarbeidsmodeller, prosedyrene (saksbehandlingen) for innskrivning av pasienter til spesialisthelsetjenesten og utskrivning til kommunale tilbud (informasjonsflyten mellom nivÄene), betydningen av ulik finansiering og organisering av kommunenes og statens helsetjenester
NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg
Fem hovedutfordringer innen helsetjenestene er til grunn for arbeidet bak NOUen, og viser til de analyser som er gjort i regjeringens omsorgsmelding (St meld nr 25 (2005-2006)).â nye yngre brukergrupper â flere eldre med hjelpebehov og tre av utfordringene handler om det som det blir for lite av: â knapphet pĂ„ frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell, â manglende samhandling og medisinsk oppfĂžlging â mangel pĂ„ aktivitet og dekning av psykososiale behov.Den kommunale omsorgstjenesten bestĂ„r av store dĂžgnkontinuerlige virksomheter som drives med fĂ„ ledere, hĂžy personalfaktor, en hĂžy andel ansatte uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en svĂŠrt hĂžy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersĂžkelser peker ellers pĂ„ dagligliv, mĂ„ltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de stĂžrste svakhetene med dagens omsorgstilbud. BĂ„de behovet og potensialet for Ă„ ta nye innovative grep og finne nye lĂžsninger for Ă„ mĂžte framtidas omsorgsutfordringer er derfor stort. De kommunale omsorgstjenestene er en virksomhet med brutto driftsutgifter pĂ„ om lag 70 mrd kr, som fordeler seg 50/50 pĂ„ om lag 40.000 beboere i sykehjem og vel 160.000 som mottar hjemmetjenester. Til tross for sin stĂžrrelse har denne sektoren i svĂŠrt liten grad vĂŠrt gjenstand for systematisk forsknings- og utviklingsarbeid. Det er derfor mye Ă„ hente pĂ„ Ă„ gi oppmerksomhet til og konsentrere innsatsen om en sektor hvor det er mulig Ă„ gjĂžre mye med relativt smĂ„ midler. De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping i forhold til blant annet: â ny teknologi i en sektor som er konservativ og har hatt for liten evne til Ă„ ta i bruk nye hjelpemidler, ny omsorgsteknologi, smarthuslĂžsninger og ny kommunikasjonsteknologi. De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping i forhold til blant annet â ny arkitektur i en sektor som ikke er godt nok forberedt pĂ„ Ă„ mĂžte morgendagens preferanser, krav og utfordringer fra nye brukergrupper og nye generasjoner eldre. â organisasjonsutvikling i store virksomheter med brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bĂžr utfordres og gis stĂžrre innflytelse. â forskning pĂ„ en sektor som nesten ikke har vĂŠrt gjenstand for forskningsinnsats, og hvor hardt tilkjempede forskningsmidler forelĂžpig utgjĂžr langt under en promille av totalbudsjettet
NOU 2011: 17 NÄr sant skal sies om pÄrÞrendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert
HovedformĂ„let er Ă„ utrede i hvilken grad og pĂ„ hvilken mĂ„te familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis Ăžkonomisk kompensasjon nĂ„r de utĂžver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter Ă„ tilby etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen.NOUen utreder i hvilken grad og pĂ„ hvilken mĂ„te familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis Ăžkonomisk kompensasjon nĂ„r de utĂžver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter Ă„ tilby etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Mandatet beskriver sentrale hensyn, som brukermedvirkning, yrkesdeltagelse hos omsorgsgiver, lik behandling uavhengig av bosted, likestilling mellom menn og kvinner, sĂŠrlige forhold knyttet til situasjonen for innvandrere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og arbeidsmiljĂž. Utvalget bak NOUen har hatt en bred faglig kompetanse og har innenfor den tidsrammen som har vĂŠrt til disposisjon innhentet kunnskap og erfaringer fra mange kilder. Det er bestilt to forskningsrapporter (Finnvold 2011 a og b) om praktisering av omsorgslĂžnn og arbeidstilknytning for foreldre med omsorgslĂžnn. Utvalget har hentet inspirasjon fra den finske ordningen for pĂ„rĂžrendestĂžtte. I tillegg til fakta fra forskning og tilgjengelig statistikk, har utvalget arrangert to innspillskonferanser hvor brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forskningsmiljĂžer har vĂŠrt representert. Mange brukere og fagfolk har tatt direkte kontakt og gitt viktige eksempler pĂ„ hvordan dagens ordning slĂ„r ut for enkeltmennesker, mennesker i sĂŠrlig sĂ„rbare og vanskelige situasjoner. Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pĂ„rĂžrende som sliter tungt med alt for lite stĂžtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fĂ„tt innblikk i alvorlig svikt pĂ„ grunn av mangelfull oppfĂžlging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pĂ„rĂžrende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen ogsĂ„ er ensom og at mange betaler med redusert helse. Utvalget har lett etter lĂžsninger som vil vĂŠre bĂŠrekraftige i et lengre perspektiv med tanke pĂ„ de demografiske endringene og fremtidens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Grunnet fordeling av begrensede midler mĂ„ det prioriteres innenfor pĂ„rĂžrendeomsorg. Utvalget vil prioritere mĂ„lgrupper hvor det oppfattes Ă„ vĂŠre stĂžrst behov. Utvalget Ăžnsker Ă„ styrke familier hvor det er barn med alvorlige varige lidelser og pĂ„rĂžrende med sĂŠrlig krevende omsorgsoppgaver. Det er en mĂ„lsetting Ă„ sikre livsgrunnlaget. Kunnskapen og erfaringene utvalget har tilegnet seg om dagens ordning har vĂŠrt fĂžrende for de endringene som foreslĂ„s. Det har utkrystallisert seg fire sentrale hensyn som legges til grunn for utvalgets forslag: â Forsvarlige tjenester for bruker. â Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstĂžting fra arbeidslivet. â Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle
NOU Norges offentlige utredninger 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.
NOUens hovedformÄl er Ä vurdere samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vurdere endringer i rammebetingelsene for Ä bedre samhandlingen.NOUen kartlegger og vurderer hvordan oppgavelÞsningen i helsetjenesten fungerer for pasientgrupper med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Vurderingen legger vekt pÄ: pasientenes erfaringer, kommunenes og sykehusenes erfaringer, kompetanse -og utdanningsbehovet i den kommunale helsetjenesten, eksempler pÄ gode og effektive samarbeidsmodeller, prosedyrene (saksbehandlingen) for innskrivning av pasienter til spesialisthelsetjenesten og utskrivning til kommunale tilbud (informasjonsflyten mellom nivÄene), betydningen av ulik finansiering og organisering av kommunenes og statens helsetjenester
NOU Norges offentlige utredninger 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.
NOUens hovedformÄl er Ä vurdere samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vurdere endringer i rammebetingelsene for Ä bedre samhandlingen.NOUen kartlegger og vurderer hvordan oppgavelÞsningen i helsetjenesten fungerer for pasientgrupper med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Vurderingen legger vekt pÄ: pasientenes erfaringer, kommunenes og sykehusenes erfaringer, kompetanse -og utdanningsbehovet i den kommunale helsetjenesten, eksempler pÄ gode og effektive samarbeidsmodeller, prosedyrene (saksbehandlingen) for innskrivning av pasienter til spesialisthelsetjenesten og utskrivning til kommunale tilbud (informasjonsflyten mellom nivÄene), betydningen av ulik finansiering og organisering av kommunenes og statens helsetjenester
The Association between Lifetime Smoking Exposure and Breast Cancer Mortality â Results from a Norwegian Cohort
Several recent cohort studies have found an association between smoking and breast cancer, but the association between lifetime smoking exposure and breast cancer mortality is less well described. We examined whether smoking before breast cancer diagnosis is a predictor of breast cancer mortality in a large cohort with more than 4.1 million years of follow-up, with a special focus on women who initiated smoking before first childbirth. Information on smoking status was collected before breast cancer diagnosis and used to estimate hazard ratios (HRs) and corresponding 95% confidence intervals (CIs) of breast cancer mortality in a cohort of 302,865 Norwegian women with 1106 breast cancer deaths. Women were enrolled between 1974 and 2003 and followed up through linkages to national registries until 31 December 2007. We found that breast cancer mortality was slightly but significantly increased for current (HR = 1.15, 95% CI 1.01â1.32) and ever (HR = 1.15, 95% CI 1.02â1.30) smokers as compared to never smokers. No statistically significantly increased mortality was found for women who initiated smoking before first childbirth, and no doseresponse association was revealed for any of the different measures of smoking exposure. A large proportion of heavy smokers may have died from other causes than breast cancer during follow-up, possibly diluting our results. This study found that lifetime smoking exposure had a significantly increased risk of breast cancer mortality compared with never smokers
- âŠ