The Effects of Self-control on the Cyber Victim-Offender Overlap

Increasingly, the overlap between victims and offenders has received empirical attention with regard to traditional forms of deviance. More recently, the growth of cyber offending has led to a need to examine whether traditional criminological theories can be used to explain these crimes in the same manner as traditional offenses. However, limited attention has been given to victim-offender overlap in cyber-offending. The current study uses a sample of American college students to examine the influence of self-control on cyber offending, cyber victimization, and the cyber victim-offender overlap. The results indicate that low self-control significantly predicts participation in cyber offending as well as cyber victim-offending, but has a weak relationship with cyber victimization. Interestingly, associating with deviant cyber peers was a significant predictor across all models. Results are discussed in the context of the existing literature

Adoption and Impact of QR-codes in an Omnichannel Customer Experience; The Perspective of Consumer Electronics

Physical retailers are struggling to compete against digital players. Providing a positive omnichannel customer experience instore has become a vigorous strategy to stay competitive in today’s retail environment. QR-codes can offer a wide variety of digital information almost instantaneously. Retailers of consumer electronics are suggested to benefit from this easy access to information by responding to consumers need for interactive and personalized experiences. QR-codes are especially suitable in the prepurchase stage of the customer journey, in which consumers consider and evaluate products. Moreover, QR-codes has had a revival due to its potential during the Covid-19 pandemic. Despite this, there is still an ongoing discussion about the adoption of QR-codes and a lack of empirical insight on the impact of QR-codes on the omnichannel customer experience as well as a lack of studies that take a holistic approach to investigate QR-codes in a consumer electronics setting. The objective of this study was therefore to fill this knowledge gap by answering the following research questions: (1) why consumers adopt or resist QR-codes, and (2) which QR-code information and features provides experiential value and influences purchase intention in consumer electronics. In answering the first question, a theoretical framework was developed, which extends the Technology Acceptance Model with functional and physiological barriers from the Innovation Resistance Theory, as well as potential moderating factors like age, gender, and personal innovativeness. One or more hypotheses for each construct were based on extensive literature review, and the framework was tested in a cross-sectional survey study. In answering the second question, an experiential value and purchase intention framework was built upon theories on customer experience. Based on literature regarding omnichannel behavior, QRcodes, and shopper-facing technology, it was assumed that more digitalized and personalized information and features were preferred by consumers. This assumption was tested using conjoint analysis. The findings from the cross-sectional survey shows that QR-code adoption is primarily driven by perceived enjoyment, perceived usefulness, compatibility, and age. The findings from the conjoint analysis generally indicate that less digitalized and personalized information and features can add experiential value and that more digitalized and personalized trigger purchase intention. Features such as personalized reviews should especially be consider by retailers as this was important across both experiential value and purchase intention. In conclusion, retailers should focus on both utilitarian and hedonic benefits of QR-codes and ensure that the touchpoints fit with consumers’ shopping behavior and age. Retailers must also be aware that there are differences in the preferences for what can create experiential value and purchase intention, and they should carefully consider the purpose for which QR-codes are implemented and allow this to guide them in what information and features they apply

Lav andel heltid – hva så? Sammenlignet med andre storbykommuner jobber færre heltid i Kristiansand kommune. Hvilke forskjeller er det mellom Kristiansand og storbykommunene, målt i andel heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse, og hva kjennetegner den deltidsansatte i Kristiansand kommune?

Utgangspunktet for denne studien er Kristiansand kommunes svake resultater knyttet til andel heltid, sammenlignet med øvrige storbykommuner i Norge. Hensikten med studien er å beskrive forskjeller i andel heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse mellom Kristiansand kommune og de øvrige storbykommunene. Studien ser i tillegg på hva som kjennetegner den deltidsansatte i Kristiansand kommune og hvilke årsaker de oppgir for å arbeide deltid. Som en del av analysen og drøftingen vurderes kommunens resultater også opp mot den dominerende oppfatningen og diskursen som omtaler landsdelen, herunder Kristiansand, som en sinke på likestilling, forårsaket av et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Den delen av studien som undersøker forskjeller mellom storbykommunene baserer seg på offentlig tilgjengelige registerdata fra Kommunesektorens organisasjon (KS) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Analysen av forskjeller mellom kommuner er gjort ut fra en antagelse om at det fremkommer ulike resultater, avhengig av om det er andel heltid eller gjennomsnittlig stillingsstørrelse som studeres. Den andre delen av studien benyttet resultater fra kommunens egne styringsdata, samt en undersøkelse Kristiansand kommune gjorde blant sine deltidsansatte i 2021-2022. Studien er avgrenset til helse- og omsorgssektoren og skole- og barnehagesektoren. Som er de to sektorene med størst omfang av deltidsarbeid og de er også de to største sektorene målt i antall årsverk. Resultatene fra analysen bekrefter at Kristiansand kommune innenfor de fleste sektorer har svakest resultat, både målt i andel heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Samtidig synliggjør analysen at forskjellene er mindre, ofte marginale, om det er gjennomsnittlig stillingsstørrelse som undersøkes. Målt i gjennomsnittlig stillingsstørrelse jobb har kvinner i Kristiansand kommune to og en halv times kortere arbeidsuke, enn hva gjennomsnittet er for kvinner i de øvrige storbykommunene. Over halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at de arbeider frivillig deltid og ca. halvparten av disse begrunner det som et personlig valg, gjerne knyttet til ønske om fritid og fleksibilitet. En av fem blant dem som arbeider frivillig deltid, begrunner det med omsorg for egne barn. Undersøkelsen viser også at det er en viss grad av positiv sammenheng mellom andel menn i kvinnedominerte yrker og gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner. Det pekes også på boligpriser som en mulig og underkommunisert forklaringsfaktor. Hvor grad av deltakelse i arbeidslivet kanskje kan skyldes den enkle forklaring at i kommuner hvor individer har økonomisk handlefrihet til å arbeide redusert, så velger flere å gjøre nettopp det

The relative impact of QR codes on omnichannel customer experience and purchase intention

This study explores the relative impact of quick response (QR) codes in an omnichannel customer situation. A conjoint experiment was conducted where participants (n=53) assigned scores to stimuli cards according to experience and purchase intention in a shopping scenario. The main finding from the conjoint analysis showed that creating a positive experience does not necessarily require highly digitalized and personalized QR-code information and features. However, a balance is needed as it was discovered that the opposite was evident for purchase intention. Retailers and researchers must therefore be aware that there might be differences in what type of QR-code information and features create experiential value and what triggers purchase intention. These findings highlight the complexities of the customer experience (CX) and suggest that it is important to carefully consider the purpose for which QR codes are implemented.publishedVersio

En analyse av personlighetstrekk ved ledere i normal drift og ledere i omstillingsprosesser : personlighetstrekk hos drifts- og endringsledere operasjonalisert gjennom femfaktormodellen

Masteroppgave i industriell økonomi og teknologiledelse IND 590 Universitetet i Agder 2014Denne oppgaven har undersøkt om det er noen forskjeller i personlige egenskaper hos ledere i organisasjoner som er i normal driftstilstand og ledere som er i endringsprosesser. Hensikten med oppgaven var å se på personlige egenskaper operasjonalisert gjennom femfaktormodellen, for så å ta for seg graden av viktighet personlighetstrekkene har i driftsledelse og endringsledelse. Resultatene i denne undersøkelsen er innhentet ved bruk av kvalitativ og kvantitativ metode. Det var fire virksomheter med i undersøkelsen og jeg endte opp med åtte semi-strukturerte intervjuer. Intervjuene ble så analysert ved hjelp av grounded theory metode. Her ble data behandlet kvantitativt og diskutert kvalitativt. Undersøkelsen indikerer at man i de to driftstilstandene kan skille mellom graden av viktighet for kategoriene i femfaktormodellen. Undersøkelsen styrker antakelsen om at personlighet spiller en rolle hos gode ledere. Resultatene i undersøkelsen er ikke signifikante, men indikerer at det i endringsledelse er noe viktigere at lederen skårer høyt på ekstroversjon og planmessighet samt lavt på nevrotisisme, sett i forhold til driftsledelse. Omgjengelighet viser seg å være like viktig i begge driftstilstandene. Åpenhet for erfaring blir noe viktigere i driftsledelse, for å kunne se endringsbehovet. Undersøkelsen indikerer at graden en leder evner å utfylle ulike lederroller en antar lederen opptrer i, til en viss grad kan være avhengig av personligheten til lederen. De fem globale trekkene i femfaktormodellen vil da muligens kunne påvirke alle de ti rollene man antar en leder vil opptre i

Hvordan kan sykepleiere hjelpe pasienter å mestre sterk angst, i forbindelse med en KOLS-forverring?

Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 201

Utvikling av industriell symbiose i en regional kontekst

Denne oppgaven har til hovedformål å (i) bidra til et teoretisk rammeverk for å forstå utvikling av industriell symbiose i en regional kontekst, og (ii) analysere utvikling av industriell symbiose på Agder ved hjelp av dette rammeverket. Temaet for denne oppgaven er utvikling av industriell symbiose i en regional kontekst, og med bakgrunn i dette har jeg utformet følgende teoretiske forskerspørsmål: «Hvordan kan tilnærmingen om institusjoner i regionale innovasjonssystemer, samt aktører og deres handlinger, bidra til å forstå utvikling av industriell symbiose?». Oppgaven har også to empiriske forskerspørsmål, for å belyse utvikling av industriell symbiose i en regional kontekst: «Hvilke institusjonelle forhold fremmer og/eller hemmer utvikling av industriell symbiose på Agder?» «Hvilke aktører og handlinger kan bidra til utvikling av industriell symbiose på Agder?». For å svare på disse forskerspørsmålene har jeg intervjuet 12 relevante bedrifts- og systemaktører, i tillegg til observasjon av Agder Symbioses månedlige arbeidsmøter, en orientering for Hovedutvalget for næring, klima og miljø, og en workshop med over 50 deltakere fra regionen. Hensikten med datainnsamlingen var å få frem en fyldig beskrivelse av hvordan utvikling av industriell symbiose på Agder foregår, og har gitt meg verdifull innsikt i studiens tema. Fremgangsmåten for studien har vært gjennom en abduktiv metode gjennom casestudier, der casen i dette tilfellet er utvikling av industriell symbiose på Agder. Basert på studiens empiriske forskerspørsmål er det også formulert et handlingsorientert forskerspørsmål, for å belyse hva som må til for å støtte opp under utvikling av industriell symbiose på Agder: «Hvordan kan det institusjonelle rammeverket justeres for å støtte opp under utvikling av industriell symbiose på Agder?» Etter en grundig teorigjennomgang laget jeg et analytisk rammeverk basert på teorier om institusjoner, og aktører og deres handlinger. Gjennom det analytiske rammeverket kunne jeg analysere hvordan institusjoner som næringskultur, politikk og virkemidler påvirker, og påvirkes av, regionale aktører og deres handlinger på bedrifts- og systemnivå i regionen. Rammeverket fungerte godt som analyseverktøy, og bidro til å avdekke flere institusjonelle forhold som fremmer utvikling av industriell symbiose i regionen, men også flere forhold som hemmer utviklingen. Likevel så jeg behovet for å tilføre en «small wins»-strategi, som tar utgangspunkt i handlinger, aktiviteter og endringer som skjer blant aktører og offentlig sektor «på gulvet» i en region, og som kan forplante seg oppover til systemnivå i form av regelverk og reguleringer. Basert på dette ønsket jeg å modifisere det opprinnelige analytiske rammeverket ved å tilføre «small wins» som en komplementerende strategi til utvikling av industriell symbiose. Det reviderte analytiske rammeverket tillater å analysere hvordan «small wins», eller små seire, påvirker utviklingen av industriell symbiose. Gjennom det reviderte rammeverket er det mulig å forstå og analysere hvordan regionale aktører og deres handlinger utgjør små seire som fører til utvikling og spredning av industriell symbiose. I tillegg tillater rammeverket å analysere hvordan de små seirene påvirker næringskultur, politikk og virkemidler, samt å belyse konkrete eksempler på små seire som påvirker det institusjonelle rammeverket, aktører og deres handlinger, for utvikling av industriell symbiose. Resultatene fra denne studien kan tyde på at vi står overfor transisjonssvikt på Agder, og at det eksisterende elementer i Agders RIS ikke er tilpasset til å støtte opp under en utvikling av industriell symbiose. En utfordring som belyses er mangel på ressurser, både til å drive prosessen knyttet til utvikling av industriell symbiose, og i bedriftene for å se på symbiotiske muligheter. Selv om data tyder på at regionen har en næringskultur som preges av tillit og som støtter opp under samarbeid, så er ikke rutinene for å tenke symbiotiske samarbeid på plass. Jeg har derfor foreslått en «small wins»-strategi, for å komplementere regional innovasjonspolitisk tenkning, i tillegg til å bidra til mer utfordringsorienterte RIS

Teaching About the Dark Web in Criminal Justice or Related Programs at The Community College and University Levels.

Increasingly, criminal justice practitioners have been called on to help solve breaches in cyber security. However, while the demand for criminal justice participation in cyber investigations increases daily, most universities are lagging in their educational and training opportunities for students entering the criminal justice fields. This article discusses the need to incorporate courses discussing the Dark Web in criminal justice. A review of existing cyber-criminal justice programs in Texas and nationally suggests that most community colleges and 4-year universities have yet to develop courses/programs in understanding and investigating the Dark Web on the internet. The Dark Web serves as the new “Criminal Underground” for illegal activity and needs to be understood. This research outlines the need for criminal justice programs to teach courses in the Dark Web and offer course recommendations. Recommended syllabi material for Dark Web courses in criminal justice, and recommendations for development of these programs are included