Industrialisering av byggeprosessene. Status og trender

Forord. Denne rapporten oppsummerer Fase 1 og 2 i en kartlegging av status og trender på feltet "industrialisert byggeprosess". Innholdet er utredet av forskere ved SINTEF Byggforsk, NTNU og SINTEF Raufoss Manufacturing. Fase 1 var utarbeidelsen av en rapport bestilt og finansiert av BAE-programmet om temaet. Arbeidet ble utført første halvår 2016, og rapporten ble levert i endelig versjon september 2016. Fase 2 har vært å sende rapporten ut til aktører i næringen på høring og deretter gi ut rapporten som denne rapporten. Medlemmene i nettverket Bygdin – Bygge- og anleggsnæringens industrialiseringsarena – ble valgt ut som høringsinstanser. Arbeidet er finansiert gjennom nettverket Bygdin. Rapporten har tre hoveddeler. I del 1 bretter vi ut feltet, tar et historisk sveip og analyserer hva som kjennetegner en industrialisert byggeprosess. Vi ser på forholdet mellom prosessene, produktet, folkene som er involvert og ytre drivere (globalisering, etterspørsel, lover og regler m.m.). Vi introduserer et kart hvor vi beskriver fem dimensjoner: organisering, variasjon, skala, automatisering og teknologibruk. Det å se disse i sammenheng gir et bilde av graden av industrialisering i byggeprosessene. I del 2 legger vi frem eksempler på hva som rører seg på feltet innen forskning og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Vi trekker frem relevante erfaringer i andre industrier. I del 3 beskriver vi noen utviklingstrender; læring fra andre industrier, fra manuelle til automatiserte prosesser, fra "off-site" til "on-site" industrialisering, økt kundetilpasning og fra komponentbaserte til sømløse produkter. Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til en felles forståelse av hva vi mener med en industrialisert byggeprosess og til å sikre at videre FoU-arbeid plasserer seg riktig i forhold til status i BA-næringen og på forskningsfrontenpublishedVersio

Casebeskrivelser av fire norske ZEB pilotbygg – byggeprosess og brukerevaluering

Denne rapporten er skrevet for forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB). Forfatterne er takknemlige for støtte fra Forskningsrådet, BNL – Byggenæringens landsforening, Brødrene Dahl, ByBo, DiBK – Direktoratet for byggkvalitet, Caverion Norge AS, DuPont, Entra, Forsvarsbygg, Glava, Husbanken, Isola, Multiconsult, NorDan, Norsk Teknologi, Protan, SAPA Building Systems, Skanska, Snøhetta, Statsbygg, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Weber. Vi retter en stor takk til de som har latt seg intervjue i pilotprosjektene, og for deres beredskap til å dele sine erfaringer og historier med oss. Vi vil til slutt takke professor Thomas Berker ved NTNU for nyttige innspill til rapporten.publishedVersio

An evolutionary preserved intergenic spacer in gadiform mitogenomes generates a long noncoding RNA

BACKGROUND: Vertebrate mitogenomes are economically organized and usually lack intergenic sequences other than the control region. Intergenic spacers located between the tRNA(Thr) and tRNA(Pro) genes (“T-P spacers”) have been observed in several taxa, including gadiform species, but information about their biological roles and putative functions is still lacking. RESULTS: Sequence characterization of the complete European hake Merluccius merluccius mitogenome identified a complex T-P spacer ranging in size from 223–532 bp. Further analyses of 32 gadiform species, representing 8 families and 28 genera, revealed the evolutionary preserved presence of T-P spacers across all taxa. Molecular complexity of the T-P spacers was found to be coherent with the phylogenetic relationships, supporting a common ancestral origin and gain of function during codfish evolution. Intraspecific variation of T-P spacer sequences was assessed in 225 Atlantic cod specimens and revealed 26 haplotypes. Pyrosequencing data representing the mito-transcriptome poly (A) fraction in Atlantic cod identified an abundant H-strand specific long noncoding RNA of about 375 nt. The T-P spacer corresponded to the 5’ part of this transcript, which terminated within the control region in a tail-to-tail configuration with the L-strand specific transcript (the 7S RNA). CONCLUSIONS: The T-P spacer is inferred to be evolutionary preserved in gadiform mitogenomes due to gain of function through a long noncoding RNA. We suggest that the T-P spacer adds stability to the H-strand specific long noncoding RNA by forming stable hairpin structures and additional protein binding sites

Design and Engineering Understood as Processes of Learning

The purpose of this paper is to develop an analytical model for further verification of design and engineering as processes of learning. Such a model should in particular be able to uncover that design projects mature progressively through interactive processes with strong reciprocal and sequential dependencies. We assume that the linear waterfall sty le of project management for design and engineering is not adequate for coping with the nature of design and engineering. Following the verifications, the next step in this research is to develop a model for improved design management. The paper addresses the nature of design and engineering and learning theory, and contributes to an improved understanding of the phenomena in question

Learning From SamBIM - A Norwegian Innovation Project About BIM-driven Collaboration in Ambitious Building Projects

This paper reports and discusses the status in a Norwegian research-based innovation project called ”SamBIM – BIM-driven collaboration in the building process”. The overall aim of SamBIM is to develop BIM-driven processes and collaborative models that boost value creation in construction projects, the AEC-industry and in the SamBIM-companies. SamBIM is funded by the Norwegian Research Council. The project partners are leading and R&D active companies in the Norwegian AEC-industry, representing various parts of the building process value-chain. SamBIM focuses in particular on the interface between programming, design, and the production phase. Important characteristics of the project is the holistic and interdisciplinary approach to phenomena studied in five ambitious real-life projects, the action research inspired methodology, and the use of change-agents as the "innovation gear" between research and practice. The SamBIM project concludes in 2016. In this paper, we present preliminary results of the case studies. We furthermore investigate different foci, implementation angles, practice, and development of BIM-driven collaboration, both in the individual case project and in the SamBIM project in general. The paper discusses possibilities and challenges related to the research design and methodological approach of the innovation project. Knowledge development and learning across maturity levels, formal and informal implementation strategies, collaboration across scales (multidisciplinary dimensions,life-cycle perspectives), process models for collaboration, and measures to obtain high quality BIM-driven collaboration in the building process are among the subjects appraised. The multidisciplinary profile of the research team has been fruitful in order to grasp the complexity of the observed phenomena. The broad approach has made it possible to view SamBIM topics from different traditions, both practically and theoretically. The research has contributed to increase the industry partner's knowledge, as it has contributed to the scholarly literature (particularly through the two embedded Ph.d-studies)

Sirkulær økonomi i morgendagens byggenæring

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg. Formålet med rapporten er å belyse begrepet sirkulær økonomi og gi et diskusjonsgrunnlag for videre satsning. Fokuset er avgrenset til den norske byggenæringen og rapporten trekker frem utvalgte eksempler på hva sirkulær økonomi kan være for denne. Rapporten er altså ikke en utfyllende og komplett oversikt over sirkulær økonomi. Hva er sirkulær økonomi? Sirkulær økonomi er et tog som er i ferd med å få opp dampen. Slik et tog har hjul og går på skinner, så har en sirkulær økonomi lukkede material- og energisløyfer, grønn vekst og økt ressursutnyttelse. Men det er fortsatt ikke klart hva som driver toget framover, hvor det er på vei og hvem som er ombord. Og hvem står igjen på perrongen? Hvilken relevans har sirkulær økonomi for norsk byggenæring? God ressursutnyttelse er sentralt i en sirkulær økonomi. I den norske byggenæringen er det områder hvor ressursene ikke utnyttes godt nok. Fire eksempler på dette er i) håndtering av materialer og komponenter etter bruk, ii) ressursbruk i byggeprosessene, iii) arealutnyttelse og iv) energieffektive bygninger og områder. Drivkrefter og barrierer. Overordnede drivkrefter for en sirkulær økonomi er et behov for grønn økonomisk vekst, bedre ressursutnyttelse og redusert miljøpåvirkning. Drivkreftene omfatter både pisk (lover, forskrifter) og gulrøtter (nye forretningsmodeller, ny teknologi, nye insentiver). Det er også barrierer på veien. Eksempler på dette er blant annet mangel på tilbud og etterspørsel i ombruksmarkedet, endringsmotstand fra de som ser sirkulær økonomi som en risiko, og en fragmentert byggenæring med knappe marginer. Hvilken rolle har Statsbygg i en sirkulær økonomi? Denne delen av rapporten springer ut fra en workshop om sirkulær økonomi med deltakere fra SINTEF, Statsbygg og eksterne aktører. Tema var hvilken rolle Statsbygg kan eller bør ha i den videre utviklingen. Muligheter for Statsbygg til å være en pådriver er mange: - Være i front i byggenæringen (eksempelets makt) - Være en pådriver i egen verdikjede (stille krav, åpne for nye kontraktmodeller) - Være åpne for kreativitet og innovasjon (involvere nye aktører, lage nye muligheter i prosjekter) Hvor går veien? Veien fram mot en sirkulær økonomi blir til i en balansegang mellom handling i dag og planer for i morgen, mellom profitt og verdi, mellom helhetstenkning og detaljløsninger. Hva kan vi gjøre i dag og hva er snubletrådene? Det er større behov for å diskutere hva en sirkulær økonomi er, enn å ytterligere begrunne hvorfor vi trenger den. Avslutningsvis kan vi la veien gå i sirkel, tilbake i historien og lære fra tidligere tider hvor gjenbruk og ombruk var en dyd av nødvendighe