Postgraduate Students’ Experience of Using a Learning Management System to Support Their Learning: A Qualitative Descriptive Study

Introduction Educational institutions worldwide have implemented learning management systems (LMSs) to centralise and manage learning resources, educational services, learning activities and institutional information. LMS has mainly been used by teachers as storage and transfer of course material. To effectively utilise digital technologies in education, there is a need for more knowledge of student experiences with digital technology, such as LMSs and especially regarding how LMSs can contribute to student engagement and learning. Objective This study aimed to gain knowledge about postgraduate nursing students’ experiences with the use of LMS in a subject in an advanced practice nursing master's programme. Methods A qualitative method with a descriptive design was employed. Two focus group interviews were performed with eight postgraduate nursing students from an advanced practice nursing programme at a university college in Norway. Data were analysed using qualitative content analysis. Results Three themes emerged from the data material: 1) A course structure that supports learning; 2) LMS tools facilitate preparation, repetition and flexibility; and 3) own responsibility for using the LMS for preparation before on-campus activities. Conclusion The course structure within the LMS seemed to be important to enhance postgraduate students’ ability to prepare before on-campus activities. Implementation and use of LMS tools can facilitate preparation, repetition and flexibility, especially when postgraduate students study difficult topics. Postgraduate students seem to have different views regarding their own responsibility for using the LMS to prepare before on-campus activities.publishedVersio

Robotter i Folkeskolen: Begrundelser, visioner, faktisk brug og udfordringer i normalklasser

I denne rapport præsenter vi resultaterne af et mini-projekt koblet til Technucation-projektet  (2011-2015) med yderligere støtte fra DPU, Aarhus Universitet. I forbindelse med Technucations forskning, og vores øvrige forskning i robotter som fremtidsteknologi, bliver vi opmærksomme på, at mange skoler enten har lånt eller købt robotter i uddannelsesøjemed. Der er mange ambitioner bag robotters indtog i skolerne, ligesom der investeres store summer i det, og mange interessenter er involverede (såsom skoler, kommuner, udviklere, sælgere, fonde mv.).Projektet Robotter i Folkeskolen (RIF) blev igangsat i sommeren 2015 af forskere fra forskningsprogrammet Fremtidsteknologi, Kultur og Læreprocesser, samt en række studenterassistenter fra DPU, Aarhus Universitet. Hovedrapporten har to dele, der er blevet bearbejdet hver for sig: en del der omhandler robotter almenundervisningen og en del der omhandler robotter i specialundervisningen. I denne rapport præsenteres fortrinsvis robotter i almenundervisningen

Risk assessment of dioxins, furans, and dioxin-like PCBs in food in Norway - Scientific Opinion of the Panel on Contaminants of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Respiratoravvenning på en thoraxkirurgisk intensivavdeling Faglig retningslinje

Bakgrunn: De senere år har det vært økning i antall pasienter med kompliserte postoperative forløp og respiratortid over 24 timer på en thoraxkirurgisk intensivavdeling. Pasientgruppen er spesielt utsatt for komplikasjoner som følge av respiratorbehandling, og faktorer som alvorlig hjertesvikt kan bidra til utfordringer i respiratoravvenningsprosessen. Dette har ført til behov for kvalitetsforbedring og kvalitetssikring av avvenningsprosessen. Hensikt: Hensikt med masteroppgaven var å utvikle en kunnskapsbasert protokoll for respiratoravvenning, for kvalitetsforbedring og kvalitetssikring av respiratoravvenningsprosessen. Metode: Masteroppgaven har blitt strukturert etter Modell for kvalitetsforbedring, som er utviklet av Kunnskapssenteret. Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer er blitt brukt som retningslinjemetodikk og anbefalingene er gradert med GRADE. Arbeidet er evaluert ved hjelp av verktøyet AGREE II. Resultater: Det har blitt utarbeidet en kunnskapsbasert protokoll for avvenning som er tenkt brukt som et hjelpemiddel for å sikre en systematisk og kunnskapsbasert respiratoravvenningsprosess. Konklusjon: Protokollen kan bidra til kvalitetsforbedring og kvalitetssikring av respiratoravvenningsprosessen. Videre kan den bidra til kortere respiratortid, færre komplikasjoner som følge av respiratorbehandlingen, redusert lidelse og bedret utkomme for pasientene. Kortere respiratortid vil også være gunstig av ressursmessige hensyn

Å simulere de krevende samtalene med pårørende: En evaluering av kommunikasjonstrening med skuespiller

Bakgrunn: Gode kommunikasjonsferdigheter er en sentral kompetanse i intensivsykepleie og således et sentralt læringsutbytte i utdanningen av intensivsykepleiere. Vi utviklet et undervisningsopplegg der simulering med profesjonell skuespiller blir benyttet som pedagogisk metode for å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter. Bruk av skuespiller i kommunikasjonstrening er en etablert pedagogisk metode ved utdanning av leger, men så vidt vi vet lite brukt i utdanning av intensivsykepleiere. Hensikt: Evaluere intensivsykepleierstudentenes opplevelse av læringsutbytte og erfaringer med å bruke fullskalasimulering med skuespiller som læringsmetode i kommunikasjonstrening. Metode: Evalueringsstudie med deskriptivt survey design. Masterstudenter i intensivsykepleie fra to kull (n= 3) ble invitert til å delta. Spørreskjemaet besto av totalt 21 spørsmål, der 17 spørsmål hadde oppgitte svarlternativer på en Likert-skala (1-5, ikke i det hele tatt -svært stor grad). De siste fire spørsmålene var åpne, med mulighet for svar i fritekst. Resultat: Studentene ga positive tilbake meldinger på undervisningsoppleggetog vurderte å ha godt læringsutbytte av simuleringen(gjennomsnitt 4.8). Spesielt bruken av profesjonell skuespiller og debriefingen som ble gjennomført umiddelbart etter simuleringen (gjennomsnitt 4.5) ble vurdert å ha stor betydning for studentenes læringsutbytte. Nytten ved bruk av video var mer usikker. Konklusjon: Resultatene viste at studentene hadde godt læringsutbytte av simuleringen og at skuespiller bidro positivt til dette ved å skape realismei gjennomføringenav scenariene. Simulering med profesjonell skuespillerer en ressurskrevende pedagogisk metode, men resultatene fra denne studien gir grunnlag for å videreføre simulering med profesjonell skuespiller som metode for å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter

Å simulere de krevende samtalene med pårørende: En evaluering av kommunikasjonstrening med skuespiller

Bakgrunn: Gode kommunikasjonsferdigheter er en sentral kompetanse i intensivsykepleie og således et sentralt læringsutbytte i utdanningen av intensivsykepleiere. Vi utviklet et undervisningsopplegg der simulering med profesjonell skuespiller blir benyttet som pedagogisk metode for å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter. Bruk av skuespiller i kommunikasjonstrening er en etablert pedagogisk metode ved utdanning av leger, men så vidt vi vet lite brukt i utdanning av intensivsykepleiere. Hensikt: Evaluere intensivsykepleierstudentenes opplevelse av læringsutbytte og erfaringer med å bruke fullskalasimulering med skuespiller som læringsmetode i kommunikasjonstrening. Metode: Evalueringsstudie med deskriptivt survey design. Masterstudenter i intensivsykepleie fra to kull (n= 3) ble invitert til å delta. Spørreskjemaet besto av totalt 21 spørsmål, der 17 spørsmål hadde oppgitte svarlternativer på en Likert-skala (1-5, ikke i det hele tatt -svært stor grad). De siste fire spørsmålene var åpne, med mulighet for svar i fritekst. Resultat: Studentene ga positive tilbake meldinger på undervisningsoppleggetog vurderte å ha godt læringsutbytte av simuleringen(gjennomsnitt 4.8). Spesielt bruken av profesjonell skuespiller og debriefingen som ble gjennomført umiddelbart etter simuleringen (gjennomsnitt 4.5) ble vurdert å ha stor betydning for studentenes læringsutbytte. Nytten ved bruk av video var mer usikker. Konklusjon: Resultatene viste at studentene hadde godt læringsutbytte av simuleringen og at skuespiller bidro positivt til dette ved å skape realismei gjennomføringenav scenariene. Simulering med profesjonell skuespillerer en ressurskrevende pedagogisk metode, men resultatene fra denne studien gir grunnlag for å videreføre simulering med profesjonell skuespiller som metode for å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter.publishedVersio

Professional competence required in advanced practice nursing in critical care: An exploratory qualitative study

Abstract Aim To identify the required competencies of advanced practice nurses (APNs) working with patients in critical care units in Norway. Design An exploratory qualitative design. Methods Four focus group interviews were performed with 18 nurses who worked in critical care units. The data were examined by inductive content analysis following Graneheim and Lundman's approach. Findings Our study found that APNs in critical care require the following professional competencies to meet the needs of patients characterised by greater age, comorbidities and increased complexity: (1) intrapersonal skills as revealed in the subthemes of self‐awareness; motivation and commitment; strong mental health and upholding ethical standards, (2) advanced clinical decision‐making skills as identified in the subthemes of integration of theory and practice; complex practical and technical skills; dealing with increased delegated responsibility and taking the lead in managing increased practice complexity and (3) interpersonal skills, including peer guidance, practising collaboratively and the ability to position oneself

Postgraduate Students’ Experience of Using a Learning Management System to Support Their Learning: A Qualitative Descriptive Study

Introduction Educational institutions worldwide have implemented learning management systems (LMSs) to centralise and manage learning resources, educational services, learning activities and institutional information. LMS has mainly been used by teachers as storage and transfer of course material. To effectively utilise digital technologies in education, there is a need for more knowledge of student experiences with digital technology, such as LMSs and especially regarding how LMSs can contribute to student engagement and learning. Objective This study aimed to gain knowledge about postgraduate nursing students’ experiences with the use of LMS in a subject in an advanced practice nursing master's programme. Methods A qualitative method with a descriptive design was employed. Two focus group interviews were performed with eight postgraduate nursing students from an advanced practice nursing programme at a university college in Norway. Data were analysed using qualitative content analysis. Results Three themes emerged from the data material: 1) A course structure that supports learning; 2) LMS tools facilitate preparation, repetition and flexibility; and 3) own responsibility for using the LMS for preparation before on-campus activities. Conclusion The course structure within the LMS seemed to be important to enhance postgraduate students’ ability to prepare before on-campus activities. Implementation and use of LMS tools can facilitate preparation, repetition and flexibility, especially when postgraduate students study difficult topics. Postgraduate students seem to have different views regarding their own responsibility for using the LMS to prepare before on-campus activities

Postgraduate Students’ Experience of Using a Learning Management System to Support Their Learning: A Qualitative Descriptive Study

Introduction Educational institutions worldwide have implemented learning management systems (LMSs) to centralise and manage learning resources, educational services, learning activities and institutional information. LMS has mainly been used by teachers as storage and transfer of course material. To effectively utilise digital technologies in education, there is a need for more knowledge of student experiences with digital technology, such as LMSs and especially regarding how LMSs can contribute to student engagement and learning. Objective This study aimed to gain knowledge about postgraduate nursing students’ experiences with the use of LMS in a subject in an advanced practice nursing master's programme. Methods A qualitative method with a descriptive design was employed. Two focus group interviews were performed with eight postgraduate nursing students from an advanced practice nursing programme at a university college in Norway. Data were analysed using qualitative content analysis. Results Three themes emerged from the data material: 1) A course structure that supports learning; 2) LMS tools facilitate preparation, repetition and flexibility; and 3) own responsibility for using the LMS for preparation before on-campus activities. Conclusion The course structure within the LMS seemed to be important to enhance postgraduate students’ ability to prepare before on-campus activities. Implementation and use of LMS tools can facilitate preparation, repetition and flexibility, especially when postgraduate students study difficult topics. Postgraduate students seem to have different views regarding their own responsibility for using the LMS to prepare before on-campus activities