Magma-driven, high-grade metamorphism in the Sveconorwegian Province, southwest Norway, during the terminal stages of Fennoscandian Shield evolution

Recently it has been argued that the Sveconorwegian orogeny in southwest Fennoscandia comprised a series of accretionary events between 1140 and 920 Ma, behind a long-lived, active continental margin characterized by voluminous magmatism and high-grade metamorphism. Voluminous magnesian granitic magmatism is recorded between 1070 and 1010 Ma (Sirdal Magmatic Belt, SMB), with an apparent drop in activity ca. 1010-1000 Ma. Granitic magmatism resumed ca. 1000-990 Ma, but with more ferroan (A type) compositions (hornblende-biotite granites). This ferroan granitic magmatism was continuous until 920 Ma, and included emplacement of an AMCG (anorthosite-mangerite-charnockite-granite) complex (Rogaland Igneous Complex). Mafic rocks with ages corresponding to the spatially associated granites suggest that heat from underplated mafic magma was the main driving force for lower crustal melting and long-lived granitic magmatism. The change from magnesian to ferroan compositions may reflect an increasingly depleted and dehydrated lower crustal source. High-grade metamorphic rocks more than ~20 km away from the Rogaland Igneous Complex yield metamorphic ages of 1070-1015 Ma, corresponding to SMB magmatism, whereas similar rocks closer to the Rogaland Igneous Complex yield ages between 1100 and 920 Ma, with an apparent age peak ca. 1000 Ma. Ti-in-zircon temperatures from these rocks increase from ~760 to 820 °C ca. 970 Ma, well before the inferred emplacement age of the Rogaland Igneous Complex (930 Ma), suggesting that long-lived, high-grade metamorphism was not directly linked to the emplacement of the latter, but rather to the same mafic underplating that was driving lower crustal melting. Structural data suggest that the present-day regional distribution of high- and low-grade rocks reflects late-stage orogenic doming

Highly contiguous genomes of human clinical isolates of Giardia duodenalis reveal assemblage-and sub-assemblage-specific presence–absence variation in protein-coding genes

Giardia duodenalis (syn. G. intestinalis, G. lamblia) is a widespread gastrointestinal protozoan parasite with debated taxonomic status. Currently, eight distinct genetic sub-groups, termed assemblages A–H, are defined based on a few genetic markers. Assemblages A and B may represent distinct species and are both of human public health relevance. Genomic studies are scarce and the few reference genomes available, in particular for assemblage B, are insufficient for adequate comparative genomics. Here, by combining long- and short-read sequences generated by PacBio and Illumina sequencing technologies, we provide nine annotated genome sequences for reference from new clinical isolates (four assemblage A and five assemblage B parasite isolates). Isolates chosen represent the currently accepted classification of sub-assemblages AI, AII, BIII and BIV. Synteny over the whole genome was generally high, but we report chromosome-level translocations as a feature that distinguishes assemblage A from B parasites. Orthologue gene group analysis was used to define gene content differences between assemblage A and B and to contribute a gene-set-based operational definition of respective taxonomic units. Giardia is tetraploid, and high allelic sequence heterogeneity (ASH) for assemblage B vs. assemblage A has been observed so far. Noteworthy, here we report an extremely low ASH (0.002%) for one of the assemblage B isolates (a value even lower than the reference assemblage A isolate WB-C6). This challenges the view of low ASH being a notable feature that distinguishes assemblage A from B parasites, and low ASH allowed assembly of the most contiguous assemblage B genome currently available for reference. In conclusion, the description of nine highly contiguous genome assemblies of new isolates of G. duodenalis assemblage A and B adds to our understanding of the genomics and species population structure of this widespread zoonotic parasite.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2023 — Fremdriftsrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings og Fiskeridepartementet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Fjordene hvor infestasjonen av lakselus er undersøkt på trålfanget postsmolt av laks er noe endret fra tidligere, Trondheimsfjorden og Altafjorden blir ikke undersøkt, i stedet blir Nordfjord og Vågsfjord (sør for Senja) undersøkt. Sjøørretstasjonene er omtrent som i fjor. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til siste uken i juli. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjøørret fra Sørlandet til Trøndelag.Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2023 — Fremdriftsrapport til MattilsynetpublishedVersio

Smoltslep, utvandringsforsøk og registrering av tilbakevandret PIT-merket laksesmolt i Eidfjordvassdraget- Fremdriftsrapport 2017

I 2015-2017 ble det utført forsøk med sleping av laksesmolt fra Eidfjordvassdraget. Smoltslepene har som måI å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og vil også være et viktig virkemiddel for a bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. Som en del av prosjektet er et betydelig antall smolt merket med PIT merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for a registrere tilbakevandret laks. I 2017 ble det registrert 15 tilbakevandrende laks, og de fleste av disse var mellomlaks fra slepet i 2015. Fra 2016-slepet er det foreløpig bare registrert et lavt antall tert, men endelig bidrag fra denne årsklassen vil først være klart etter at mellomlaksen og tresjøvinterlaksen er tiIbake i hhv. 2018 og 2019. Det ser ut som antennene i vassdraget fungerer godt og at de registrerer en relativt høy andel av den tilbakevandrende fisken. Våren 2017 ble det også sluppet PIT-merket settesmolt og villsmolt på ulike steder i vassdraget. Hensikten var å finne utvandringstidspunkt og vurdere overlevelse for smolten som vandrer ut fra strekningen oppstrøms Tveitofoss. For å registrere dette ble det montert opp flytende PIT-antenner i nedre del av Bjoreio og i Eio. Av den merkede smolten ble 21,4 % av villsmolten og 10,3 % av settesmolten registrert på flyteantennene under utvandringen, og hoveddelen av smolten vandret ut i forbindelse med høy vannføring fra midten av mai.Milj0direktoratet og Statkraf

Smoltslep, utvandringsforsøk og registrering av tilbakevandret PIT-merket laksesmolt i Eidfjordvassdraget- Fremdriftsrapport 2017

I 2015-2017 ble det utført forsøk med sleping av laksesmolt fra Eidfjordvassdraget. Smoltslepene har som måI å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og vil også være et viktig virkemiddel for a bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. Som en del av prosjektet er et betydelig antall smolt merket med PIT merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for a registrere tilbakevandret laks. I 2017 ble det registrert 15 tilbakevandrende laks, og de fleste av disse var mellomlaks fra slepet i 2015. Fra 2016-slepet er det foreløpig bare registrert et lavt antall tert, men endelig bidrag fra denne årsklassen vil først være klart etter at mellomlaksen og tresjøvinterlaksen er tiIbake i hhv. 2018 og 2019. Det ser ut som antennene i vassdraget fungerer godt og at de registrerer en relativt høy andel av den tilbakevandrende fisken. Våren 2017 ble det også sluppet PIT-merket settesmolt og villsmolt på ulike steder i vassdraget. Hensikten var å finne utvandringstidspunkt og vurdere overlevelse for smolten som vandrer ut fra strekningen oppstrøms Tveitofoss. For å registrere dette ble det montert opp flytende PIT-antenner i nedre del av Bjoreio og i Eio. Av den merkede smolten ble 21,4 % av villsmolten og 10,3 % av settesmolten registrert på flyteantennene under utvandringen, og hoveddelen av smolten vandret ut i forbindelse med høy vannføring fra midten av mai

Kartlegging av habitatforhold, fiskeundersøkelser og tiltaksanalyse av utvalgte vannforekomster i Sogn og Fjordane

Utdrag: Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune om å få utført fysisk og biologisk kartlegging, og forslag til tiltak i 24 vassdrag i Sogn og Fjordane. NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, ungfiskundersøkelser og gytefisktelling. Eksisterende informasjon om vassdragene ble også hentet inn i forkant av feltarbeidet. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere økologisk tilstand og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på økologisk tilstand med fokus på fiskebestand i forhold til vannforskriften. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst.publishedVersio