Management of risks - a Paradox?

Session description from the NEON Conference (Nettverk for organisasjonsforskning i Norge). The conference was held 23.11.16 - 24.11.16, in Tromsø

Existing sexual risk behaviour among patients receiving Antiretroviral treatment in Umlazi, Kwazulu-Natal

This study of HIV positive patients in Umlazi, KwaZulu Natal, receiving highly active antiretroviral therapy (HAART) focuses on the impact of HAART on respondents' reported sexual behaviour and perceptions of infectiousness while on HAART. The findings indicate relatively high levels of consistent condom use among respondents, and that they meet certain common challenges to condom use including their partner's attitude to HIV/AIDS, communication patterns and openness in their relationships. Other factors specifically related to being HIV-positive or on HAART that influence consistent condom use are disclosure, partner communication and knowledge of partner's status. However, findings show that participants have both a good understanding of reasons for consistent condom use and a strong motivation to use them. This survey reflects a substantiated positive link between partners' disclosure and condom use, underlining the importance of positive communication patterns in respondents' relationships. Nothing in this study suggests a relationship between commencing HAART and an increase in risky sexual behaviour. Rather, the findings indicate a decrease in sexual partners and an increase in consistent condom use among respondents on HAART.</P

Investigating sexual risk behavior among patients receiving antiretroviral therapy (ART) in Umlazi, KwaZulu-Natal, South Africa.

Thesis (M.A.)-University of KwaZulu-Natal, 2006.In the last seven to eight years, Antiretroviral Treatment (ART) has received an increasing amount of attention internationally. It has come to be viewed as an important way of preventing new HIV infections and prolonging HIV-positive peoples' lives. In late 2003 the increased attention, amongst other factors, led the South African government to publish a comprehensive health care plan stating that all citizens in South Africa who need ART should receive it by year 2009. Patients' adherence and their sexual behavior are crucial to the success of ART. This thesis focuses on what factors influence patients' sexual behavior after commencing ART. It will especially look at ART patients' perception of their own infectiousness, as studies have suggested that lower viral loads caused by ART will increase their sexual risk behaviour. The research was conducted on patients attending Ithembalabantu Clinic in KwaZulu-Natal, South Africa. Qualitative and quantitative data were used in the study. The quantitative data involved 271 face-to-face interviews based on a survey. The qualitative data involved conducting 20 semistructured interviews. The results indicated that consistent condom use was high among the sample population (72%), and only two females and seven males having multiple partners (7%). However, due to ART just recently having been introduced in South Africa, the average time spent on ART was 14 months. The findings reveal that a partner's attitude to HIV/AIDS and the levels of communication and openness in a relationship influenced consistent use of condoms. The use of condoms was significantly related to knowledge of partners' status. A high level of sexual assertiveness amongst the females in the sample might have made it easier for them to negotiate condom use. The stage at which members of the sample population entered the relationship was also a predictor of condom use. People who were unemployed and over 35 years in age were less likely to use condoms consistently. The study also examined the respondents' perception of their own infectiousness. The results indicate that respondents and participants felt that it was just as, or even more dangerous, to have sexual intercourse without a condom when they are on ART. Few of the participants in the study understood the concept of viral load. They used the same explanation for both viral load and CD4 count

Styrk samholdet mellom dine ansatte gjennom Job Crafting

I dagens samfunn er de fleste opptatt av hvordan lederen tilrettelegger og leder ansatte. Men hvilke krav har den ansatte selv for å forme sin arbeidsdag? I tillegg er det et krav i norsk arbeidsmiljølov at alle skal oppleve en grad av autonomi. Hvordan ser dette ut for ansatte som jobber i stillinger der dette ikke er en naturlig del av arbeidsdagen? Målet med denne oppgaven er å senke presset til ledere gjennom å øke forståelsen av Job Crafting. Denne teorien handler om hvordan mennesker som har en stilling med lav grad av autonomi, finner autonomi. De former sin arbeidshverdag på eget initiativ og får mer eierskap til arbeidsoppgavene sine. Dutton og Wrzesniewski (2001) mener «Job Crafting skaper jobben du har om til jobben du vil ha». Dette gjøres ofte gjennom ubevisste handlinger og det kan gagne både en selv og organisasjonen. I en barnehage antok vi at assistentene hadde lav grad av autonomi. Gjennom en kvalitativ undersøkelse, der vi benyttet en tematisk analyse, gjorde vi noen interessante funn. Det sterkeste funnet er at assistenter former sine arbeidsoppgaver gjennom relasjoner og dette er avgjørende for hvordan de Job Crafter. Samtidig påvirker relasjoner hvordan de tenker om jobben i en større sammenheng

Design av brukervennlig grensesnitt for en nettbasert applikasjon

Oppgaven ble gjort i samarbeid med dSafe, en ung bedrift som har sitt utspring fra NTNUs Entreprenørskole. dSafe holder til Innovasjon Gløshaugens lokaler og har fire ansatte. Daglig leder er Daro Navaratnam. Oppgaven min gikk ut på å designe et brukervennlig grensesnitt for deres internettjeneste som lanseres i løpet av 2010. Prosjektet ble innledet med ulike analyser og informasjonssøk på lignende tjenester, samt en workshop med de ansatte i dSafe for å få kartlagt deres forventninger til prosjektet. Jeg gjorde research på sammenlignbare web-applikasjoner for å gjøre meg kjent med hvilke konvensjoner og trender som var gjeldende, noe som var svært nyttig. Utviklingen av grensesnittet var en iterativ og brukersentrert prosess. Etter en innledende runde med idéer, uformelle tester og diskusjon rundt løsningen, gjennomførte jeg en mer formell brukertest med påfølgende analysering av resultat, evaluering og videreutvikling/forbedring av grensesnittet. Her startet også arbeidet sammen med dSafes programmerere mot en fungerende prototype. Med denne prototypen utførte jeg en andre brukertest, og fikk avdekket nye problemområder som ble utbedret videre. Jeg jobbet hele tiden tett med dSafes ansatte, og målene og fokuset ved oppgaven ble noe moderert underveis ettersom nye behov ble avdekket. Jeg har sammen med dSafes programmerere kommet frem til en fungerende prototype som har en funksjonalitet som ligger tett opptil min design

Forsoningens dialektikk : Kafka og Beckett i Adornos filosofi

Sammendrag av hovedoppgave Adornos filosofi er en kritikk av filosofien forstått som en identifiserende begrepsdiskurs. Opplysningstidens fornuft evnet ikke, i følge Adorno, slik den lovet, å frigjøre menneskene fra naturtvangen, snarere fengslet den det menneskelige subjekt på nytt i et begrepsherredømme hvor det som ikke sammenfaller med begrepene ikke har noen plass. Begrepets rest, det ikke-identiske ved naturen og menneskene, blir systemets fiende. Slik blir subjektet fremmed for sin egen tenkning og den menneskelige intensjonalitet tuftet på vikarierende pseudoerkjennelser, på patologier. Dette intellektuelle scenario bestemmer, slik Adorno ser det, opptakten til den moderne tidsalders ideologiske eksesser. Mot denne erkjennelsesteoretiske bakgrunn, og i forlengelsen av Adornos oppfordring om å gå til kunsten for der å finne Modernitetens privilegerte konsekvensutredning, har jeg undersøkt hvorvidt Franz Kafkas Slottet og Samuel Becketts Sluttspill litterært kan forløse Adornos teori om at visse grunnleggende erkjennelser bare kan komme til gjennom estetiske midler. I oppgavens første del gir jeg et innblikk i Adornos filosofiske estetikk og samfunnsteori. Deretter søker jeg å vise hvordan Kafkas landmåler i sin kamp mot slottsmyndighetene også fører en kamp mot språket, en kamp for sin egen aksept i et system som ikke kan akseptere en fremmed, hvis hensikter er ukjente. I Becketts Sluttspill holdes auksjon over en menneskelig eksistens som har diskvalifisert seg selv. Adorno holder dette skuespillet som innbegrepet av begrepsdiskursens oppløsning, forumet hvor det menneskelige rasjonalitetsprosjekt radikalt betviles, og kunstverket som negasjon Adornos erkjennelsesteoretiske mantra finner sin absolutering. Virkelighetens uforståelighet må dechiffreres i estetisk speilskrift. Forutsetningene for og konsekvensene av en systembundet rasjonalitet kan ikke fattes innenfor dette systemets eget språk, filosofiens begrepsdiskurs. Disse erkjennelsene kan virkeliggjøres kun indirekte, i kunstverkenes vikarierende virkelighetsfilial