Atlantic salmon (Salmo salar) postsmolts adapt lipid digestion according to elevated dietary wax esters from Calanus finmarchicus

Wax esters in copepods constitute huge natural marine lipid resources, which can contribute as future lipid source in formulated diets in aquaculture, and thereby reduce the pressure on use of marine resources at higher trophic levels. The present study was undertaken to investigate factors affecting wax ester digestibility, including production of bile and lipases, in Atlantic salmon fed diets containing high proportions of an oil derived from copepods. Individually tagged postsmolt Atlantic salmon (initial weight 250 g) were distributed into three dietary groups in triplicate tanks and fed either a fish oil supplemented diet, or diets where 50% or 100% of the fish oil was replaced with oil extracted from Calanus finmarchicus. Wax esters accounted for 307 or 477 g kg-1 of the lipids in these latter diets, respectively. Over the 100 day feeding period, the salmon fed the fish oil diet displayed a significantly higher specific growth rate (SGR; 0.74) than fish fed the 100% Calanus oil diet (SGR; 0.67). The apparent digestibility coefficient of total lipid and total fatty acids was significantly higher in salmon fed the fish oil and the mixed diet than in fish fed the pure Calanus oil diet. However, the fish appeared to adjust lipid digestibility to the increased intake of wax ester by enhancing bile volume and the lipolytic activity. The study indicates that Atlantic salmon show adaptations in digestion to elevated dietary wax ester intakes, however with an upper limit for optimal utilization in practical diets

How information technology is taught in Norwegian schools - a background and strategy for the Norwegian Informatics Council

Rapporten starter med en oversikt over utviklingen av informasjonsteknologi som eget fag i skoleverket fra begynnelsen rundt 1970 og fram til nå, inklusive faget slik det er i Kunnskapsløftet. Også historikken innen bruk av informasjonsteknologi generelt i skoleverket tas opp, og også her er endringene i Kunnskapsløftet tatt opp. Spesielt gjelder det den såkalte 5. grunnleggende ferdig¬heten, «kunne bruke digitale verktøy». Det uttrykkes bekymring for at dette kan bli mer tastekunnskap og innholdskomposisjon enn grunnleggende, overførbar kompetanse. Også lærerutdannelse tas kort opp. Sentralt i rapporten er en undersøkelse som forfatterne foretok blant informatikklærere i juni 2008. Hovedfunn:De fleste lærerne i undersøkelsen har god utdannings¬bakgrunn i faget, men utdannelsen ligger mange år tilbake i tid. Det er noe forgubbing også i dette faget. Læreplanene anses som krevende når det gjelder omstilling, ny teori og nye verktøy. Spesielt gjelder det multimedia, som er nytt i læreplanene. Det gjelder dessuten programmering, som er mer vektlagt i de nye planene. Undersøkelsen avdekker et stort behov for etterutdanning, men også behov for videreutdanning.Videre avdekkes et stort behov for et senter/skolelaboratorium for informatikk-undervis¬ning. Rapporten drøfter også det foreslåtte nasjonale senter for IKT i skolen (Stortingsmelding 31/2007-8).Rapporten er primært laget som et grunnlagsdokument for Norsk Informatikkråd, men er såpass generell at det også vil være interessant for andre. Rapporten konkluderer med en rekke anbefalinger til Informatikkrådet