The agreement between workers and within workers in regard to occupational exposure to mercury in dental practice assessed from a questionnaire and an interview

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The correct assessment and classification of exposure is essential in epidemiology. The validity of exposure data obtained by the use of questionnaires is, however, seldom evaluated. When conducting a study on the possible health effects from mercury exposure in dental practice, we compared answers on exposure from a job-specific questionnaire with answers to the same questions given at an interview 6 to 18 months later.</p> <p>Methods</p> <p>We examined the concordance between workers by comparing answers to the questionnaire given by persons working in the same clinics during the same time spans and the agreement within workers by comparing answers to the same questions from a questionnaire and from an interview. Other aims were to see if there was a difference in the answers to the questionnaire across job titles and to study the impact of missing information on the response rate in a detailed questionnaire.</p> <p>Results</p> <p>There was a marked difference between the pairs of employees working in the same clinic regarding the start and termination years for the different preparation methods, and this was partly independent of their occupation. Kappa values for using different preparation methods in the questionnaire and at the interview varied between 0.41(moderate) to 0.88(very good).</p> <p>Conclusions</p> <p>The results of this study indicate that a mailed questionnaire will cause misclassification of exposure. The observed occurrence of false positive exposure classifications from the questionnaire compared to the interview was higher than for false negative. This is important and may result in serious bias if the prevalence of exposure is low. Due to missing information, detailed questionnaires may also be inefficient if the goal is to construct exposure measures from combinations of several answers in the questionnaire.</p

Utbrenthet som begrep og fenomen : en analyse av teori og empiri

PROBLEMOMRÅDE/PROBLEMSTILLINGER Tema i denne oppgaven er utbrenthet som begrep og fenomen. Utgangspunktet for dette temaet er den oppmerksomhet som utbrenthetsbegrepet har fått i ulike jobbrelaterte sammenhenger. Utbrenthet beskrives da ofte som en spesifikk helserelatert konsekvens av dagens arbeidsliv (Hallsten, mfl., 2002). Fokuset i denne oppgaven er derfor en nærmere vurdering av hva utbrenthet egentlig er. Oppgaven tar utgangspunkt i to problemstillinger; hva inneholder det teoretiske begrepet ”utbrenthet”, og hva er årsakene til at utbrenthet oppstår. Den siste problemstillingen inneholder to underproblemstillinger; hvilke faktorer er av betydning, og hvordan innvirker disse faktorene på utbrenthet. Utgangspunktet for denne oppgaven er utbrenthet i arbeidslivet, og det avgrenses således til utbrenthet i andre kontekster. METODE Oppgavens tema og problemstillinger vil bli belyst gjennom en teoretisk fremstilling og analyse av aktuell teori og empiri på området. Oppgaven presenterer således ikke noen ny empiri, men har som siktemål å systematisere eksisterende litteratur og forskning knyttet til utbrenthet. KILDER Kildene er valgt ut fra det formål at de skal belyse de generelle oppfatningene og tendensene innenfor utbrenthetsforskningen. Det er lagt vekt på å bruke primærkilder i den grad det er mulig. Sekundære kilder vil dog bli brukt der det ansees hensiktsmessig for å få en bedre forståelse av primærkildenes budskap. I hovedsak er kildene hentet fra internasjonale tidskrifter. Enkelte forskere har hatt en særlig stor betydning innenfor utbrenthetsforskningen, og vil i særlig grad bli brukt som kilder. Disse er blant annet Christina Maslach, Wilmar B. Schaufeli og Ayala M. Pines. RESULTATER Utbrenthet som begrep ble første gang brukt i vitenskaplig sammenheng på begynnelsen av 1970 tallet. Fra å bli ansett som et lite vitenskaplig begrep er det i dag publisert mer enn 5500 studier av utbrenthet (Borritz, mfl., 2005). I den tiden som er gått er det utviklet flere teorier som har et svært ulikt meningsinnhold av hva utbrenthet er. I hovedsak har det vært en uenighet knyttet til definisjonen av utbrenhet. De to dominerende definisjonen er særlig forskjellig ut fra en vurdering av om utbrent er et syndrom bestående av en eller flere dimensjoner. En endimensjonal oppfattelse av utbrenthet viser til at utbrenthet er en kronisk opplevelse av utmattelse. Den flerdimensjonale definisjonen, viser til at i tillegg til utmattelse så kjennetegnes utbrenthet av en kynisk holdning til arbeidet og en opplevelse av redusert opplevd jobbytelse. Den flerdimensjonale definisjonen har fått størst oppslutning i forskningen. Det har også vært en uenighet i forhold til hvem som blir rammet av utbrenthet. Definisjonene av utbrenthet var i utgagnspunktet relatert til såkalte hjelpeprofesjoner, det vil si arbeid som innebærer en relasjon mellom den arbeidende og de arbeidet er rettet mot. I dag er det en generell oppfatning av at utbrenthet forekommer i alle yrker. Det substansielle innholdet i definisjonen har således endret seg i takt med denne utvikling. Gjennom et syn på utbrenthet bestående av flere dimensjoner har det vært en diskusjon i forhold til relasjonen mellom dimensjonene, og om det er en kausal sammenheng mellom dem. Den vanligste oppfatningen er at utmattelse er en reaksjon på utenforliggende krav i omgivelsene, og at dette vil føre til en utvikling av en kynisk holdning til arbeidet. På sikt vil dette medføre en redusert opplevd jobbytelse. Begrepets avgrensning til andre lignende begrep, som stress og depresjon har også hatt stor oppmerksomhet i forskningen. Avgrensningen i forhold til stress går i hovedsak ut på et skille i tid. Utbrenthet, i motsetning til stress, er en kronisk tilstand. Når det gjelder depresjon har dette blitt atskilt ved at utbrenthet er relatert til en bestemt kontekst, her arbeidslivet og jobben, mens depresjon er generell og kontekstuavhenigig. Forskning på årsakene til utbrenthet har i hovedsak fokusert på arbeids- og organisasjonsfaktorer. Det har her vist seg at arbeidsmengde og tidspress utgjør en særlig risiko for utbrenthet. Forskningen har videre vært opptatt av om visse aspekter ved arbeidet, som kontroll og sosial støtte, kan innvirke og moderere for effekten av krav. Til tross for en antagelse om at økt kontroll eller sosial støtte vil redusere effekten av krav på utbrenthet, har forskningen vist varierende støtte for denne effekten av kontroll og sosial støtte. Det har også vært et fokus i forskningen om visse personlighetsvariabler gjør noen mer sårbare for utbrenthet. Det er påvist en sammenheng mellom blant annet negativ affektivitet og utmattelse. Det har dog vært vanskelig å påvise om ansatte med denne personlighetsbeskrivelsen er mer utsatt for utbrenthet. Avslutningsvis må det påpekes at det er visse begrensninger i den empiriske vurderingen av utbrenthet. Det er lite bruk av longitudinelle studiedesign, noe som blant annet gjør det vanskelig å vurdere utbrenthetsprosessen og relasjonen mellom dimensjonene. I tillegg har teoriene ofte tatt utgangspunkt i generell stressforskning, noe som kan gjøre det vanskelig å påpeke det spesifikke ved utbrenthet. Det er i dag mer bruk av spesifiserte forskningsprosjekter rettet mot utbrenthet, i tillegg er det mer internasjonal forskning, noe som kan bidra til en bedre kartlegging og forståelse av utbrenthet som begrep og fenomen

Short term exposure to cooking fumes and pulmonary function

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Exposure to cooking fumes may have different deleterious effects on the respiratory system. The aim of this study was to look at possible effects from inhalation of cooking fumes on pulmonary function.</p> <p>Methods</p> <p>Two groups of 12 healthy volunteers (A and B) stayed in a model kitchen for two and four hours respectively, and were monitored with spirometry four times during twenty four hours, on one occasion without any exposure, and on another with exposure to controlled levels of cooking fumes.</p> <p>Results</p> <p>The change in spirometric values during the day with exposure to cooking fumes, were not statistically significantly different from the changes during the day without exposure, with the exception of forced expiratory time (FET). The change in FET from entering the kitchen until six hours later, was significantly prolonged between the exposed and the unexposed day with a 15.7% increase on the exposed day, compared to a 3.2% decrease during the unexposed day (p-value = 0.03). The same tendency could be seen for FET measurements done immediately after the exposure and on the next morning, but this was not statistically significant.</p> <p>Conclusion</p> <p>In our experimental setting, there seems to be minor short term spirometric effects, mainly affecting FET, from short term exposure to cooking fumes.</p

Performance and meat quality of suckling calves grazing cultivated pasture or free range in mountain.

The purpose of this study was to compare the effect of grazing on mountain (M) versus cultivated lowland pasture (C) on the performance and meat quality of suckling calves (Experiment 1 and 2). In addition, the effect of finishing on C after M on growth and meat quality was assessed (Experiment 2). Animals on C and M had on average similar live weight gain and carcass weight in the first experiment. However, the performance depended on year as gain and carcass weight was higher on C than on M in the first year and vice versa in the second year. In the second experiment the calves on M had lower gain and carcass weight than on C. Three week finishing on C after M compensated to some extent for the lower growth rate on M. Overall, the results indicate that mountain grazing may yield similar growth rates and slaughter weights as improved lowland pasture depending on year. There were only small effects of pasture type on carcass and meat quality traits like conformation, fatness, intramuscular fat and protein content, and fatty acid (FA) composition. The variation in FA composition could to a large extent be explained by difference in fatness with increase in monounsaturated and decrease in polyunsaturated FA with increasing intramuscular fat content, in turn varying between pasture type, experiment and year. There was a tendency that M led to higher proportion of C18:1n-9 and lower proportion of C18:1n-7 than C, which may be due to difference in milk and forage intake. Both pasture types resulted in meat with intramuscular fat with high nutritional value since the n-6/n-3 ratio was lo

Frivilliges erfaringer i møte med eldre personer med demens og deres pårørende ved et dagaktivitetstilbud. De betyr noe for meg – jeg betyr noe for dem. En kvalitativ intervjustudie

Det er cirka 77 000 personer med demens i Norge i dag, og demensdiagnosen er forbundet med belastning for pårørende. Det er økt fokus på dagaktivitetstilbud for personer med demens, og slike tilbud forventes lovpålagt fra 2020. Samtidig fremheves frivillighet som en av løsningene i ulike politiske føringer, både som et gunstig tiltak for eldre, men også for å møte to andre hovedutfordringer fremover: ensomhet og mangel på helsepersonell. Denne mastergraden sorterer inn under forskningsfeltet frivillighet innen dagaktivitetstilbud for personer med demens, hvor det finnes lite forskning. Masteroppgaven støtter seg til forskning fra to nærliggende felt; frivillighet med personer med demens i hjem/kommune, og frivillighet på langtidsavdeling. Oppgaven utforsker frivilliges erfaring fra et dagaktivitetstilbud, med fokus på møter med personer med demens i tidlig fase og deres pårørend

Occurrence of Cognitive and Neurological Symptoms in Norwegian Dentists

Objectives: Previous investigations have presented some evidence of late cognitive effects in dental personnel exposed to metallic mercury. We wanted to examine if Norwegian dentists have an increased prevalence of symptoms consistent with neurological and/or cognitive malfunction.Methods: The study group consisted of 406 dentists from central Norway and 217 controls from the general population, all under the age of 70. They had responded to a standardised postal questionnaire (Euroquest) inquiring about seven symptoms in regard to neurology, psychosomatics, memory, concentration, mood, sleep disturbances, and fatigue. A score was calculated for each symptom based on 4 to 15 single questions scored on a scale from 1 (seldom or never) to 4 (very often).Results: The dentists and controls had a participation rate of 57.2 % and 42.9 % respectively. The dentists reported no more cognitive symptoms than the controls, with low average symptom scores from 1.16 for neurological symptoms in males to 1.73 for fatigue in females. Corresponding figures for the controls were 1.22 and 1.77. There were a total of 1.2 % of the dentists and 1.8 % of the controls who reported having three or more of the seven symptoms "often" or more frequently.Conclusion: Norwegian dentists do not report more cognitive and neurological symptoms than controls from the general population

Hvorfor mangfold? En studie av ulike forståelser og praktiseringer av mangfold

-Med rapportens tittel Hvorfor mangfold? ønsker vi å sette fokus på hvordan bedrifter forstår og definerer mangfold i arbeidslivet, og hvordan de på ulike måter integrerer mangfoldstankegangen i sin organisasjon. Vi har valgt å se nærmere på bedriftene Posten, Telenor, Statoil, DalPro og Stormberg. Datamaterialet baserer seg hovedsakelig på en gjennomgang av bedriftenes offentlige dokumenter, samt intervjuer med ledere og HR-ansvarlige. Bedriftene representerer stor variasjon, både når det kommer til bransje, størrelse, og ikke minst deres forståelse og praktisering av mangfoldsledelse

Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment

Nordic states’ partnership choices in security and defence are more aligned than they were a decade ago. When Danish, Finnish, Norwegian and Swedish government officials now identify key security challenges and partners, and reflect on the potential for Nordic cooperation, they have the same reference points and use similar wording. Since 2014, the toolbox for Nordic defence cooperation has also solidified and different formal affiliations with NATO and the EU seem to matter less than before. Furthermore, an array of multi- and minilateral cooperation structures have emerged across and beyond the EU and NATO, expanding the possibilities for Nordic cooperation under a larger Euro-Atlantic umbrella. However, two limitations remain: First, Nordic security and defence cooperation still remains subordinate to and a supplement rather than an alternative to NATO. Second, putting Nordic response mechanisms into practice remains dependent not only on the context and issue at stake, but also on the political appetite of the individual Nordic governments to choose a Nordic solution.publishedVersio

Inflammatory effects of exposure to different stone types used in Norwegian asphalt

During the winter in Scandinavian countries, up to 90% of traffic-related particulate matter (PM) is from non-exhaust emissions sources such as asphalt wear. Measures to reduce urban PM have focused mainly on exhaust emissions, while the contribution from asphalt has received less attention. In vitro studies suggest that the composition of asphalt can affect the inflammatory potential of road dust. Using a whole-body human exposure chamber, we have explored whether different stone materials used in Norwegian asphalt impose different inflammatory reactions in plasma of healthy volunteers. Our results show no acute increases in the inflammatory markers SP-D, P- selectin, or CC16. However, quartz diorite induced an apparent increase in ICAM-1, not seen for rhomb porphyry or placebo dust (lactose). Although this did not reach statistical significance, it resembles previously observed fibrinogen-effects, and may suggest that different types of stone minerals provoke different inflammatory reactions in humans compared to placebo dust.publishedVersio