Fatigue after initiating rivaroxaban for venous thromboembolism

Background Rivaroxaban was the first new oral anticoagulant approved for treatment of venous thromboembolism (VTE). Clinical trials have shown that rivaroxaban is noninferior to conventional anticoagulation for VTE in efficacy and safety. Increased fatigue after the initiation of rivaroxaban has been observed in clinical practice, but data on this potential side effect are lacking. Objective The study aimed to evaluate development of fatigue in patients treated for VTE, comparing rivaroxaban to other anticoagulants. Methods Patients were prospectively recruited after a diagnosis of VTE. The Fatigue Questionnaire was used to determine the level of fatigue at baseline, at 3 weeks of treatment, and either at 1 month after the discontinuation of treatment if the treatment was discontinued after 3 months or at 6 months if treatment was continued beyond this time. Data was analyzed by a linear mixed model. Results A total of 126 patients were included. Mean age was 59 years; 77 (61%) were males. Fifty‐seven patients (45%) were diagnosed with deep vein thrombosis, 48 (38%) with pulmonary embolism, and 21 (17%) with both. Predicted changes in fatigue scores from baseline to the last measurement were −0.007 and −2.49 for the rivaroxaban and the other‐anticoagulants groups, respectively, neither of which were statistically significant. No difference was detected between rivaroxaban and the other‐anticoagulants group at any time point, including subgroup analysis comparing over and under 6 months of treatment duration. Conclusion In this small study, our results suggest no increase in the level of fatigue after the initiation of treatment with rivaroxaban for VTE.publishedVersio

Novel mutation-deletion in the PHOX2B gene of the patient diagnosed with Neuroblastoma, Hirschsprung's Disease, and Congenital Central Hypoventilation Syndrome (NB-HSCR-CCHS) Cluster

INTRODUCTION: Neuroblastoma (NB), Hirschsprung disease (HSCR), Congenital Central Hypoventilation Syndrome (CCHS), clinically referred as the NB-HSCR-CCHS cluster, are genetic disorders linked to mutations in the PHOX2B gene on chromosome 4p12. SPECIFIC AIM: The specific aim of this project is to define the PHOX2B gene mutations as the genomic basis for the clinical manifestations of the NB-HSCR-CCHS cluster. PATIENT: A one day old male patient presented to the Jagiellonian University Medical College (JUMC), American Children Hospital, neonatal Intensive Care Unit (ICU) due to abdominal distention, vomiting, and severe apneic episodes. With the preliminary diagnosis of the NB-HSCR-CCHS, the blood and tissue samples were acquired from the child, as well as from the child’s parents. All procedures were pursued in accordance with the Declaration of Helsinki, with the patient’s Guardian Informed Consent and the approval from the Institutional Review Board. GENETIC/GENOMIC METHODS: Karyotyping was analyzed based upon Giemsa banding. The patient’s genomic DNA was extracted from peripheral blood and amplified by polymerase chain reaction. Direct microfluidic Sanger sequencing was performed on the genomic DNA amplicons. These procedures were pursued in addition to the routine clinical examinations and tests. RESULTS: G-banding showed the normal 46 XY karyotype. However, genomic sequencing revealed a novel, heterozygous deletion (8 nucleotides: c.699–706, del8) in exon 3 of the PHOX2B gene on chromosome 4. This led to the frame-shift mutation and malfunctioning gene expression product. CONCLUSION: Herein, we report a novel PHOX2B gene mutation in the patient diagnosed with the NB-HSCR-CCHS cluster. The resulting gene expression product may be a contributor to the clinical manifestations of these genetic disorders. It adds to the library of the mutations linked to this syndrome. Consequently, we suggest that screening for the PHOX2B mutations becomes an integral part of genetic counseling, genomic sequencing of fetal circulating nucleic acids and / or genomes of circulating fetal cells prenatally, while preparing supportive therapy upon delivery, as well as on neonates' genomes of intubated infants, when breathing difficulties occur upon extubation. Further, we hypothesize that PHOX2B may be considered as a potential target for gene therapy

Seksualisert vold som strategisk våpen i krig

Seksualisert vold som strategisk våpen i krig. Utviklingen i nasjonal og internasjonal lovgivning og rettspraksis

Munchs hage på Ekely

Masteroppgaven omhandler Munchs hage på Ekely. Denne hagen er del av et større område som ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Oppgaven tar for seg det som i fredningen defineres som Atelierhagen. Det å se Munchs Ekely med utgangspunkt i hagen er et nytt perspektiv. Etter mange år med forfall har fokus ligget på bevaringen av Vinteratelieret som enkeltobjekt, fremfor miljøet som helhet. Spørsmålet denne oppgaven stiller er: Hvordan kan man i større grad implementere hagen som en del av formidlingen og bruken av Munchs Ekely i dag, og slik skape et sted som er mer i tråd med Munchs tid? I forsøket på å besvare dette spørsmålet har kunstnerhjemmet som sjanger og Munchs forhold til landskap og sted blitt belyst. Videre har en historisk analyse blitt utarbeidet. Denne sammenstilles med en kartlegging av stedet slik det fremstår i dag. Gjennom den historiske analysen, refleksjonene rundt kunstnerhjemmet og kartleggingen av stedet i dag defineres verdier på Ekely, som kan bevares, tilbakeføres og formidles for å utvikle Munchs hage på Ekely som et kunstnerhjem. Det kastes også et kritisk blikk på fredningen som en premissgiver for hagen. Fredningen angir bestemmelser og en integrert skjøtselsplan for dette området. Deler av skjøtselplanen ser ut til å være basert på summariske og mangelfulle analyser av stedet. Denne oppgaven vil derfor kaste et kritisk blikk på fredningen ut fra en grundig analyse av Munchs hage. På bakgrunn av dette kan man se det som nødvendig å revidere skjøtselplanen i fredningen, for å bedre kunne ivareta Munchs hage på Ekely. For å belyse mulige utviklinger i tråd med Munchs tid lages det avslutningsvis ulike idéskisser for den fremtidige bruken og formidlingen av hagen. Disse er ment å oppsummere aspekter og elementer som har blitt trukket frem i løpet av oppgaven, og som på ulike måter formidler Munchs tid på Ekely. Denne oppgaven kan ses som et forprosjekt til en mer helhetlig forståelse og formidling av Munchs Ekely, hvor hagen er en integrert del. Det konkluderes med at økt implementering og fokus på hagen vil bidra til et Ekely som i større grad i formidler Munchs liv og virke.M-L

Munchs hage på Ekely

Masteroppgaven omhandler Munchs hage på Ekely. Denne hagen er del av et større område som ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Oppgaven tar for seg det som i fredningen defineres som Atelierhagen. Det å se Munchs Ekely med utgangspunkt i hagen er et nytt perspektiv. Etter mange år med forfall har fokus ligget på bevaringen av Vinteratelieret som enkeltobjekt, fremfor miljøet som helhet. Spørsmålet denne oppgaven stiller er: Hvordan kan man i større grad implementere hagen som en del av formidlingen og bruken av Munchs Ekely i dag, og slik skape et sted som er mer i tråd med Munchs tid? I forsøket på å besvare dette spørsmålet har kunstnerhjemmet som sjanger og Munchs forhold til landskap og sted blitt belyst. Videre har en historisk analyse blitt utarbeidet. Denne sammenstilles med en kartlegging av stedet slik det fremstår i dag. Gjennom den historiske analysen, refleksjonene rundt kunstnerhjemmet og kartleggingen av stedet i dag defineres verdier på Ekely, som kan bevares, tilbakeføres og formidles for å utvikle Munchs hage på Ekely som et kunstnerhjem. Det kastes også et kritisk blikk på fredningen som en premissgiver for hagen. Fredningen angir bestemmelser og en integrert skjøtselsplan for dette området. Deler av skjøtselplanen ser ut til å være basert på summariske og mangelfulle analyser av stedet. Denne oppgaven vil derfor kaste et kritisk blikk på fredningen ut fra en grundig analyse av Munchs hage. På bakgrunn av dette kan man se det som nødvendig å revidere skjøtselplanen i fredningen, for å bedre kunne ivareta Munchs hage på Ekely. For å belyse mulige utviklinger i tråd med Munchs tid lages det avslutningsvis ulike idéskisser for den fremtidige bruken og formidlingen av hagen. Disse er ment å oppsummere aspekter og elementer som har blitt trukket frem i løpet av oppgaven, og som på ulike måter formidler Munchs tid på Ekely. Denne oppgaven kan ses som et forprosjekt til en mer helhetlig forståelse og formidling av Munchs Ekely, hvor hagen er en integrert del. Det konkluderes med at økt implementering og fokus på hagen vil bidra til et Ekely som i større grad i formidler Munchs liv og virke.M-L

"Med midlertidig fortøyning i Norge": Mobilitet, identitet og translokalitet blant høykvalifiserte arbeidsmigranter

Denne oppgaven er en studie av høykvalifiserte utenlandske arbeidstakere i Trondheim. Internasjonalisering og økende spesialisering i arbeidslivet er et av mange trekk ved dagens globalisering. I takt med utviklingen av transport- og kommunikasjonsteknologi har arbeidstakere blitt stadig mer mobile, og det er i dagens globale økonomi en økende kamp om høyt utdannede mennesker. Basert på høykvalifiserte arbeidsmigranters egne fortellinger vil oppgaven søke å gi en bedre forståelse av hvem de høykvalifiserte arbeidsmigrantene er, hvorfor de velger å emigrere fra sine hjemland, hvorfor de kommer til Norge og hvorfor de velger å bli eller eventuelt reise videre. Sentralt i analysen står nyere samfunnsvitenskapelige perspektiver på mobilitet og mobiliteter. Innvandring av høykvalifisert arbeidskraft er et aktuelt tema i norsk offentlig og politisk debatt. En utfordring som gjentagende tas opp i mediedebattene er hvordan norsk næringsliv skal kunne holde på den høykvalifiserte arbeidskraften de har rekruttert internasjonalt. En vanlig oppfatning er at integrering i norsk samfunn og kultur virker stabiliserende, og at det derfor må legges til rette for dette. Oppgaven viser at integrering for de høykvalifiserte arbeidsmigrantene ikke nødvendigvis er et mål i seg selv. De høykvalifiserte arbeidsmigrantene i denne studien har en kosmopolitisk orientering, hvor de er åpne for det som er nytt og annerledes, men som forholder seg til dette på sine egne premisser. Gjennom en analyse av deres historier, hvor begrepet ’narrativ plassering’ står sentralt, viser oppgaven at de høykvalifiserte arbeidsmigrantene kontinuerlig vurderer arbeidsforhold og livsbetingelser i Norge med steder de tidligere har bodd og arbeidet, samt steder de vurderer å flytte til i fremtiden. Deres tilhørighet er ikke primært knyttet til et bestemt geografisk sted, men til de translokale, sosiale og familiære nettverkene de er del av. Deres hverdagsliv påvirkes likevel av de lokale strukturene. I oppgaven analyseres enkelte sitasjoner hvor de høykvalifiserte arbeidsmigrantene finner det problematisk å være i Norge. Det vil komme frem at de opererer med en sterk distinksjon mellom ’internasjonale’ og ’lokale’ mennesker, og at deres signifikante andre er ikke ’nordmenn’ per se, men de ’lokale’, altså mennesker med en sterk lokal forankring og identitet. I møtet med de lokale, samt med de norske egalitære strukturene får de ofte ikke anerkjent sin identitet med en høy sosial status. På grunn av manglende kompetanse i norsk språk føler de seg stigmatisert og satt i bås, av lokale mennesker som plasserer dem i samme kategori som vanskeligstilte migranter som kommer til Norge. Til slutt tar oppgaven for seg hva de høykvalifiserte arbeidsmigrantene føler om tilhørighet og hvilke tanker de har om fremtiden. Det kommer frem at det som med tiden begrenser mobiliteten er knyttet til livsløpets stadier, heller enn aspekter ved den ’norske kulturen’

Kamuflering hos personer med autismespekterforstyrrelse – En systematisk litteraturgjennomgang

Bakgrunn: Mange personer med autismespekterforstyrrelser kamuflerer sine vansker, og det har blitt økt oppmerksomhet rundt fenomenet. Kamuflering er et bredt begrep som viser til bruk av ubevisste og bevisste strategier for å fremstå mer lik typisk utviklede personer. Kvinner med ASF har ofte et annerledes symptombilde, og identifiseres ofte senere enn menn med samme diagnose. Disse kjønnsforskjellene kan handle om at kvinner med ASF i større grad kamuflerer vanskene sine. Kamuflering kan forstås som en tilpasning til sosiale krav i omgivelsene. Samtidig krever det kognitive ressurser, og kan ha både positiv og negativ innvirkning på personens psykiske helse. Vår hovedproblemstilling er å bedre forstå kamuflering hos kvinner med autismespekterforstyrrelse uten psykisk utviklingshemming, sett i forhold til kamuflering hos menn med samme diagnose. Metode: Det ble foretatt et systematisk litteratursøk i henhold til PRISMA-retningslinjene i databasene Ovid PsycINFO og Web of Science. Det ble totalt identifisert 1576 artikler, hvorav 20 artikler møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i den systematiske litteraturgjennomgangen. Resultater: Det var signifikante kjønnsforskjeller i grad av kamuflering hos personer med ASF, ved at kvinner kamuflerte mer enn menn. Resultatene indikerte at kjønnsforskjeller i eksekutive funksjoner, men ikke intelligens, hadde sammenheng med kamuflering. Kvinner med ASF hadde bedre eksekutive funksjoner som var assosiert med økt bruk av kamuflering. Kamuflering så ut til å være assosiert med både positive og negative konsekvenser for menn og kvinner med ASF. En positiv konsekvens som var assosiert med kamuflering var økt følelse av tilhørighet. Økning i angst- og depresjonssymptomer, utmattelse, negativ innvirkning på identitet og sen identifisering av ASF var blant de negative konsekvensene som var assosiert med kamuflering. Konklusjon: Resultatene viser at kvinner med ASF kamuflerer mer enn menn med ASF. Disse forskjellene kan ha sammenheng med at kvinner med ASF har både høyere sosial motivasjon og høyere krav og forventinger fra miljøet. Kvinner med ASF ser ut til å ha bedre eksekutive funksjoner og høyere grad av kamuflering, sammenlignet med menn med ASF. Kamuflering ser ut til å være assosiert med færre positive og flere negative konsekvenser for kvinner med ASF, sammenlignet med menn med samme diagnose. Funnene har viktige kliniske implikasjoner ved at de kan bidra til tidligere identifisering av personer med ASF. Våre funn belyser også viktigheten av psykoedukasjon til personer med ASF som kamuflerer

Hvordan kan vi yrkesrette matematikkopplæringen på Restaurant- og matfag

Alt for mange elever, spesielt i yrkesfaglig opplæring, avbryter utdannelsen sin fordi de opplever at undervisningen ikke er relevant i forhold til det yrket de ønsker å utdanne seg til. Regjeringen har i den forbindelse satt i gang et prosjekt hvor de ønsker å få flere lærere til å gjøre undervisningen mer yrkesrettet. Dette prosjektet har regjeringen kalt FYR, som står for fellesfag, yrkesretting og relevans. Denne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt hvor vi tar utgangspunkt i FYR- prosjektets visjon, og vi har utarbeidet konkrete eksempler på hvordan lærere kan gjøre matematikkopplæringen mer relevant i forhold til elevenes yrkesvalg. Masteroppgavens problemstilling er: Hvordan kan vi yrkesrette matematikkundervisningen på Restaurant- og matfag. Vi har gjennomført fem aksjoner i skoleåret 2013-2014 hvor vi har flyttet deler av matematikken inn på verkstedet og elevene har utført reelle arbeidsoppgaver hvor de har brukt matematematikken praktisk i yrkesrelaterte oppgaver slik at matematikken blir en del av elevenes helhetlige yrkesopplæring. Vi har ingen fasitsvar på hvordan yrkesretting skal foregå, men vi viser eksempler som studenter, lærere og andre som tilrettelegger for opplæring kan ha nytte av. Våre data er samlet inn fra 4 lærere og 17 elever. Vi har brukt elevlogger og lærerlogger, egne observasjoner og referat fra møter i prosjektgruppa som datagrunnlag i vår forskning. Hvis flere elever skal gis et kompetanseløft gjennom å integrere fellesfaget som en del av elevens yrkeskunnskap, krever det en innsats fra alle instanser som legger til rette for yrkesfaglig opplæring. Erfaringene vi fikk etter at vi har gjennomført aksjonene er at det var mange momenter som påvirker i hvilken grad yrkesrettet opplæring kan gjennomføres. Å yrkesrette opplæringen opplevdes som positiv for både lærere og elever, men det øker arbeidsbelastningen for lærerne. For at opplæringen skal kunne yrkesrettes, må derfor skoleledelsen legge til rette for at lærerne får nødvendige rammebetingelser. Kunnskapsløftet stiller krav til at opplæringen skal tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Men vår erfaring er at når skriftlig eksamen skal tilpasses alle utdanningsprogrammene, kan dette medføre at lærere vegrer seg for å yrkesrette opplæringe