ECMO eller Impella ved akutt hjertesvikt - en litteraturstudie

Innledning Formålet med denne oppgaven er å systematiseres dokumentasjonsgrunnlaget for bruk av ECMO og/eller Impella ved de tre angitte presentasjonene av akutt hjertesvikt (kardiogent sjokk, postkardiotomisjokk og hjertestans). I denne oppgaven vil foreliggende litteratur vurderes for å finne om man bedre kan selektere pasienter til det pumpesystemet som vil gi størst kliniske effekt av behandlingen. Endepunktet som sammenlignes er 30-dagers mortalitet. Sekundære endepunkter er prognostiske og beskyttende faktorer for død innen 30 dager. Materiale og metode Det ble gjort et systematisk litterstursøk i MedLine og PubMed. Søket bestod av MeSH-termer (Medical subject headings) hvor det var tilgjengelig. Der MeSH-termer ikke fantes ble det søkt etter nøkkelord i tittel og sammendrag for å finne alle relevante artikler. Søket ble kjørt gjentatte ganger for å fange opp ny forskning. Siste søk ble kjørt 18.08.2020. Søket ble begrenset til voksne (19+ år) og i tidsperiode 2005 til i dag. 97 artikler ble identifisert, og 24 inkludert etter gjennomgang av sammendrag og fulltekst. Resultater Flertallet av inkluderte studier er retrospektive kohorter, og inklusjonskriterier, definisjoner og registrert datagrunnlag var svært heterogent både innad i og mellom gruppene med ulike former akutt hjertesvikt. (Skal jeg skrive noe om komplikasjoner og utfall her? Hva er egentlig relevant å sette inn i denne delen?) Konklusjon Evidensgrunnlaget for bruk av MCS ved akutt hjertesvikt er svakt, noe som reflekterer hvor vanskelig det er å gjøre gode studier hos pasienter med akutte livstruende sykdommer. Det trengs flere større RCT for å kunne konkludere anbefalt behandling med MCS ved kardiogent sjokk, postkardiotomisjokk og akutt hjertestans

Towards an Artificial Pancreas: Software Architectural Model and Implementation for Personalized Insulin Administration

Research on an Artificial Pancreas has gained its momentum and focused on the processing of clinical data for continuous insulin administration. However, the overall research is rather sketchy, fragmented and not very well coordinated. In this paper, we propose an architectural model for creating software intensive environments, which address deficiencies of current solutions for insulin infusion. A new way of defining which data should be collected and which types of computations should be performed with the data is important if we wish to come close to the functioning of a natural pancreas. An excerpt of the proposed software architecture has been deployed using Watson Analytics and performed upon a selection of data collected from sensors, individual patient’s input and persistent patient records

Apolipoprotein C-III as a Potential Modulator of the Association Between HDL-Cholesterol and Incident Coronary Heart Disease

Background: High-density lipoproteins (HDL) are structurally and metabolically heterogeneous and subclasses with differential effects on coronary heart disease (CHD) might exist. Apolipoprotein (apo) C-III, a small proinflammatory protein that resides on the surface of lipoproteins, enhances the atherogenicity of VLDL and LDL particles, but little is known about the role apoC-III on HDL. We investigated whether the presence or absence of apoC-III differentiates HDL into subtypes with nonprotective or protective associations with risk of future CHD. Methods and Results: High-density lipoprotein cholesterol (HDL-C) levels were measured in plasma separated according to apoC-III (by immunoaffinity chromatography) in two prospective case-control studies nested within the Nurses’ Health and the Health Professionals Follow-Up Studies. Baseline was in 1990 and 1994, and 634 incident CHD cases were documented through 10 to 14 years of follow-up. The relative risk of CHD per each standard deviation of total HDL-C was 0.78 (95% confidence intervals, 0.63–0.96). The HDL-C subtypes were differentially associated with risk of CHD, HDL-C without apoC-III inversely and HDL-C with apoC-III directly (P=0.02 for a difference between the HDL types). The relative risk per standard deviation of HDL-C without apoC-III was 0.66 (0.53 to 0.93) and 1.18 (1.03 to 1.34) for HDL-C with apoC-III. HDL-C with apoC-III comprised ∼13% of the total HDL-C. Adjustment for triglycerides and apoB attenuated the risks; however, the two HDL-C subgroups remained differentially associated with risk of CHD (P=0.05). Conclusion: Separating HDL-C according to apoC-III identified two types of HDL with opposing associations with risk of CHD. The proatherogenic effects of apoC-III, as a component of VLDL and LDL, may extend to HDL. (J Am Heart Assoc. 2012;1:jah3-e000232 doi: 10.1161/JAHA.111.000232.

EN OSTEMAD TIL ALT: En undersøgelse af hvordan ostemaden fremtræder i forskellige praksisser

Artiklen undersøger, hvordan ostemaden optræder i 24 tilfældigt udvalgte dagbøger fra Nationalmuseets Etnografiske Undersøgelsers dagbogsindsamling i 1992. Ostemaden analyseres som multipel, idet den gøres på mange forskellige måder, ligesom den knyttes til skiftende, forskellige og til tider sameksisterende affekter, der bor i eller praktiseres gennem osten. Dette undersøges gennem to analytiske nedslag; 1) skæreostens kulturhistorie i Danmark fra de første andelsmejerier til supermarkedernes kølediske, og 2) ostemadens optræden i dagbogsmaterialet og vores eget hverdagsliv. Pointen er, at ostemaden på trods af en stadigt mere standardiseret osteproduktion ikke er entydig, idet den gøres på mange måder. Ostemaden skal forstås som en multipel materialitet, der værdisættes efter, hvilken praksis den gøres i.Artiklen undersøger, hvordan ostemaden optræder i 24 tilfældigt udvalgte dagbøger fra Nationalmuseets Etnografiske Undersøgelsers dagbogsindsamling i 1992. Ostemaden analyseres som multipel, idet den gøres på mange forskellige måder, ligesom den knyttes til skiftende, forskellige og til tider sameksisterende affekter, der bor i eller praktiseres gennem osten. Dette undersøges gennem to analytiske nedslag; 1) skæreostens kulturhistorie i Danmark fra de første andelsmejerier til supermarkedernes kølediske, og 2) ostemadens optræden i dagbogsmaterialet og vores eget hverdagsliv. Pointen er, at ostemaden på trods af en stadigt mere standardiseret osteproduktion ikke er entydig, idet den gøres på mange måder. Ostemaden skal forstås som en multipel materialitet, der værdisættes efter, hvilken praksis den gøres i

Kampen om dagligvarekundene

Det er stor konkurranse blant norske dagligvarekjeder, og Norge er et av de landene i Europa med høyest butikktetthet. Likevel er nordmenn generelt ikke særlig lojale, på bakgrunn av dette har vi valgt å undersøke hvilke underdimensjoner ved et kundelojalitetsprogram som kan føre til tilfredshet og økt lojalitet i dagligvarebransjen. I denne oppgaven ønsker vi altså å se om dagligvarekunder er mer lojale når dimensjoner ved et kundelojalitetsprogram gir dem en tilfredsstillende verdi. Vår problemstilling er; Hva er effekten av dimensjonene sosiale fordeler, kundeverdi og spesialbehandling ved kundelojalitetsprogram på kundenes overordnede tilfredshet og lojalitet til norsk dagligvarehandel? I teoridelen har vi valgt å fokusere på teori som omhandler begrepene tilfredshet og lojalitet, vi ser på hva som egentlig ligger i de to begrepene, samt forholdet mellom dem. Videre ser vi om det finnes andre variabler som er med på å påvirke forholdet mellom disse to begrepene. Da tilfredshet og lojalitet er to komplekse begrep, valgte vi å begrense teorien til det vi følte var relevant for vår oppgave. Helt til slutt vil vi definere og gå dypere inn i hva som ligger i de ulike begrepene i forskningsmodellen vår. Etter teoridelen kommer et kapittel som tar for seg forskningsmodellen og hypotesene vi har utarbeidet. I metodekapittelet har vi valgt å bruke kvantitativ metode med et deskriptivt design. Vi gjennomførte en nettbasert spørreundersøkelse som vi sendte ut på sosiale medier(Facebook) som resulterte i totalt 631 respondenter. Spørreundersøkelsen er basert på tidligere studier. Videre i analysekapittelet har vi tatt for oss blant annet krysstabeller og regresjonsanalyser. Konklusjonen vår er at underdimensjonene sosiale fordeler, kundeverdi og spesialbehandling ved et kundelojalitetsprogram har en positiv innvirkning på tilfredshet blant dagligvarekunder. Men vi kunne ikke se at tilfredshet hadde noen medierende effekt til lojalitet, derimot kunne vi se at begrepene tilfredshet og lojalitet for seg selv korrelerte høyt med hverandre