Linjebussens vekst og fall i den voksende byen

Den voksende byen med økende antall innbyggere og økende areal, stiller de linjestyrte bybussene overfor økende utfordringer. Spredning av innbyggere og reisemål gjør det krevende å få til et tilfredsstillende tilbud av linjebusser innenfor rimelig gangavstander og med tilstrekkelig frekvens. Antall avganger i ulike deler av linjenettet gir et bilde på busstilbudets kvalitet. Men antall avganger sier bare noe om tidsfaktoren, og lite om tilbudets geografiske kvalitet: Hvor stor del av linjenettet er det mulig å nå med direktebuss når antall avganger er begrenset? For å få begrep om linjebussenes geografiske kvalitet, er begrepet nettdekning tatt i bruk. Begrepet nettdekning forteller hvor stor del av det samlete linjenettet det er mulig å nå med direkte bussforbindelse til/fra et gitt sted i linjenettet. Nettdekningen er gitt ved et matematisk uttrykk der stedets direkte busslinjer er beregnet som %-andel av det samlete linjenettet. Nettdekningens karakter og utvikling er belyst gjennom en undersøkelse av byveksten i byområdet Stavanger – Sandnes. Undersøkelsen dekker tidsrommet 1920 – 2000 i 20-års intervaller fra de første linjebussene ble etablert i byområdet. Året 2010 er også tatt med for å fange opp viktige endringer som ble gjennomført like etter tusenårsskiftet. Utviklingen av linjenettet er sammenholdt med utviklingen av tettbygd areal i de tilhørende tidsintervallene. Utviklingen viser at det er en nær sammenheng mellom linjenett og tettbygd areal: Der det kommer tettbygde arealer, kommer det også busslinjer. Etter en etableringsfase 1920 - 40 med sterk utvikling av linjenett og økende arealvekst, kommer en konsolideringsfase 1940 – 60. Perioden preges av moderat vekst i areal, en viss nedgang i nettdekning, og noe vekst i frekvenser. Den følgende perioden 1960 – 80 gir høy vekst i tettbygd areal. Dette medfører høy vekst i antall busslinjer, mens nettdekning fortsetter å falle og nå faller også frekvensene. Mens flere linjer hadde opptil 6 avganger pr time i 1960, har et økende antall linjer frekvens på 1 - 2 avganger i timen i 1980. De reisende står med et svakere busstilbud. I perioden 1980 – 2000 innledes en ny retning i utviklingen av byens busstilbud. Et flertall av busselskaper slår seg sammen, og en mer helhetlig planlegging av busstilbudet settes i gang. Antall busslinjer stabiliserer seg rundt 40, fallet i nettdekning bremses opp, og flere linjer får frekvenser opptil 4 avganger i timen. Parallelt bremser veksten i tettbygd areal opp, som følge av byfornyelse med øket tetthet i utnyttelsen av bebygde arealer. I perioden mellom 2000 og 2010 inntrer en ny giv i utviklingen av busstilbudet. For første gang viser nettdekningen positive utviklingstrekk: Antall linjelenker med høy nettdekning øker, mens lenker med svært lav nettdekning minker. Antall busslinjer faller, og en økende andel av linjene får høyere frekvens. I 2010 har tett opp mot 50% av linjenettet frekvens på 4 avganger pr time eller mer. Komfort for de bussreisende vektlegges mer, både i bussene og på holdeplassene, og innføring av lavgulvbusser bedrer tilgjengeligheten. Utvikling av kvaliteten i busstilbudet har fortsatt også etter 2010. Særlig gjelder dette innføring av digitale tjenester, med digital billettering, ruteinformasjon og sanntids-informasjon på mobil. I tillegg har et stort antall holdeplasser med høyt besøk fått sanntidsinformasjon. Og på bussene er det innført annonsering av neste holdeplass via skjerm og høyttaler Den videre utviklingen av busstilbudet, må søke å skape bedre nettdekning i nettet som helhet, og økte frekvenser på hovedlinjene. Det siste er en oppgave for bussplanleggingen, men også for kommunenes planleggere og politikere som styrer byens tetthet og lokalisering av viktige reisemål i samarbeid med utbyggere. I tillegg er det nødvendig at bussene bedrer sin punktlighet og påregnelige reisetid. En altfor stor andel av linjebussene er pr. i dag prisgitt biltrafikkens kødannelser. Dette gjelder særlig på hovedveinettet, og selvsagt særlig i rushtid. Et sett av virkemidler er nødvendig for å få dette til: • Etablering av reserverte bussgater (med tillatt kjøring til eiendommer) • Busslinjer i lokalgater sentralt gjennom konsentrerte bolig-, arbeids- og butikkområder • Reservert bussfelt i hovedgater der dette er mulig • Begrensing av biltrafikk i hovedgater uten mulighet for bussfelt. Som en overordnet visjon, er det nødvendig å rendyrke Flemming Larsens ord om byveksten som perler på en snor, slik som vist i fig. 13 og fig. 14

The impact of different ale brewer’s yeast strains on the proteome of immature beer

BACKGROUND: It is well known that brewer’s yeast affects the taste and aroma of beer. However, the influence of brewer’s yeast on the protein composition of beer is currently unknown. In this study, changes of the proteome of immature beer, i.e. beer that has not been matured after fermentation, by ale brewer’s yeast strains with different abilities to degrade fermentable sugars were investigated. RESULTS: Beers were fermented from standard hopped wort (13° Plato) using two ale brewer’s yeast (Saccharomyces cerevisiae) strains with different attenuation degrees. Both immature beers had the same alcohol and protein concentrations. Immature beer and unfermented wort proteins were analysed by 2-DE and compared in order to determine protein changes arising from fermentation. Distinct protein spots in the beer and wort proteomes were identified using Matrix-assisted laser desorption-ionization time-of-flight mass spectrometry (MALDI-TOF-MS) and MS/MS and revealed common beer proteins, such as lipid transfer proteins (LTP1 and LTP2), protein Z and amylase-protease inhibitors. During fermentation, two protein spots, corresponding to LTP2, disappeared, while three protein spots were exclusively found in beer. These three proteins, all derived from yeast, were identified as cell wall associated proteins, that is Exg1 (an exo-β-1,3-glucanase), Bgl2 (an endo-β-1,2-glucanase), and Uth1 (a cell wall biogenesis protein). CONCLUSION: Yeast strain dependent changes in the immature beer proteome were identified, i.e. Bgl2 was present in beer brewed with KVL011, while lacking in WLP001 beer

Drømmen om nye tenner

Source at https://www.tannlegetidende.no/journal/2021/3/m-838/Dr%C3%B8mmen_om_nye_tenner.Tannlegene vært opptatt av muligheten for å få dannet nye tenner lenge. Det har ført til et nøye studium av den embryonale tann- dannelsen for å kunne kopiere den eksperimentelt. Forskningen har imidlertid bare i liten grad kunnet anvende sine eksperimen- telle oppsett på mennesker, men har benyttet seg av dyr som mus, rotter, minigriser og hunder, enkelte ganger i kombinasjon med in vitro oppdyrking av bestemte celler. Med utgangspunkt i stamcel- ler både fra tannrelatert vev eller fra fettvev og benmarg, har man kunnet få utviklet nytt pulpavev eller rothinne med cement og fi- bre. På mus har man også fått en helt ny tannkim til å utvikle seg ved å transplantere de relevante cellene til en tom sokkel. Detalj- kunnskapen om rollen til celler og signalstoffer ved tanndannelse har økt betydelig gjennom de siste årene, men det er vanskelig å se at mulighetene for å utvikle nye humane tenner er kommet nærmere. Kanskje kan det ligge en viss gevinst i regenerasjon av pulpa og periodontalt vev.The dental community has for a long time been fascinated by the thought of growing a third set of teeth. This has increased re - search interest in the processes of embryonal development of teeth for experimental copying. However, research of this kind cannot be performed on humans for medical and ethical reasons. The researchers have used animals such as mice, rats, minipigs, dogs etc., sometimes in combination with in vitro cultivation of cell populations containing stem cells. With stem cells from different lo- cations, pulp tissue and periodontal tissues such as cement and fib- ers have been developed. In mice, whole tooth germs could be grown after transplanting the relevant cells to an empty socket. On the basis of the research reports cited here it is difficult to see that the possibilities of developing new human teeth are bet - ter than before the stem cell revolution, although there might be a clinical gain in the techniques for regeneration of pulpal and periodontal tissues

The role of insomnia in the treatment of chronic fatigue

AbstractBackgroundThe definition of Chronic Fatigue Syndrome (CFS) overlaps with definitions of insomnia, but there is limited knowledge about the role of insomnia in the treatment of chronic fatigue.AimsTo test if improvement of insomnia during treatment of chronic fatigue was associated with improved outcomes on 1) fatigue and 2) cortisol recovery span during a standardized stress exposure.MethodsPatients (n=122) with chronic fatigue received a 3.5-week inpatient return-to-work rehabilitation program based on Acceptance and Commitment Therapy, and had been on paid sick leave>8weeks due their condition. A physician and a psychologist examined the patients, assessed medication use, and SCID-I diagnoses. Patients completed self-report questionnaires measuring fatigue, pain, depression, anxiety, and insomnia before and after treatment. A subgroup (n=25) also completed the Trier Social Stress Test for Groups (TSST-G) before and after treatment. Seven cortisol samples were collected during each test and cortisol spans for the TSST-G were calculated.ResultsA hierarchical regression analysis in nine steps showed that insomnia improvement predicted improvement in fatigue, independently of age, gender, improvement in pain intensity, depression and anxiety. A second hierarchical regression analysis showed that improvement in insomnia significantly predicted the cortisol recovery span after the TSST-G independently of improvement in fatigue.ConclusionImprovement in insomnia severity had a significant impact on both improvement in fatigue and the ability to recover from a stressful situation. Insomnia severity may be a maintaining factor in chronic fatigue and specifically targeting this in treatment could increase treatment response

The Relationship Between Improvement in Insomnia Severity and Long-Term Outcomes in the Treatment of Chronic Fatigue

Background: The current treatments of choice for patients with chronic fatigue are moderately effective. One way to advance treatments is identifying process variables associated with good treatment outcomes. There is little knowledge regarding a possible association between insomnia and long-term outcomes in the treatment of chronic fatigue.Aims: Testing whether (1) improvement in insomnia is associated with improvement in levels of fatigue at 1-year follow-up, and (2) if such a relationship remains when controlling for improvement in levels of anxiety and depression, and pain in patients with chronic fatigue.Methods: Patients having been on sick leave 8 weeks or more due to chronic fatigue were referred to a return-to-work program. They received an intensive 3.5-week inpatient treatment program based on acceptance and commitment therapy (ACT). Before treatment and at 1-year follow-up the patients completed questionnaires assessing levels of insomnia severity, pain, anxiety and depression, and fatigue.Results: A regression analysis found that changes in insomnia-severity were associated with changes in fatigue-levels at 1-year follow-up. When changes in levels of anxiety and depression were entered in the regression analysis, anxiety and depression was significantly associated with levels of fatigue but insomnia was not. The association between anxiety and depression and fatigue was at a trend level when pain was entered into the model.Conclusion: Long-term improvement in insomnia severity was significantly associated with long-term improvement in chronic fatigue, but not independently of long-term improvement in anxiety and depression, and pain.Trial Registration:https://clinicaltrials.gov/, identifier NCT01568970